Jeg bare gråter...

[snøfilla - mamma til 2]

Mensen kom i natt på rugdag 11, og testen som jeg i ren desperasjon tok i dag tidlig, var negativ. Så da er det ut av danse for oss i det offentlige... Den 27. mars er det et år side jeg begynte med nesespray for første gang, og hvis noen hadde fortalt meg da at jeg et år senere skulle sitte like barnløs og ikke-gravid ville jeg gått helt i kjeller'n. Så det er godt for alt en ikke vet...

 

Nå må mannen og jeg ta oss en pause og finne veien videre. Riksen er ærlige nok til å si at flere forsøk i Norge er bortkastet for oss, for de private klinikkene her hjemme kan ikke gjøre noe annet enn det Riksen har gjort. Så da blir det å hive seg i sparinga og håpe at forsøk i utlandet kan være løsningen for oss. Noen av dere tenker sikkert at "det er jo bare å adoptere", men for oss føles ikke det som noe alternativ nå. Jeg har lyst til å bli gravid, få oppleve et svangerskap, en fødsel, det å amme osv. Hvorfor skal ikke jeg få lov til det? Det føles så blodig urettferdig, og jeg er grønn av misunnelse på dere som har barn fra før, som har så gode egg at dere får dryseforsøk eller som har leger som er positive på deres vegne.

 

For oss har det siste året vært et kamp for å opprettholde selvrespekten og troen på at vi en dag kan bli biologiske foreldre til en liten baby... Riksen har ikke vært særlig mellom-menneskelige eller empatiske i denne prossenen, men heldigvis har jeg fått mye støtte her inne av mange fantastiske jenter. Selvfølegelig er det noen her som gjerne ser etter "feilene" jeg gjør og som er veldig flinke til å påpeke det hvis de ikke liker det jeg skriver, men sånn er det alltid. Noen skal alltid leke politi og passer mer på andre enn seg selv. "Ass.befr." er et mye bedre forum uten den type overvåkning. Jeg bare nevne det...

 

Det sier seg selv at jeg ikke blir så veldig aktiv her inn fremover. Noen vil jeg gjerne følge videre, så dere titter jeg innom. I tillegg går det an å sende en privat melding nå og da, det er alltid koselig. Lykke til alle sammen, håper ingen av dere må oppleve våre nedturer. En ekstra klem til Høst72, Brumm og Bjørnen Collargol - finner dere på et treff må dere love å si ifra:-) Jeg *krysser* alt for dere!

 

Klem til alle fra tårevåte

[Gjest]

Synd at det gikk som det gikk med deg. Håper du får prøvd ut PDG eller noe annet som muligens fungerer bedre enn det du har prøvd før.

Livet er fylt av opp og nedturer, noen lykkes mens andre sliter mer enn hva godt er.

Håper dere finner ut av noe som kan fungere for dere og som gir dere barnet dere ønsker dere.

Kanskje du har godt av en pause nå fra ting, få ting litt på avstand og få tenkt litt klarere enn når en står midt oppe i alt.

Tiden leger ikke alle sår, men etterhvert så gror sårene littegranne.

Håper at du lykkes; Snøfilla, det gjør jeg virkelig.

Skjønner tanken din når det gjelder adopsjon, det er sikkert siste mulighet for dere. Klart en vil prøve alt som prøves kan for å få til et biologisk barn, det vil jeg også gjøre.Hvem vil vel ikke det?

 

 

 

Når det gjelder det du så fint fletter inn her om å påpeke feil.

Orker ikke diskutere videre på akkurat den politibiten, jeg har sagt mitt i den saken,og jeg står for meningene mine.Her inne har alle feil og mangler, ingen er perfekte.

Og jeg synes det blir feil å klandre meg for alt dette med å påpeke dine feil, som du så pent kaller det. Du påpeker andres, og du påpeker mine, jeg påpeker dine og da ligger vi vel likt,skulle jeg tro.

 

 

Ønsker deg alt godt i tiden fremover. Bruk tiden godt nå og undersøk mest mulig om hva som kan være alternativet for dere fremover.

Lykke til videre i kampen om å bli gravid.

 

Klem fra

 

[♡ ønsker lykke♡]

Jeg er så lei meg på dine vegne snøfilla... jeg kan jo også være i samme situasjon om et år, hvem vet...

Håper dere kan få hjelp i utlandet, alle fortjener å bli mamma...alle som ønsker det så sterkt som oss her inne.

Når det gjelder "skitprat" her inne på ass.befr. så må vi se litt mellom fingrene på hissige tilbakemeldinger. Det er mange hormonelle damer her nå, deriblant meg selv. Synes det er trist at det skal bli dårlig stemning her inne. Hold motet oppe, en dag er det din tur også, farmor sa at ting alltid ordner seg...og det har det alltid gjort.

Sender deg en trøsteklem. Vi kjenner ikke hverandre så godt, men her inne blir vi mersom søstre alle sammen

 

hilsen meg <3

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Dette var så langt i fra det jeg ønsket å lese i dag.Jeg hadde håpet og trodd at det skulle være deres tur denne gangen snøfilla.At tredje og siste forsøk skulle gi klaff.Men som du selv sa i et tidligere innlegg så har du ikke hatt troa selv heller.Mulig det var påvirket av legene på riksen og deres uttalelser.Ikke vet jeg.

 

Men det jeg både vet,og har tro på.Er at det finnes hjelp der ute.For deg også snøfilla.Det å passere landegrensene gir plutselig rom for teknologi som for norske sykehus ligger utenom lovverket.Jeg setter min lit til at det skal hjelpe deg og andre i din situasjon.Hvem vet...Kanskje jeg også må gå til det skrittet en dag ?Ingen av oss er så priviligerte at vi sitter med babygaranti.Noen lykkes desverre lettere enn andre,men barna er nok like ønsket !

 

Ditt behov for pause ser jeg veldig godt.En blir både sliten og mindre motivert jo lengre ned i kjelleren man kommer.Er godt å ha et forum som dette,det synes jeg selv også.Jeg har også opplevd å få mye god info å støtte her inne.Noe jeg er dypt takknemmlig for.Jeg ser at du opplever en politi opplevelse på bim.Jeg er faktisk ganske sikker på at du misforstår jeg.På lik linje med at du misliker måten andre ordlegger seg på,er det noen som har prøvd å be deg om å ordlegge seg anderledes.Jeg ser ikke det store problemet i det,men for deg,og andre det trolig gjelder,har det visst blitt en større sak...Dette bidrar jo ikke til hygge,men tvert i mot til splid...Hvis det er splid man vil ha,er det splid man vil få.For alt kan brukes for hva det er,av alle og en hver av oss...Ditt behov for pause ser jeg veldig godt.En blir både sliten og mindre motivert jo lengre ned i kjelleren man kommer.Er godt å ha et forum som dette,det synes jeg selv også.Jeg har også opplevd å få mye god info å støtte her inne.Noe jeg er dypt takknemmlig for.Jeg ser at du opplever en politi opplevelse på bim.Jeg er faktisk ganske sikker på at du misforstår jeg.På lik linje med at du misliker måten andre ordlegger seg på,er det noen som har prøvd å be deg om å ordlegge seg anderledes.Jeg ser ikke det store problemet i det,men for deg,og andre det trolig gjelder,har det visst blitt en større sak...

 

Men nå ønsket ikke jeg å dvele ved dette.

Jeg ønsker deg det beste på ferden videre.

Om den blir både kronglete og lang,håper jeg likevel den vil føre deg i mål.

Beste ønsker på veien mot ønskebarnet snøfilla.

Hilsen

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Fryktelig leit å lese Snøfilla. At det skal være så forbanna (unnskyld), urettferdig er så tungt å tenke på.

 

Jeg håper med hele mitt hjerte at dere finner hjelp i utlandet. Jeg hadde nok gjort det samme. Krysser alt jeg har for at dere lykkes der. - Og da med en gang!!!! Dere har sannelig ventet lenge nok nå!!

 

Håper du snart får troen tilbake igjen og at du er klar for nytt forsøk.

 

God trøsteklem.

[Millerine]

Vil bare si at det var kjempetrist og jeg føler virkelig med deg. Hadde håpet og trodd du skulle lykkes nå.

Håper dere etterhvert klarer å se fremover mot nye muligheter. For det finnes jo. Vil bare nevne min venninne som måtte til utlandet fordi hun ikke hadde egg i det hele tatt. De prøvde på to forskjellige steder, tre ganger til sammen og det gikk bra til slutt. Hun og jeg deler opp og nedturer i dette sirkuset og i fjor hadde vi halvveis tulleavtale om å reise til USA om vi ikke lykkes med forskjellige prøverør, for å ta en "arve" (surrogat). Slik tenker jeg fremdeles, at kanskje jeg faktisk må gjøre det til slutt.

Sender over mange trøsteklemmer og vet det er mange her inne som indelig håper og tror sterkt at du lykkes med å oppfylle drømmen snart.

[Gjest]

Hei Snøfilla!

 

Nå ble jeg skikkelig lei meg, jeg som levde i håpet om at denne gangen var du blitt gravid. Vi som skulle teste samme dag, 6/3.

Uff, jeg er tom for ord.

Jeg har hatt 2 SA etter naturlig graviditet, da kom jeg ikke så langt (5 1/2 uke på vei begge gangene), men alle gleder om å bli mamma og pappa bare braste ned i grusen sammen med "tante rød".

Jeg håper at dere kan få hjelp med graviditet, i utlandet og at graviditeten vil vare svangerskapet ut.

Vi fortjener å bli mødre.

 

Se framover og lev på kjærligheten til hverandre.

 

Koslig om du ikke blir helt borte fra oss her.

 

 

 

[Gjest]

Hei Snøfilla!

 

Jeg glemte å fortelle deg at på sykehus i Finland kan de sette inn egg fra en annen person, dvs at de befrukter det din manns sæd.

 

Et vennepar av oss har gjort det. De har en sønn som ble født sist sommer.

Si i fra til meg om du ønsker mer informasjon om det sykehuset, så kan jeg sjekke det opp og gi det til deg.

 

 

 

Mange varme tanker og klemmer

[Gøril og Jesper :)]

Kjære snøfilla.

Dette var trist å lese.

Virkelig trist å lese. Jeg hadde håpet så inderlig for dere.

Har ikke annet å si enn at jeg er kjempelei meg på deres vegne, og

håper dere finner ut hva dere gjør fremover nå..

 

Kjenner noen som dro til Finland i allefall, eggdonasjon var det..

Og hun ble gravid for første gang (hadde 8 ivf- forsøk bak seg her i Norge)

Det blir jo ikke dine egg da... Men du får oppleve å gå gravid, føde, amme..

Det blir jo fullt og holdent ditt barn.

vet ikke om det er noe dere tenker på?

 

jeg håper virkelig dere finner ut av det, og at fremtiden vil bringe

masse fin barnelatter inn i hjertene deres.

 

Ønsker deg alt alt alt godt!

[Ann-ch.]

Kjære,kjære snøfilla,dette var virkelig triste nyheter.

Som du sier,er det jammen godt vi ikke hvet hva fremtiden vil bringe. Jammen skal man gjennom mange prøvelser. Og vi her inne er vel de som skjønner mest hva du går igjennom.

 

Skjønner godt at adopsjon er utelukket for dere,for det var det for oss også.Selvfølgelig er det noe eget ved å bære frem og føde et eget barn.Og en dag håper jeg virkelig at du skal få oppleve det snøfilla. For noen tar det litt lengre tid.

 

Jeg synes det var bra av Riksen å være så ærlige som de er.Selv om det betyr mere planlegging og penger for dere. Håper dere kan finne den klinikken som kan hjelpe dere å bli gravide,på en eller annen måte.

 

Jeg kommer fortsatt til å titte innom her for å følge deg videre snøfilla.For jeg er helt sikker på at du vil lykkes en dag. Sender over en kjempestor trøsteklem og vil ønske deg masse lykke til videre.

Klem

[Svifjert]

Dette var trist. Jeg skal ikke komme med en lang trøsteregle, for jeg vet at den ikke hjelper stort.

Håper du kommer deg ovenpå igjen, og at dere snart får spart opp nok til og komme i gang i utlandet.

 

Trøsteklem

[Gjest lille fiol]

det var leit à hòre at det ikke lykktes for dere denne gangen, men gi ikke opp det er alltid et hàp. jeg var i samme situajon som deg , 3 mislykka forsòk pà et àr, fòr jeg dro til aarhus og sykehus ciconia. der fikk vi en profesjonell hjelp som jeg aldri har sett pà andre sykehus. de eggene vi fikk satt inn var av topp kvalitet og det sa alle at med min alder (40) sà var det umulig.. vel det er mulig, men det offentlige har ikke de middlene som trengs for à gjòre det mulig. jeg tok ogsà en pause pà et halvt àr fòr jeg dro til danmark tror det er veldig lurt. ônsker deg alt godt og lykke til til deg og mannen din, pròv à gjòre ting som du vet du/dere liker og se framover, klart det blir deres tur en vakker dag ! klem

[Flippa m Frida]

Dette var rett og slett bare jævlig trist å lese...

Jeg har veldig vondt av deg i dag, Snøfilla, helt forferdelig....

 

Ønsker dere bare alt godt, og håper dere snart ser fremover. Etter mørke kommer lys...

 

Mange varme klemmer sendes din vei

 

 

 

 

 

[lillelilly]

Føler med deg! Skjønner veldig godt at du er fortvila.

Håper alt ordner seg til slutt, ikke gi opp!

 

Trøste klem

[*Lenn* :-))]

Kjære, kjære snøfilla!

Som jeg også skrev på sms...dette var utrolig trist å lese!!(måtte bare inn og svare deg her også....)

 

At det skulle gå slik denne gangen også er så utrolig urettferdig og så uvirkelig å skulle oppleve... Jeg føler så med deg, og kjenner så altfor godt smerten du kjenner nå. Den er bare altoppslukende og helsvart.

Det skulle ikke vært lov å la noen oppleve det vi på ass.befruktning opplever av motgang, smerte, sorg og savn.

 

Det er viktig for deg å komme gjennom denne sorgen atter en gang... Få det ut, gråt alle tårene du har, la det komme, for det må ut. Føler du for det, så oppsøk noen andre å snakke med. Jeg har ofte tenkt tanken at jeg gjerne skulle hatt noen profesjonelle å snakket med, men så har det liksom aldri blitt.... men jeg tror mange mange av oss hadde hatt god hjelp og støtte i det. Men jeg vet ikke hvordan du tenker omkring dette......

 

Den sorgen du opplever i dag er sannsynligvis tyngre enn de andre sorgene dine, fordi dette var siste forsøk i Norge. Jeg kan bare tenke meg følelsen du sitter med... *gir deg en klem*

 

Men mange ovenfor skriver om andre klinikker.

Jeg er helt (og det har jeg sagt før og det mener jeg..)HELT overbevist om at dere klarer dette til slutt! Dere trenger bare mer tid! Det skal ordne seg for dere - og jeg har en god følelse for at dere klarer det

 

Jeg forstår godt den følelsen av å være misunnelig på de som allerede har barn. Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg opplever barnet mitt som det største i verden og setter det høyere enn alt annet på jord. Jeg unner deg den samme opplevelsen, og det gjør alle her inne. Og jeg vet at den dagen du sitter med babyen din i armene, så er dette marerittet glemt. Men jeg vet godt at det er en lang vei og gå.

 

Selv om jeg er så utrolig heldig å ha et barn, så har også jeg - i likhet med mange andre her inne- opplevd mye smerte, og kan enkelt sette meg inn i din situasjon.

 

Vil bare la deg få vite at jeg tenker på deg nå....

Men som jeg har sagt såå mange ganger her inne, til mange forskjellige personer

 

I K K E GI O P P !!!!!!!!!!

 

Det er noe som heter "mister du håpet, mister du alt".

Bruk venner som er flinke å dra deg opp av søla.......

Det er flott å ha venner som du kan gråte på skulderen til, men det er minst like viktig å ha noen som forteller deg at det vil gå bra til slutt og som ber det om å ikke gi deg!!

For meg har dette vært alfa omega hele veien.

 

En veldig stooor trøsteklem fra meg!!

[Gjest]

Kjære søfillla!!

 

Hjerte mitt gråter for deg nå! Jeg håper inderlig at du får oppfyllt ditt ønske. Ikke gi opp!! Når du føler deg litt lettere, løft hodet å se utover forbi landets grenser......... jeg ser på USA som mulighetenes land - kanskje dere kan få hjelp der.

 

Du er en utrolig tøff dame, du har stått på og krevd å få vite svar - det beundrer jeg deg for!!

 

De beste ønsker

[Fryda]

Stakkar deg. Kjenner deg ikke veldig, er rimelig ny her inne, men må bare få utrykke min dypeste sympati. Ingen fortjener den skuffelsen du nå går igjennom.

 

Jeg rakk aldri å møte dere. Det var synd.

Håper det kommer en ny anledning.

 

Varm klem fra Fryda

[Emma*den lykkelige venter]

Kjære snøfilla.

 

Det er utrolig trist og lese at siste forsøket endte dritt.

Og jeg forstår frustrasjonen og håpløsheten du sitter med.

Selvfølgelig er adopsjon en løsning, men det finnes andre løsninger også, Og det er viktig og lytte til hjerte sitt om hva som er riktig for akkurat deg å gjøre her og nå.

 

Etter 9 år uten prevensjon og i det 7 forsøket nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg skjønner deg.

Misunnelse, den forbanna kroppen som ikke virker osv osv. Du kjenner alle følelsene, jeg trenger ikke å ramse opp for deg.

Jeg ser det har vært turbulent her i det siste ang deg og noen andre.

Jeg må bare si at denne siden er god å ha når man er i samme situasjon som andre, MEN når man ikke er det, når man har kommet ennå lenger... Når vanlig forsøk ikke virker, man er ferdig i den offentlige, man ikke har barn fra før, når man aldri har opplevd en graviditet, DA tar frustrasjonen overhånd, og den frustrasjonen er det mange her inne som ikke har forutsettninger for å forstå. De føler seg angrepet tror jeg.

Samme hvor hardt du prøver vil ikke de fleste prøverørere forstå det, og du vil ikke møte forståelse her på bim, det må du søke andre steder.

Prøv det på "sliterne" på FUB, der tror jeg du vil møte mennesker som har forutsettninger for å forstå. Mange der har vært gjennom MYE.

 

Jeg har vært gravid på naturmetoden, men mistet. Det var fantastisk, og jeg går gjennom ild og vann for å oppleve det igjen.

Mye av sorgen over å ha mistet er byttet ut med takknemlighet over å ha fått lov til å kjenne på kroppen hvordan det var å være gravid.

Fosteret var aldri levedyktig pga mannens dårlige kvalitet, og jeg vil aldri klare det igjen på egenhånd fordi jeg har fjernet eggleder og den resternede er tett. MEN følelsen av å være gravid var fantastisk. Jeg håper du opplever dette!!!

 

Ikke gi opp snøfilla. Selv om troen blir borte og motet forsvinner, forsøk og behold håpet. Et ørlite snev av håp er alt som må til (+penger, pågangsmot og fysisk og psykisk helse!!)

 

Jeg har selv lyst til å kjefte og riste PCèn av frustrasjon fordi jeg ikke føler meg forstått her inne, men har kommet fram til at det ikke gjør meg noe godt. Dette steder er det mange som kommer, går gjennom noen forsøk og blir gravide, og forsvinner. Tror du finner mer likesinnede på FUB.

 

Av hele mitt hjerte ønsker jeg deg alt godt

 

Klem

[katma]

Dette var dritt kjipt. Forstår godt tankene du har omkring dette. Livet er bare så jævla urettferdig av og til..

 

Stå på du, det er, som flere skriver her, flere muligheter i utlandet.

 

Lykke til!

 

 

[Løyyypeeee!!]

Kjære Emma og Snøfilla

 

Leser innleggene deres og gjør meg noen tanker.

Snøfilla, det er veldig trist å høre at dette forsøket også endte slik ingen hadde håpet; aller minst du. Er det noe jeg ha forstått i min korte "karriære" innenfor assistert befruktning, så er det at det at ikke er et rettferdig kølappsystem.. som i livet gererelt.

 

Det er trist at dere føler dere ikke møter likesinnede her inne og blir forstått. Som du sier, Emma, har vi nok ikke forutsetninger for å sette oss inn i deres situasjon, vi som ikke har mange slitsomme forsøk bak oss.

 

Dette forumet er vel, så vidt jeg har forstått, beregnet på alle som driver med assistert befruktning, og HELDIGVIS er det noen av oss som lykkes også, og ikke trenger mange forsøk. Sånn er realiteten.

 

Jeg var nye på dette forumet for drøye to måneder siden, og gikk inn blåøyd med mange spørsmål, som ny i "gamet". Jeg lærte vel fort at det var en visst politikk her inne, og lærte meg noen spilleregler. Fikk indirekte inntrykk av at man ikke hadde særlig "stemmerett" om man var i sitt første forsøk.. Og hvis man i tillegg var så ekstremt heldig å lykkes på første forsøk, burde man "gå stille i dørene", som Snøfilla skrev i et innlegg. Dette har vel først til at jeg har blitt mer inaktiv enn jeg kunne tenkt meg, jeg vil IKKE støte noen eller tråkke noen på tærne.

 

Har med glede sett at det den siste tiden har kommet til mange nye, os at det nå er rom for "dumme" spørsmål, som sikkert har vært stilt utallige ganger de siste par årene, men som er like aktuelle for de det gjelder. Og jeg føler også at tonen har blitt "snillere", noe som gleder meg umåtelig, siden ALLE er i en tøff psykisk situasjon, uansett hvor i prosessen man befinner seg!

 

Jeg har vært så utrolig heldig å lykkes på første forsøk. Jeg er veldig ydmyk i forhold til hvor heldige vi har vært, men samtidig kan jeg ikke ha dårlig samvittighet for å ha lyktes (noe jeg dessverre iblant har følt at jeg burde ha...)

 

Man vil vel alltid ha ulik nytte av dette forumet, men det er synd hvis det ikke skal være plass til alle! Dette ble langt, men er noe jeg har følt på lenge.. Savn kan ikke graderes!! Den enes sorg kan ikke konkurrere med den andres. Og ALLE fortjener å lykkes!! Det er lov å ha irrasjonelle følelser, det har nok de fleste opplevd, men håpet mitt er at dette forumet skal fortsette trenden med en positiv og støttende tone!

 

Jeg ønsker alle fantastiske jenter all verdens lykke til!! Det er SÅ mye positivt her inne og håper mange andre kan finne støtte i en tøff tid, uansett hvor lang prosessen blir.

 

Snøfilla, lykke til med tenkeprossesen og evt framtidige prosjekter.

 

[måneskinnsjenta]

Kjære Snøfilla, dette var veldig vondt å lese ... Jeg har ikke forsøkt så mange ganger selv enda, og kan derfor ikke helt føle samme "desperasjon" som deg, men du skal vite at jeg føler *med* deg! Dette er utrolig tøft!!! Jeg håper dere får spart opp pengene fort og at dere lykkes i utlandet. Heldigvis kan man gjøre mer der enn her foreløpig. Dersom du melder deg ut av BIM for en stund, skjønner jeg det og vil samtidlig takke deg for alle innsiktsfulle innlegg og fortelle deg at jeg har lært mye av deg om denne prosessen. Jeg tror du har vært en støtte for mange, og så håper jeg at du føler varme fra oss andre som strever her inne - vi vil deg vel. Jeg skulle inderlig ønske at dere lykkes. Ikke mist håpet!

[Alvepia *happy mum*]

Hei Snøfilla!

 

dette var ikke så koselig å lese om. . .

jeg har ikke så mange ord å si, har ikke selv vært igjennom dette!

 

Jeg håper du holder motet oppe uansett, å ønsker deg lykke til videre!

 

tenker på deg!

 

Klem

[UngVoksen-over termin]

Dette var veldig trist.

Vil bare si at du må få en vurdering fra en privat klinikk også. Kanskje kan de endre behandlingsmåten.

Jeg må si at på Klinikk Hausken er de veldig flink. Dette er vårt tredje forsøk, og de har endret doser og medisiner for hver gang - så denne gangen - selv om det ikke kom flere egg - ser eggene bedre ut.

Jeg bruker Klexane (blodfortynnende) denne gangen - og jeg skal begynne med Progestan i dag, etter innsetting! og jeg har fått noen piller som jeg skal ta før og etter innsetting for å få livmoren til å slappe av og ikke trekke seg sammen under innsetting. Har også prøvd både kort og lang protokoll. Så hvis jeg var deg, ville jeg etter en god pause - bare ringt hausken på mobilen og snakket med ham. Mobilnr. ligger på websiden deres.

 

Masse lykke til, fra en som har 3 forsøk...

[snøfilla - mamma til 2]

1000 takk for trøst og oppmuntring alle sammen:-)

 

Det kan være at jeg faktisk har "vokst ifra" dette forumet nå og at jeg som har blitt en "sliter" i gamet bør finne mer likesinnede å leke med. Jeg er jo den eneste her inne med "rare" egg og har jo derfor ikke så mange å spille ball med... Skal på fub-dag den 17. mars og gleder meg til gode foredrag og interessante diskusjoner der.

 

Klem til alle!

[summerbaby]

Hei snøfilla!

 

Det var trist å lese om det du opplever, og samtidig føles det som en tung sten i hjertet, for jeg vet jo at det så like godt kan være meg om et år som er i akkurat samme situasjon...

 

Jeg kjenner ikke deg, men når man er i samme situasjon kan man lett sette seg inn i følelsene til dere andre jenter på dette forumet, og det gjør det så godt i alle negative tanker og dårlige og gode dager.

 

Håper det finnes en løsning for dere.

 

Kos