en som spurte meg i dag om når jeg var tilbake på jobb....hun hadde ikke fått med seg at jeg mistet...

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

i sommer......BU-HUUUUUUUUUUUUUUUUU-WRÆL!!!!!!!

*gråte-gråte*

Men stakkar henne ble helt paff da jeg sa at babyen var død,og at jeg egentlig hadde termin i nov 06.

er sååååååå grusomt for meg om dagen,for det er nesten bare dette jeg tenker på nå hver dag.....at jeg skulle hatt babyen min her nå-er så grusomt!!!!så jævelig.........

 

også sa hun:prøver dere i gjen eller?

JAAAAA for FAEN det gjør vi!!!!!!!(sa bare ja assa :-) )

"man må ikke tenke så mye på å bli gravid for da blir man det ikke vet du"sa hun

*hysterisk latter fra meg*Eh nei-man gjør vel ikke det......

(fy faen jeg er så jævelig lei av at folk sier det der!!!!!!)

 

 

GRRRRRRRRRRR!!!!!

 

 

Og det var dagens utblåsning (foreløbig?)

[Svifjert]

Velkjente ord i mine ører, i allefall.

Uff, skjønner hvordan du har det. Jeg skulle vært i uke 19 jeg nå. SNUFS! Skulle ha begynt å kjenne deilige babyføtter i magen.

 

Det verste er at i forrige uke ble jeg innkalt til ordinær UL.

"Vi har satt av time til deg, til ordinær ultralydundersøkelse!"

 

Så fint... Jeg hadde utskrapning der for 8 uker siden.

 

Smil og vær glad, Fruen:-) Det blir vår tur også, det er jeg sikker på!

 

Masse klemmer

[LivLaga]

Aaaaaaargh! Vi folk kan være så idiotiske noen ganger...

 

Min termin skulle ha vært i september og jeg savner idéen over å skulle/burde ha trillet rundt i en flunkende fin barnevogn, bestilt gratis fotografering hos *fame, handlet ullpysjer hos Nøstebarn, gadgets hos bittelillevennen.com (ref. reklamene til venstre her) og ringe hjem til mamma og fortelle at jeg lurer på om jeg ser antydningen til en tann.

 

Mine venninner er der nå. Alle fire fikk barn innenfor august-november. Vi mistet vårt etter kort tids lykke. (Tenk! Da var jeg og kjæresten min helt sjokkert at det tok syv måneders prøving for å lykkes!)

Etter jeg mistet sa min mor forståelsesfullt: "Jeg tror nok du var litt for opphengt i denne graviditeten, det kan hende at det var stresset som gjorde at du mistet..."

 

Jeg følte det som om min egen (verdens søteste, normalt) pekte en finger mot meg og sa: morder! morder!

 

Sant skal sies, vi ufrivillig barnløse er ikke enkle å trøste, det meste blir tatt opp i verste mening, og ting som normalt hadde prellet av, gir noen ganger store arr. Men noen ganger...argh... - da blir jeg bare forbanna!

 

I helgen sa en av mine venninner, mens hun kikket med forelskelse ned på sin lille datter, at jeg måtte skifte fokus og heller være glad for at "naturen var så smart at den ordnet opp selv"...

 

Gråtkvalt freste jeg høflig sint mellom tennene: "Men hvorfor-kan-ikke-naturen-bare-være-litt-jævlig-smartere! Naturen burde lage barn til dem som ønsker det mest!

Det finnes så mange eksempler på det motsatte...

 

For det er nettopp dette jeg undrer meg fillete over: At det ved barneønske skulle være feil å ønske seg barn?

Lider man for eksempel av en alvorlig sykdom, er det påvist at man kan hjelpe til ved å tenke seg frisk. Har man ambisjoner om å komme seg oppover og fremover, hjelper det å hele tiden visualisere målet og fokusere riktig.

 

Men ønsker man seg barn, så skal man ikke tenke på det?

Hallo? I så fall er det en syk syk verden vi lever i!

 

Uansett, Fruen.77, jeg heier på deg og håper at vi begge får det vi ønsker oss!

 

 

[LivLaga]

Usj! Tilgi meg...

Jeg kan åpenbart ikke forskjell på høyre og venstre...

"reklamene til høyre, det var det jeg mente:-)

[finetine]

Hei

 

Ja, dette er en tøff prosess....................

Jeg og ei på avdelingen min testet positivt samme uke i høst, jeg mistet med henne gikk det bra. Og vi jobber tett sammen siden vi jobber i barnehage. Har vært ganske vondt til tider å se magen hennes vokse og tenke at akkurat der skulle jeg også vært.

Men prøver å bite det i meg, og håper at neste gang da skal vi lykkes..

Så får vi se hvor mange nester det blir...............

 

Håper det går litt bedre med deg, og at du er kommet over det verste "sjokket" siden møtet med henne Fruen.

Ikke gi opp vi!

 

Klem

 

 

[lillelilly]

Det er helt utrolig hva folk kan finne på å spørre om.....

Prøver dere igjen!!! Hallo!!!!!!! for et idiotisk spørsmål, har man blitt gravid en gang gir man vel ikke opp!

Etter 2 negative, 1 MA og en kjemisk graviditet har jeg fått spørsmålet endel ganger..... Hva skjer nå à ?, skal dere prøve igjen? Selvfølgelig!!!!!

I tillegg har jeg blitt spurt endel ganger....hva med adopsjon da, tenker dere på det? Ærlig talt liksom.......jeg velger jo å ikke tenke den tanken enda..... virker nesten som om andre gir opp på våres vegne..... Syns det kan være litt ufint jeg.......med mindre man tar opp disse temaene selv.

Det er jo en påkjenning i seg selv det her.....

Hadde det ikke vært for den forbanna MAèn hadde jeg vært 22 uker nå....sukk

[endelig vår tur i mai :)]

føler med deg ...

 

Forstår ikke at folk aldri skal forstå at slik sier enn bare ikke...Grrr!!

 

Noen dager er bare jævlige .. beklager uttrykket.

[Gjest]

Etter mange år i "gamet" har jeg klart å "heve" meg over de som uttaler seg sånn, og tenke at de vet ikke bedre. Har lært meg en standard frase som vanligvis får folk til å holde kjeft. Pleier å si at "Etter 3 aborter og 7 prøverørsforsøk så orker vi ikke mer, vi koser oss med han vi har". Som regel stopper kjeften på folk, og de finner raskt et nytt tema.

 

Men ikke alle, møtte på ei på byen som jeg neste ikke kjenner, jeg svarte denne frasen, men hun var dum nok til å ikke ta den. "Jeg spør bare fordi jeg er interessert i deg, ikke fordi jeg skal fortelle om det i forening....." FAEN ta hun!! Hun er bare ekstremt nysgjerrig, og skal komme med siste nytt. Jeg svarte ganske frekt at hvis folk vil snakke om hvor mange unger vi skal ha, så får de bare det!!!

 

Nå klarer jeg svare uten å få klump i halsen og skjelve, men har hatt mange runder med tårer på grunn av dumme kommentarer.

 

Klem

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Huff for noen historier vi har....

Jeg er enig med dere at det er ganske urettferdig at barnløse som ikke ønsker seg noe annet i verden enn et barn,ikke skal få det ønsket oppfylt.......skjønner det rett og slett ikke...

 

Og sånne tåpelige kommentarer om at :slapp av så sittern!!!

er virkelig det tåpeligste jeg hører....

jeg pleier nå å svare at det å slappe av ikke kan gi meg eggløsning

da blir tonen en annen.

 

Til meg sa de på sykehuse da jeg fødte min døde "barn"

At en mor kan ikke ta livet av et barn i magen

-tenk på alle misbrukerne som ruser seg osv som føder barn,alle de som føder under krig og elendighet!!!

Har ingenting med hva vi gjør,å gjøre.

 

Noen sier også at kroppen ordner opp av seg selv,men min gutt var frisk og vi har ikke fått noen "grunn"til dødsfallet....

Han døde bare......

og ja kroppen ordner opp,gjerne de første ukene og jeg er forbredt på at det kan skje og vil da tenke at det var ikke meningen.

uansett hvilken uke man er kommet til så har man forventninger og gleder seg,like vondt uansett tror jeg.

 

MASSE-MASSE LYKKE TIL KJÆRE VENNER!!!!!

MÅTTE VI HA HELL Å LYKKE MED OSS NÅ!!

KLEM