Synes dette er veldig vanskelig

[Atena *04.05.06*]

Jeg har født en gang før - en rask og ukomplisert fødsel som på alle måter var en fin opplevelse. Jenta mi kom ut tilsynelatende helt frisk og perfekt. Etter 3-4 mnd forstod vi at hun ikke utviklet seg som hun skulle, hun ble sykere og sykere uten at legene forstod hva som skjedde, og vi mistet henne 15 mnd gammel. Nå er jeg gravid på nytt, 32 uker på vei med et barn som også virker å være friskt på alle måter. Problemet er at det bare er to blodårer i navlestrengen i stedet for tre. Det er ikke noe farlig så lenge gutten vokser som han skal (og det gjør han), men de vil ha ekstra overvåking under fødselen for å følge med på at han får nok surstoff hele tiden. Legen som følger meg opp mener at det i seg selv ikke gir grunnlag for å anbefale ks, men fordi jeg nettopp har mistet et barn og er forferdelig redd, kombinert med behovet for ekstra overvåking og apparater som kanskje vil begynne å ule og pipe underveis, mener han at jeg må få lov til å velge ks hvis jeg vil. Har jo ikke noe spesielt godt forhold til ulende og pipende apparater... Han har skrevet inn i journalen min at jeg skal velge forløsningsmetode selv, og at jeg gir beskjed når jeg har bestemt meg. Men jeg synes dette er veldig vanskelig, jeg. Jeg har jo ingen vonde følelser knyttet til fødsel, og er ikke redd for å føde - kunne godt tenke meg å oppleve det igjen. Men samtidig er det bare noen uker siden jenta mi døde, og jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere når fødselen er i gang, særlig ikke hvis det oppstår komplikasjoner. Skal ærlig innrømme at psyken er rimelig ustabil om dagen. Hadde ikke tenkt over muligheten for ks før, men det virker ganske forlokkende når legen først har bragt det på banen. Må snart bestemme meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre..

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Først og fremst - kondolerer, trist å lese om tapet deres!

 

Så til ks. Du må nok følge din magefølelse ang om du skal velge det eller ikke. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne velge ks denne gang pga traumatisk fødsel forrige gang som endte med hastesnitt og masse styr. Jeg mista masse blod, gutten var stressa og måtte i kuvøse (han var 14 dager overtidig).. Ingen grei opplevelse! Nå har det seg slik at morkaka ligger langt ned/foran mormunnen denne gang, og jeg har startet prosessen med meg selv om planlagt snitt denne gang. Synes rett og slett det høres mye tryggere ut i min situasjon. Hvis morkaka ligger foran må jeg uansett, men jeg tror jeg ønsker det likevel. Da slipper jeg å evt havne i samme situasjon etter denne fødselen også. Slet lenge (og visse ting henger i enda) med opplevelsen fra forrige fødsel..

 

Ble langt og rotete, og sikkert ikke til hjelp for deg i det hele tatt.. Det er veldig vanskelig å skulle ta denne avgjørelsen,min er ikke tatt enda.. Skal på ul og sjekke morkaka om 3 uker, vi får se da. Ønsker deg lykke til med valget og med fødselen! =)