Sambo tyr til vold, bør jeg flytte?

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg er gravid, 4 uker til termin. Sambo og jeg har lenge hatt småkrangler om alt og ingenting og han har en tendens til å bli sinna. Jeg er mer den som provoserer og vet jo at det ikke er lurt, men jeg er nødt til å få si fra hva jeg mener. Vi har kjøpt leilighet sammen, han er herfra, jeg er fra en annen by 20 mil unna. Han har sin familie her, jeg har min litt spredd. I går ristet han meg, skrek til meg, kom med masse usaklige ting og sa at han ville banka meg siden jeg provoserte han så. Han klapset meg også på hodet og jeg ble redd. Skulle ønske jeg kunne si at dette var første gangen, men han har gjort et par liknende ting før og. I høst og for ca 1 år siden. Jeg blir redd fro både meg selv og bebisen i magen og jeg MÅ finne en løsning. Når han blir sint, står han helt oppi ansiktet mitt og skriker og kaller meg opp og i tillegg tyr han da til vold til tider. Han sier at han ikke vet åssen han ellers skal få meg til å holde kjeft.

Jeg vet at jeg ikke er perfekt selv, men mener at jeg ikke fortjener det her.

 

Problemer er at vi eier en leilighet, jeg har fast jobb her på stedet og jeg aner ikke hvor jeg skal dra!

 

 

[Anonym bruker]

heisann. du må komme deg bort fra han fortere en f...

har selv bodd med en sånnen psykopat, det blir bare verre, du kan dra til legevakta og si at han bruker vold mot deg, får hjelp derfra.

kan også søke hjelp på krisesenter. du kan annmelde han da kan han få opptil 3 års fengsel.

du må tenke på den lille i magen nå, kanskje han rister den også når den er født, å da kan det være forseint.

du skal jo snart ut i permisjon men kan sikkert få sykemld til den begynner

kan kanskje flytte til familien? men kom deg vekk mens du kan.

leiligheten kan jo selges viss dere ikke blir enige om noe.

lykke til. kan jo godt fortelle hvordan det går me dere.

[mememe]

flytt!

har vært i samme situasjon selv, og jeg reiste flere ganger..

siste gangen var det bare nok! og jeg flytta nesten uten å tenke meg om og ikke minst utenom å snu!

 

Det er rett og slett ikke verdt det! DU er rett og slett ikke verdt det..

[Singelmamma og banden]

Slenger meg på og sier flytt fortere enn f!!!!! Og gå til legevakta eller et krisesenter, anmeld han gjerne, for da må han ha samvær under tilsyn. Tenk om han rister ungen fordi ungen ikke "holder kjeft" og han blir sinna! Et lite barn kan dø av slikt....

[mor til en ny i juni]

flytt så fort du kan.. Synes du det er sunt at barnet ditt skal vokse opp i ett slikt miljø??

Barnet vil bli preget av farens vold, så flytt så fort du kan.. Jeg hadde ikke turt å utsatt meg å mine barn for noe sånt.. Enn om han dreper barnet.. Skal ikke mye til når barnet er så lite.. Reis hjem til familien din, å bo der en stund.. I hvertfall til du finner noe nytt.. Ikke reis tilbake til han i hvertfall, å vil han ha samvær med barnet, så be om samvær under tilsyn..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Nå blir jeg upopulær her...

 

Jeg har også hatt det slik som deg, og etter mange mange diskusjoner og atter krangler fikk jeg samboeren min til å innse at han faktisk hadde et problem. Som jeg sa: "Jeg kan provosere, men jeg kaller deg ALDRI noe stygt (idiot er lov når man er virkelig sint i mitt vokabular), og jeg slår ikke! Hvorfor må du??" Han kunne gått, kommet tilbake når han hadde roet seg etc... Etter nå 6mnd intens jobbing er faktisk alt utrolig mye bedre! Han har skreket til meg på tlf en gang på 4mnd (idag faktisk.Frustrert over Aetats inkompetens på så og si alle områder) men det var ikke rettet mot meg som det pleide. Ingen sårende ord, ingen beskyldninger, og sist men ikke minst ikke mer vold. Klart man går en stund å venter på at det skal skje igjen, og tilbakefall får nok til og med den beste(det gjelder jo uansett uvane man prøver å få bort) Kan bare di at for oss nå, etter at han (og vi) har jobbet med dette problemer har fått det faktistk ikke bare mye bedre, men veldig bra. Og han vet også at skjer det en gang til så får han ALDRI se hverken meg eller ungene sine igjen.

Men HUSK ikke alle kan eller vil inrømme at det er de som må forandre seg, og noen er veldig gode skuespillere. Dessverre... Samboeren min har nå faktisk ikke lært anderledes, menn tar etter fedrene sine, og når de ikke har noen andre å lære av, enn de som gjør feil, så må de få en sjanse til å lære riktig.

 

Vil forresten bare informere om at Krisesenterene har meldeplikt til barnevernet dersom du skulle velge å reise dit, og finner ut du vil gi forholdet en ny sjanse. Ny regel fra ifjor sommer. Så om du trenger tid til å tenke deg om, noe du bør, er det mye bedre å ta en ferie hjem til mor eller til ei venninne... Bor du på sørlandet så er det alltid plass hos meg:)

[motorrypa]

JA DU BØR FLYTTE. ikke vær i tvil en gang. hvordan tror du en liten unge vil oppfatte det å være vitne til at pappa holder på som en gal. jeg har vært i et forhold hvor både fysisk og psykisk terrorr var daglig. jeg lot det gå altfor langt å sitter i dag med permanent skade i nakke å rygg å holder fortvilt på med å få skadeerstatning på syvende året. så kom deg vekk mens du ennå har helsa og vettet i behold.

tenk på deg sjøl og ikke minst lillingen i magen. babyen har bare deg.

å jeg kan ikke tenke meg at samboeren din er så fantastisk på alle andre områder at det er verdt å leve i et helvete hvor du aldri vet når det smeller.

 

å gå gjennom et svangerskap alene er ikke det verste du kan gjøre.

jobb finnes det andre plasser og leiligheten er bare en materialistisk ting som i det store løp faktisk ikke betyr noe. selg.

 

 

klem

[Anonym bruker]

Masse oppdateringer:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/8501526

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Flytt ut!! Nå!!

Han jeg var sammen med var sjelden voldelig i edru tilstand, men han var mer psykisk nedrakkende. han ga meg aldri komplimenter og når han var full var han ordentlig stygg med meg psykisk. ble nedbrutt av dette og sliter enda med at jeg tenker veldig negativt om meg selv og ting jeg gjør og at det ikke var hans skyld,men min for at jeg kanskje var for kvass når jeg ble sint ol. Men når han var full ble han hardhendt og kunne si ting som :"kan du få den feite rævva di ut herfra!!" og kunne true meg med å drepe meg. han kunne også dra familien min inn i dette å si at de ikke var glad i meg og at dn enste jeg hadde var han. han slo og sparket og dagen etterpå unnskyldte han seg. og jeg tilga fordi jeg "visste" at det var jeg som hadde tirret han opp til det. jeg var ikke noen engel med han, så jeg skal ikke rosemale meg selv,men han hadde ingen rett til å bli så hardhendt, spesielt fordi han er mye sterkere enn meg og fordi jeg ikke var så ille at han hadde noen grunn til dette. Nå har han truffet en ny en, og selv om jeg elsker han enda, må jeg være ærlig å si at jeg er glad for at jeg kom meg bort fra han og den personen jeg synes mest synd på er faktisk henne.

 

Det lyser respekt av dere som kom dere unna frivillig og som klarte å få satt foten ned. Lykke til alle sammen!!

[Anonym bruker]

Det finnes bare en ting å si...

 

FLYTT SNAREST !!!

 

Tenk på deg selv og barnet. Jeg har vært der, og jeg vet det er vanskelig, men allt er bedre enn det du opplever nå.

[Anonym bruker]

Smart av Linn Amalie å svare slikt! Hva med sønnen din? han har jo sett at du har slått og klora den nye faren til ungen du bærer? Men det er kanskje ikke det samme å vokse opp med en voldig mor? Eller??