Gå til innhold

Hva hadde dere gjort?? HJELP! Veeeldig langt...


Anbefalte innlegg

Jeg og min mann har 3 barn, og vært sammen i en del år. Etter at vi fikk unger har jeg sett en helt annen side av mannen min enn det jeg så da jeg giftet meg med han. Han eier ikke tålmodighet med unga, kjefter og smeller titt og ofte, bruker trusler og er ganske hardhent når han tar tak i dem(ikke den minste da). Økonomisk sliter vi også.. Jeg har lyst til å kjøpe meg leilighet, orker ikke å ha enebolig med alt arbeid som hører med, han nekter å bo i leilighet..... Vi bor temmelig usentralt til i dag.. Hvis vi selger og går fra hverandre vil jeg få en egenkapital på 300.000 kroner. Vet ikke om jeg får lån da jeg kun vil få overgangsstønad, ekstra barnetrygd, bidrag, bostøtte, stønad til barnetilsyn. Tilsammen utgjør dette ca.20.380 pluss at jeg da kan få meg en utdannelse betalt av trygdekontoret. Dit jeg vil flytte ligger en 3-roms på 1.300.000 og husleie på ca.3.700. Der trenger jeg heller ikke bil, da alt er i nærheten og det er veldig bra busstilbud. Og fra og med desember vil jeg også motta kontantstøtte og småbarnstillegg. Da vil jeg sitte med en mnd innkomst på ca. 24.200.

 

Tror dere jeg hadde klart det? For jeg vet ikke om jeg klarer å bo her, og heller ikke sammen med han da han er veldig utålmodig med unga, hjelper heller andre enn oss her hjemme, bruker mye penger på kredittkort (per i dag har han 3 kredittkort som har en samlet gjeld på 70-80.000.) Dette har han gjort 3(!) ganger, og vi har klart å løse de inn på mirakuløst vis hver gang, og han har lovet å ikke gjøre det igjen. Ikke tar han intiativ om vi skal finne på noe, for er han hjemme sitter han kun foran tv`n eller pc`n.

 

Men her er pluss-sidene hans: Han ELSKER meg faktisk, det vet jeg, men respekterer ikke meg(det er jeg som skrev innlegget om at han hadde samleie med meg mens jeg sov). Han tar del i husarbeidet, gjør tilogmed mer enn meg når han først setter igang. Han er nevenyttig og alt-mulig-mann. Tar seg av utearbeidet, dvs. gressklipping, snømåking osv.

 

Huff dette ble sikkert rotete skrevet, men hva ville dere gjort i min situasjon? Jeg er redd for å gjøre noe dumt, men merker at jeg kun er glad i han som far til mine barn. Har mistet så og si alt av det romantiske følelsene som jeg en gang hadde. Også er jeg redd han kjører økonomien vår rett i dass. Unga har mistet respekten for han, siden han krever respekt og ikke gjør seg fortjent til det. Jeg på min side ser på unga i dag som usikre, og blir kjempefort såret.

 

Har et eksempel: Unga har ryddet rommet sitt og løper bort til faren sin og vil overraske han, han blir med de inn på rommet og jeg hører han begynner å kjefte!!! De hadde ikke ryddet bra nok!!

Et annet eksempel: Vår eldste sliter med kronisk diarè, noe han har gjort siden han var liten. Han har vanskligheter med da å tørke seg selv. Far har uten sønnens samtykke inngått en avtale om at innen 1.februar så skal han klare dette selv. Dette ble sagt i midten av januar. Må også tilføye at det ikke er han som da er hjemme og lærer han opp. Det er meg. Her om dagen var jeg opptatt med minsten så hvisker han til meg at han må bæsje. Syns det var litt rart at han hvisket, men sa at det var i orden, gå på do du lille venn, sa jeg. Når han sa han var ferdig, kunne jeg ikke hjelpe han, så han måtte rope på faren sin. Da begynte han å kjefte(der sitter han altså på do, trenger hjelp, og faren står over han og kjefter) Han sier at nei, han vil ikke hjelpe, for dette skulle han ha klart selv lenge nå, og tar tak i han for at han skal bøye seg forrover, slik at han får vondt. Da måtte jeg desverre bryte inn. Vet at foreldre ikke skal være uenige i barnas nærvær, men da måtte jeg bare. Jeg vet han trenger å lære seg å tørke seg, men for en gutt på 7 år så er det ikke lett når han har konstant diarè.

 

Jeg får sååå vondt av unga. Ser at de lider.

 

Livet er forferdelig om dagen, og jeg vet at vi hadde hatt det best av å flytte, men er redd for at det blir økonomisk vanskelig, pluss at unga da må bytte skole. Men jeg har gått på den skolen de skal evnt. begynne på, og det er en bra skole.

 

 

Kan dere gi meg gode råd?? Hjelp!

Fortsetter under...

ja dette høres jo ut som et værre rot...

vi sliter jo alle sammen med litt problemer i forholdet.

 

som jeg ser ditt forhold,,,altså din mann.(ut i fra det du skriver)

så ser det ut som om han ikke helt vet hva han skal gjøre med ungene.

at han rett og slett har mistet kontrollen.så derfor kjefter og smeller han som han gjør.

At grunnen til at han ikke vill flytte,kan være fordi da "mister han oversikten"....selv om han ikke har det fra før.

 

hvis du velger å flytte,så vill det ikke løse problmet med hvordan han oppfører seg mot barna.

å din søn som sliter med diarre kommer muligens til å utvikle angst for å besøke sin far ,pga at han ikke tørr å gå på wc i farens nærvær.

 

har dere forresten fått han undersøkt for gluten allergi,tarm lideleser,matallergi????

 

 

jeg vill i korte trekk si at din mann har "mistet" seg selv.

han trenger å Redefinere seg selv som en mann og far.

 

dere burde seriøst gå i parterapi og han burde gå i terapi alene.

 

prøv terapi innen du velger å gå fra han.

 

 

 

en ting til.

hvis jeg ser at min mann mister tålmodigheten over min datter (for det kan jo skje)

så tar jeg henne i forsvar.

Det har ikke noe med at hun ikke skal se oss krangle,men at hun skal vite at hun ikke er alene.

det samme gjør min mann også.

hvis jeg noen dager er temmelig utålmodig.

 

 

 

 

Hei!

 

Jobber i bank med boliglån og vil gi deg et lite tips. Ta en tur i en bank og hør hvor mye lån du kan få. Ikke alle banker gir lån på grunnlag av kontantstøtte, overgangsstønad og slike inntekter da dette ofte ikke kategoriseres som varig inntekt. Men mye av det du ramser opp er jo innktekt.

 

Ta en tur i banken. Det trenger han jo ikke vite om.

 

Lykke til!!!!!

 

Som Nordkvinne sier så er terapi en lur ide! Men virker ikke det.....

 

Klem

Hei jenter, tusen takk for svar! Er temmelig frustrert om dagen. Det har liksom blitt så altfor mye, noe som gjør at jeg bare vil ta med meg unga og flytte. Ser ikke lys i tunnelen. Og terapi hadde sikkert kanskje vært lurt(bare for å ha prøvd alt), men om det har noen effekt har jeg liten tro på. Det hadde vel kun blitt som alltid når vi liksom har blitt enige om ting, det holder i maks 2uker.

 

*Lucia*: Hva slags papirer bør jeg ha med meg i banken? Vet du om noen bank som gir lån på det grunnlaget? Vet du om jeg kan få ekstralån fra husbanken itillegg til det jeg får i vanlig bank hvis de ikke kan gi meg nok? Lurer på egentlig alt... Kan ikke noe om slike ting i det hele tatt. Så setter stooor pris på hjelp fra dere snille jenter der ute.

Banken trenger selvangivelse, lønnslipper, evt. andre papirer som dok inntekt (alle typer inntekt, også papirene fra tk) Regner ikke med at du har takst /verdivurdering. Men endel banker har egne programmer som kan regne en ca verdi før du får takst.

 

Prøv din bank først. Mange banker har også type startlån. Dvs at de låner opp til en viss % og at kommunen tar topplånet. Man kan også søke "husbanklån" / startlån i kommunen ( i alle fall i Oslo ) men da skal man være ganske vanskelig stilt. Du kan ringe boligkontoret og høre.

 

Det lønner seg å ta et møte med banken. Og ikke bare over tlf.

 

Bruker du en stor eller liten bank?

Annonse

Jeg har nylig fått takst på huset, så de papirene har jeg. Og hvis vi får like mye som taksten tilsier, så kommer jeg til å sitte med 300.000 som min del. Jeg har i dag en liten bank, skikkelig bygdebank, og hvis jeg skal ut av kommunen tror jeg ikke de vil gi meg lån uansett. Skal prøve en av de store bankene tenkte jeg. Men tar jeg kontakt med en bank først eller kommunen? Vet at den kommunen jeg evnt flytter til har husbanktjenester. Skulle jeg hørt med de først? Eller er det best å ta banken først for å se hva de kan gi meg?

 

HI

Jeg tenkte jeg skulle få han til å søke hjelp, for det trenger han. Så blir jeg med på møter hvis det trengs, men tror ikke det beste er å bli sammen med han nei. Et stort steg å ta, men ser ikke noen andre løsninger som er bedre. Vi har slitet med dette i noen år alt, hatt et møte med familievernkontoret. Men det ble ved det ene siden jeg trodde det skulle bli bra, noe som viste seg å holde toppen et par uker, så var vi tilbake på det gamle igjen. Og ungene merker selvsagt dette de også. De trenger virkelig mer trygghet og bedre veiledning i de avgjørelser de skal ta, for de blir ikke færre med årene. Og slik som de har det nå, at far er blid det ene øyeblikket, og totalt annerledes i neste, går jo ikke an. Det blir de bare mer usikre av.

 

HI

Da tar jeg kontakt med banken først. Tusen takk for hjelpen. Ikke så lett å vite alt selv. Har aldri vært alene før, for jeg flyttet til han i 17-års alderen, rett fra mamma. Så dette er både nytt og litt skremmende. Men tror det er det som trengs.

Ja jeg spurte han om det, men han sa ingenting om at jeg begynte, han sa bare: Ja, det er jo leeenge siden jo! Så spurte jeg han om det var godt, for det var det IKKE for meg! Han sa nei... Så hvorfor gjør du slikt da da, spurte jeg, og det visste han ikke sa han... Jeg fortalte at det kalde "ligget" gjorde at jeg følte meg som ei hore, og ingen, og spessielt ikke du, skal noen gang få meg til å føle meg slik igjen. Aldri! Han unnskyldte seg da, men det gjør han jo hver gang han gjør noe galt og han har unnskyldt seg før for det samme, men allikevel gjorde han det, så jeg vet det ikke holder... Nå kler jeg ihvertfall på meg når jeg legger meg! Syns det er forferdelig å tenke på at det KAN skje igjen...

 

HI

Jeg synes frykteli synd på deg og unga.

 

 

 

 

Men både du og unga klarer dere alene:-)) Er anonym nå for jeg har vært der selv, altså vurdert å flytte fra sambo.Men det ordna seg for oss da..Ønsker deg lykke til, kjære deg!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...