April: Kan eg få noen reaksjoner på dette

[solstjernen - seksbarns mor]

Som noen av dere har fått med dere har eg gutten min med min ungdomskjærlighet.... me fikk han da me begge var 17år og ting gikk jo ikke som det skulle. Men far til gutten min har heller aldrig tatt seg skikkelig sammen og tatt sitt ansvar.

 

Han kan gjøre en god innsats i noen måneder og så blir han borte i 3-4 mnd. Slik har det pågått i 9 år.

 

 

Så poenget....

Min bestevenninne skal plutselig begynne å snakke så mye med han og har vore litt oppom på besøk hos han. Bare i 10-15 min som hu seie for det er noe han må hjelpe henne med.

Eg klarer ikke å la være å reagere på at hun skal gjøre seg til venn med han.

 

Eg må snakke med han noen ganger eg og, men gjør det ikke mer enn eg er nødt til om dere skjønner. Innerst inne klarer eg aldrig å tilgi han for hva han har latt sønnen sin gå gjennom i alle desse årene. Hadde han bare såra meg så hadde eg klart å heva meg over det.

 

Venninne mi liker ikke å ha uvenner som hu seie, alle fortjene et sjagse når dei har dumma seg ut. Jo jo... eg har gitt xen min på tusen av sjangser.

 

Eg syns at venninne mi nå svikter meg stort. Går til fienden liksom.

 

 

Så skal hu feire bursdagen sin i en bar som han har bygd i 2.etasje. Ja i en bolig som skal brukes til å ha barn. En kjempe bar der det er plass til hundrevis av folk.

Eg har vore i mot den baren fra da eg fikk høre om den, en gjør ikke om boligen sin til en partybule når en skal ha samvær med barn der.

Gutten min har nesten ikke sett far sin etter at den baren kom opp i høst.... så til slutt sa guttungen til faren at han ikke skulle vinke til han når han kjørte forbi, ikke ringe og ikke spør om han ville komme til han mer. For han ville ikke til faren mer....

 

Det gikk 3,5 mnd før dei to snakket sammen igjen - dei ordna opp litt og den siste mnd nå har dei hatt et ok samvær.

 

Men eg kan ikke gå på en fest som skal arrangeres i den baren som eg er i mot. Gutten min syns ikke det er kjekt med den heller for selv om faren ikke er der å feste så er det alltid andre der. Aldrig fred å få.

 

Eg kan ikke dolke gutten min i ryggen for bestevenninna mi vel?

Men dette vil hu ikke forstå.... driiiiiiiiiiiiit sur og tar helt av igjen. Ikke første gang me krangler om dette nei.... Så nå ser det ut til at hu velger å ha han som venn enn å fortsette vårt vennskap.

[Expat]

Ojda. Noe komplisert, vet ikke hva jeg skal si. Bor dere på et lite sted? Ville ikke gått på den festen, for barnets del. Venninna di liker ikke å ha uvenner, sier hun, men gjør hun seg selv til din uvenn nå? Eller vet hun ikke hva hun steller i stand?

 

Du har en (snart) toåring også, ikke sant? I et nytt funksjonerende forhold?

Hva sier din evt nye samboer om situasjonen da?

[solstjernen - seksbarns mor]

Ja me bor i ei lita bygd uttafor Haugesund. Er kanskje ikke fult så lita som den var før men det er omkring 5500 innbyggere i hele komunen... men me kan kanskje dele det på 3 elle r4 for å få så mange som me er her som eg bor.

 

Eg har to barn med min nåværende mann. Minste jenta blir 2 år nå ja.

Han liker ikke min x, i begynnelsen så gav han xen min en mulighet til å bli kjent med han før han ... ja dømte han. Han likte han litt til å begynne med, men etterhver såg han hvordan han var.

Og dei siste 7 åra har xen min vist at han ikke alltid bryr seg om sønn sin nei - og det klarer ikke min man å forstå. Så dei er ikke venner.

 

Han syns heller ikke at venninne mi respekterer meg i dette. Virker som om hu gjør det bare for å provosere meg.... begynner å lure på om det er det hun gjør.

[Expat]

Det høres ut som hun gjør det bare på gjørs ja. Det høres også ut som du er vokst fra hele den gjengen, de virker veldig umodne, egentlig! Litt leit når det er et lite sted, det blir fort klikkete. Fint at mannen din er en fornuftig fyr og pappa til alle tre og støttende til deg! Lykke til!

[Solstråle*]

Enkelte mannfolk blir bare aldrig voksen....

Bare så synd at det skal gå utover barnet!!

 

Hadde blitt kjempeskuffet om min bestevenninne hadde blitt god venn med en som hadde oppført seg sånn som din x har gjort mot deg og sønnen din. Tviler på at jeg ville gått på festen heller. Men du må ikke føle at du dolker gutten din i ryggen fordi om du går. Baren er der om du går på festen eller ikke....

 

Hvis bestevenninnen min skulle hatt en bursdagsfest, hadde hun ikke hatt den der mot min vilje, hvis det var så viktig for meg at jeg ikke ville kommet....

Mulig du burde revurdere vennskapet deres. Gjør hun det på rein faenskap er hun jo ikke noe å ha til bestevenninne hvertfall...

Kanskje dere skulle tatt en lang prat, kanskje hun ikke ser problemet og synes du overreagerer? Er hun klar over hvordan tingene henger sammen og hva du tenker??

 

Uansett hva du gjør, ønsker jeg deg lykke til:-)

 

[**synne**]

Hmm... Det der er ikke lett, altså!! Jeg ville nok ikke gått. Av prinsipp. Og hun burde skjønne at du ikke vil. Men ville egentlig revurdert hvor viktigt dette vennskapet er.. For hun høres ikke ut som en jeg ville kalt bestevenninda mi, akkurat.. :s Håper du finner ut av det!!

[solstjernen - seksbarns mor]

Takk for svar dere...

Ja eg har funne ut at eg trenger ikke venner som det, hun har prøvd å sende meg meldinger over msn men eg har ikke svart hu.

Syns hu burde komme med en veldig god unnskylnign... etter dette er det på tide å beklage sin oppførsel syns eg.