min snille søster sliter med å bli gravid

[kjapttrygtogbilliigKIWIKIWI]

og jeg er nå gravid med barn nummer 2. hun skal ha første prøverørsforsøk i vår og er veldig negativ med tanke på om dette kommer til å gå bra(hvertfall utad). det jeg lurer på er om noen har noen tanker eller tips eller erfaringer på hvordan jeg skal takle dette. jeg ønsker for alt i verden at også hun skal oppleve å bli gravid. og når jeg er gravid og blir det så lett så har jeg på en måte litt dårlig samvittighet for dette. hun er VELDIG flink å være glad for at jeg venter barn og at hun skal bli tante. hun spør masse om svangerskapet og jeg svarer villig vekk, men så tenker jeg av og til om jeg egentlig burde roe ned alt dette snakke om graviditet etc med henne? hun SIER at hun mener det når hun sier at hun syns det er helt ok å snakke om det, og at hun gjør det fordi hun vil. men jeg er usikker. kanskje jeg ikke burde blitt så revet med og heller prøve å snakke om andre ting? hun ønsker nok ikke å framstå som bitter og sånn, jeg håper bare at dette er oppriktig fra hennes side...

og så er hun så negativ til prøverørsforsøket de skal gjennom. de har prøvd å 3 år å bli gravide. jeg skjønner at det ikke er lett å tenke positivt. men bør jeg oppmuntre? eller er det bedre at hun er "realistisk" og negativ for heller å få en positiv overraskelse? det jeg tenker at hun gjerne innerst inne tror det kommer til å gå bra, eller så hadde hun gjerne ikke gått gjennom dette forsøket? og at hun vil bli skuffa uansett? og at det derfor bare er bra å oppmuntre? jeg veit ikke. trenger litt tanker fra dere som sliter selv. "spiller" dere mye når dere snakker med andre som er gravide? spiller glade og interesserte på deres vegner selv om dere er drittlei den typen prat og nyheter? vi har jo i utgangspunktet et åpent og nært forhold men dette tema er så sårt.

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Ja, jeg lyver!

 

Fikk mensen etter 3. mislykka prøverørforsøk i går, men da jeg snakket med ei venninne på tlf. senere på kvelden (hun vet ikke at vi sliter) og hun forteller at de venter nr. 2 så løy jeg så det rant av meg. Gratuleret og pratet i vei om tidspunkt for UL og gudene vet hva Men så er hun "bare" ei venninne, det blir kanskje annerledes med en søster?

 

Blir min søster gravid vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg, da kommer jeg til å gå rett i kjeller'n. Barnløshet er helvete på jord!

 

Hilsen

[jåsjenta]

Har selv slitt i 2,5 år med å bli gravid, og nå har søstern min blitt gravid.

Er jo selvfølgelig kjempeglad på hennes vegner, og er kjempeglad for å bli tante, men det er fryktelig vondt!

 

Og JA...jeg lyver så det renner av meg...hehe

 

Ser selv etter så lang tid, at håpet for å bli gravid blir mindre og mindre for hver gang mensen kommer... Men det forsvinner aldri. Det tror jeg gjelder søsteren din og. Tror og jeg har kommet til å ha samme forventninger som søstern din før prøverør, men det er for at skuffelsen ikke skal bli altfor stor.

Og man sitter jo gjerne med tanken "hvorfor nå når det ikke har skjedd på x- antall år.."

 

Men det er nå bare mine synspunkter:))

 

[Nytt for meg!]

Det er jo så doble tanker som skjer inni oss, og det samme kan gjelde for søsteren din.

Selv har det blitt sånn nå at i vennegjengen vår så er ALLE gravide samtidig! bortsett fra meg. Det er sårt, veldig sårt, særlig fordi vi tidligere har snakket mye om at det må være moro å gå gravide sammen og få unger omtrent samtidig. plutselig har jeg blitt forbikjørt og drømmen ble sann for alle de andre. Praten går naturligvis rundt dette temaet, og det er slitsomt.

 

Likevel så er jeg glad på deres vegne. Jeg har opplevd å være gravid (da gikk det galt) så jeg skjønner gleden over å bære på en liten reke. Heldigvis har jeg fått forklare dette med de doble følelsene for en av venninnene mine, og det var fint å få bekreftelse fra henne på at det er helt greit å kjenne seg glad på andres vegne SAMTIDIG som man er sår inni seg. Det fikk meg til å slappe litt mer av når vi henger sammen, selv om noe av det som fortsatt stresser meg er at de andre sikkert føler at de må passe seg for hva de sier fordi jeg kanskje blir lei meg. Puh, kompliserte greier dette her!

 

Og til slutt: det er utrolig digg å snakke om andre ting enn baby!

Lykke til.