Gå til innhold

MA i uke 13


KlaraK

Anbefalte innlegg

Mine mistanker om at blødningene skyldtes noe helt annet enn "vanlige blødninger" i svangerskapet ble bekreftet da jeg på ny var på legevakten på lørdag og ble sendt på ultralyd på Ullevål. Der kunne legen konstantere at fosteret var dødt, og at det døde da det var 7 uker gammelt. Selv trodde jeg at jeg var i uke 13, så har gått en goood stund med det inni meg og egentlig ikke merka noe annet enn noen blødninger...

 

Var på utskraping søndag morgen, noe jeg forsåvidt grudde meg til. Men det var ikke så ille som forventet i det hele tatt. Ble kjørt inn på operasjonssalen 09:40 og vekket kl. 10:30 og da var alt over... Og var hjemme igjen kl. 12:00. Har ikke hatt smerter hverken før eller etter, og ble møtt med stor respekt og forståelse både på legevakta og på Ullevål, så har bare "positive" opplevelser rundt det. Bortsett fra da vi fikk greie på det på lørdag, men var egentlig godt å få det bekreftet, bare synd det gikk den veien... og fikk heldigvis innsovningsmed. med meg fra sykehuset på lørdag, så sov godt natten før jeg skulle tilbake på utskaping....

 

Men vi gir ikke opp håpet og holder motet oppe, og prøver igjen ved første mulighet :)

Fortsetter under...

Så trist å høre at det gikk galt for deg....

Når jeg var i uke 13 fikk jeg småblødninger og på UL så ble det oppdaget at fosteret hadde vært dødt siden uke 6/7. Kroppen ordnet opp selv etter et par dager så jeg trengte ikke utskraping. Følte det på samme måte som deg at det var godt å få bekreftet det jeg fryktet, selv om det ikke var det svaret jeg hadde håpet på.

Jeg var sykemeldt i to uker etter UL'en. Hadde behov for å sørge og å sortere endel tanker. Det angrer jeg ikke på, men vi er jo alle forskjellige og har forskjellige måter å sørge på. Håper tiden fremover ikke blir for tung for deg, og at du klarer å se fremover!

 

Selv håper jeg å bli gravid igjen snart, håper det samme for deg:-)

 

Lykke til videre!!

Tusen takk for fine ord :) vi har det bra, og heldigvis har jeg en fantastisk samboer som passer godt på meg og var ved min side hele veien!

 

Og idag reiser jeg og ei venninne til København for å besøke ei venninne av oss som studerer der, så gleder meg til å se henne igjen. Dette er en tur som en planlagt lenge, men den er desto viktigere for meg å gjennomføre nå enn noen gang.

 

Jeg har valgt å ikke sykmelde meg, da jeg ikke skal på jobb før til helgen, og tror det er det beste for meg å bare "hoppe" i det. Jeg har kjent godt etter om jeg forsøker å "skjule" følelsene mine for meg selv, men helt ærlig så har jeg det bra. Vi visste jo at noe slikt kunne skje, og har vært forberedt på det, men hadde ikke gjort noe om vi hadde funnet det ut litt før. Har jo sagt det til alle vennene mine osv, noe jeg forsåvidt ikke angrer på. Har fått masse støttemeldinger og gode ord, så kan hende det også har hjulpet oss gjennom sorgen :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...