En førskolelærers tanker...

[Anonym bruker]

jeg synes dette var et godt og dypt innlegg jeg, og her står det masse mellom linjene - som ikke alle har "sett".

 

jeg kunne ønske du var på avd til vår lille sjarmør! :-)

 

[Anonym bruker]

Hver og en har sine bekymringer. Enkel og greit!! TIL HELVETE MED OSS MØDRER SOM BEKYMRE OSS FOR SMÅTING I LIVET!!

[Anonym bruker]

Du svarer akkurat som forventet. Du ser ikke skogen for bare trær.

 

Det finnes supre førskolelærere det vet jeg. Men du er ikke en av dem. Sorry.

 

Man høster som man sår.

[Nøtt]

Er førskolelærer selv og kjenner meg igjen.

MEN - vi har ingen rett til å gi blaffen i de røde vottene eller om barnet har sovet en eller to timer. Vi skal favne om ALLE barna, uansett hva behovene er. Man kan ikke sette barna, foreldrene og de ulike behovene opp mot hverandre. Skal foreldre som har lett seg ihjel etter den røde votten heller tie, fordi personalet heller skal bruke ressurser på de som virkelig sliter? Det er ikke slik det fungerer, og det vet også alle som klarer å være noenlunde profesjonelle i jobben sin.

[papoyo]

Er klar over at den engelske utgaven av sangen, visstnok skal være knyttet til dop ja. Men den norske utgaven finnes faktisk på barne-cder, og jeg synes det er en kjempefin sang. Derfra kommer nicket :-)

[papoyo]

TAKK! -du skjønte poenget, og tankene mine!

 

Merkelig det her med slike innlegg gitt. Jeg la inn dette innlegget samtidig på skravlesiden og her inne. På skravlesiden kom det umiddelbart en masse positive kommentarer. Lurer på om det er sånn at mange av de som er her inne er negative til barnehager i utgangspunktet, og ikke skjønner slike tanker som det jeg prøver å formidle?

[Anonym bruker]

Helt enig med deg.

 

Er selv i skolen hvor problemene dessverre ikke er til å komme unna.

Kan ikke bruke de sørgelige skjebnene til å forklare hvorfor det ikke ble undrevisning for alle.

 

Heldigvis er nok puff unntaket enn regelen.

Stå på foreldre engasjer dere i barna deres. Dere er de viktigste personene i livet deres. Og da blir den røde votten viktig for noen, det må vi som jobber med mennesker respektere.

 

Synd at noen forsøkre å true vanlige foreldre til tausehet med slike tåpelige innlegg.

 

 

[papoyo]

Ser at du også har misforstått noe av poenget her. Jeg prøver definitivt ikke å true noen til taushet. Ønsker bare å sette ting litt i perspektiv, og vise at det er mange store bekymringer i en bhg også. I tillegg til de små. Og jeg tar alle på alvor, det er helt sikkert. Også de som lurer på mat, soving, klær osv. Og jeg er glad for at foreldrene engasjerer seg i barna. Uten tvil.

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker å være mer nyansert i budskapet. Så bør du lage en ny tråd og forklare budskapet ditt bedre. Og ikke bruke ord som helvete.

 

Men puff, ønsker du virkelig at alle foreldrene skal vite om absolutt alle problemene på avd? Det kan jo føre til at de foreldrene som du er avhengig av, som har enkle barn, blir usikker på deg og bytter bhg.

 

Verden er enkel vi alle vil bedras.

 

Svaret om votten er jo enkel: "den skal vi lete etter så godt vi kan."

Finner du den ikke, så er det å si: "den dukker nok opp."

 

Forstår at du har et behov for å bli forstått, men det er det ingen som gjør når du har et lederansvare. Enten fikser du jobben din eller så klarer du det ikke.

 

Foreldre skal være trygg på at bhg er et godt alternativ til far/mor. Slik du beskriver det blir det ikke det. Foreldrene skal slippe alle dine bekymringer. De har nok problemer på jobbene sine selv. Se deg rundt når de kommer stresset for å hente barna sine. Liten tid mange krav, dårlig samvittighet. Hvor mange har ikke blitt utsatt for press og truing hver dag på jobben? Uten at de sier noe til deg om det, de henter og smiler. Det er de fleste. Men av og til, er begeret nådd for de og, de har ikke tid til å kjøpe en ny vott og spør om hvor den er.

 

Du ber om sympati, men du må stå på egne bein! Ellers går det ikke!

Da må vi bare legge inn årene og si. Synd, men bhg var ikke noe særlig suksess. Det er personalt som skaper det trygge miljøet. Det er dere det står og faller på. Dette handler mer om yrkesstolthet enn fortvilelse.

 

Er det for lite bemanning så kjemp! Ikke lag foreldre og barn til syndebukker for egne problemer.

[papoyo]

Mente at foreldrene her inne skulle forstå noe om at det finnes mange bekymringer og alvorlige saker i en bhg. Ikke at foreldrene i min barnehage skulle vite noe om hvilke saker som jobbes med på avd. Det skal de få være lykkelig uvitende om, og jeg skal, som jeg alltid gjør, lete etter den røde votten!

[2prinsesser>#]

shit...det ene innlegget var nok litt til meg, skal forklare meg litt bedre.

Ang den banale røde votten....selvf skal de som savner en rød vott bli tatt på alvor - men kontra alvorlige saker til PPT og Barnevern blir det 3 plass på denne listen...og jeg veit ikke hvor mange seinvakter jeg har stått igjen på avd for å rydde i hyllene til alle barne for å leite skikkelig etter det som er savnet....utrolig hva som dukker opp når man får 5 min aleine og alle hyllene er litt tommere enn de var en halvtime før stengetid???

 

Og jeg må også slenge til en liten bønn til alle foreldre som er veldig opptatt av seg og sitt egent barn - målet er vel sammen å la barna utvikle seg best mulig - få venner - være attraktive lekekamerater - være empatiske barn som også tar hensyn til andre her i verden??? Det er ivhertfall det jeg ønsker for min 3 åring!!!

 

Debatten har nesten blitt litt enten eller, og det er jo ikke sånn det er=) ALLE BARN SKAL BLI SETT OG HØRT!!!!! DET STÅR DET TILOG MED NOE OM I BARNEKONVENSJONENE OG RAMMEPLANEN

 

[Anne :)]

Jeg skjønner deg godt jeg puff!

Skulle gjerne ha jobbet sammen med deg. Med innlegget ditt viser du virkelig at du bryr deg om barna, du er en god pedagog! Selvfølgelig er seksuelle overgrep, omsorgssvikt ol mer alvorlig enn en rød vott som har kommet bort, men som dukker opp noen dager senere!!! En rød vott blir en bagatell i forhold hvis man setter de opp mot hverandre! Et barn har bare en barndom og et liv; er det ikke viktigere å prioritere å redde dette barnets barndom slik at det får et verdig liv senere enn å sette barnehagen på hodet for å lete etter en rød vott?!?

Selvfølgelig skal man bry seg om alle barna i en barnehage, men enkelte ganger er det slik at noen barn trenger stabile og omsorgsfulle voksne litt mer enn andre barn for de får ikke dette hjemme!

 

[Cajsa]

Skjønner ikke hvorfor så mange er blitt så rasende over dette innlegget?

Er puffs hovedpoeng at hun som barnehageansatt må se alt fra de store dypt alvorlige problemene til de små hverdagsbagatellene hos barn og foreldre i barnehagen mens "normale" ressurssterke foreldre unner seg den luksusen å bare se sitt eget barns hverdag?

Er det dette noen av dere blir så sinte for?

Jeg har ikke sett et eneste innlegg som handler om hvordan dere ser de andre barna i barnehagen.

Om ikke annet så burde tunnelsynet slå inn på at barna som kanskje har det vanskelig også er deres barns lekekamerater.

[Anonym bruker]

ALLE barn skal tas alvorlig, om det så er inceste eller at de spiser lite. Synes du virker lite reflektert, og uinteressert i om foreldre er bekymret for at et barn spiser lite. En førskolelærer kan ha mange bekymringer, men alle bekymringer små eller store bør tas på alvor.

Nei, håper ikke du er ansatt i mine ungers barnehage.....

[scoobidoo]

Kan du, anonym, forklare meg hva som er galt med innleggene til Puff?

Jeg synes hun virker som en super førskolelærer, som engasjerer seg i barna, og tar dem på alvor. Du leser tydeligvis ikke alt hun skriver, bare det du vil få med deg...

 

 

[ABC123:-)]

Til puff: Her var det mange innlegg både fra deg og andre. Er sjokkert over hva enkelte har fått seg til å skrive. Vil bare si at jeg tar poenget ditt, og kommer ikke til å mase så mye om votten til sønnen min når han endelig en dag får plass i barnehage. Ble skikkelig trist av å tenke på alle de barna som trenger en venn i hverdagen og hjelp i sine håpløse situasjoner. Stå på du, puff! :-)

[Anonym bruker]

Til puff....

 

Hver mnd får jeg en konvolutt fra sos-barnebyer med et brev om en gutt eller jente eller søsken som har blitt alene. Dem har blitt utsatt for mye vondt i livet sitt. Og redningen deres var å komme til sos barnebyer. Derfor donere jeg et fast beløp hver mnd til den byen, i håp om å kunne hjelpe de barna der.

 

Men alikevel er jeg en av de mødrene som bekymre meg når jeg ikke finne lua eller votta til barnet mitt. Eller når barnet mitt ikke sover som han eller hun skal, eller spiser maten sin.

 

"Jeg får lyst til å rope høyt. Til helvete med dere som bekymrer dere for om barnet har spist en eller to skiver til lunsj. Til helvete med dere som er opptatt av om barnet har sovet 1 eller 2 timer. Til helvete med Stines røde vott som er borte. Jeg har viktigere ting å tenke på!!!"

 

Der der høres ut som et angrep mot oss foreldrer som IKKE vet om disse barna du snakker om. Hvordan i h...tror du at vi kan vite noe slik?? Tror du det er så lett for oss å se det???? Jeg jobber ikke i bhg, så derfor vet jeg ikke hva som skjer der...utenom når barnet mitt slår eller sparke.

 

Vet du hva?? VI ER BARE MENNESKER!! Så unnskyld hvis jeg ikke har større problemer enn å miste en ting i bhg. Og å donere penge til sos, er den eneste måten jeg kan hjelpe disse barna på. Hadde jeg visst om hvem du snakket om, hadde jeg også prøvd å gjøre noe med det. Men det kan jeg ikke, for jeg har ikke det minste peiling på hvem du snakker om!!

 

Så...snakk mindre...og jobb mer!!!!!!!!!!!

 

Hilsen en provosert mor!!

[Anonym bruker]

Ikke særlig mye respekt å høre her, syns jeg da. Når du sier at du har lyst til å rope ut til oss andre som bekymrer oss for små ting? Hvor er respekten? Ikke kom her og si at det er et kraft uttrykk.

[scoobidoo]

Hallo? Skjerpings! Du kan da i det minste står for det du sier. Du har IKKE forstått poenget hvert fall...

[Anonym bruker]

"Det er hvertfall en ting du har glemt da du skrev forrige innlegget om "en førskolelæreres tanke", og det er at de fleste foreldrer faktisk ikke jobber i bhg, og får ikke selv se eller oppleve det du gjør hverdag. Vi sitter ikke med et lite barn på fanget som gråter og grue seg til mamman eller pappan kommer og henter barnet. Det eneste vi ser, er et barn som gråte...mer vet vi ikke.

 

Så at du syns det er urettferdig at noen barn ikke får oppleve det å være uskyldig og bekymringsløs i motsetning til andre som bekymre seg for det minste ting...seff. kan du føle det, men det er også urettferdig for oss andre som har andre bekymringer i forholden til de små bagatellene i bhg.

 

Jeg selv jobber som sykesøster på et sykehus, og jeg ser mye rart hverdag på jobben min. Og ja, noen tilfelle har jeg også ligget søvnløs om natten og tenkt på hvordan det skal gå med hu lille jenta på 3 år som sitter på fanget til moren sin og ikke skjønner hvorfor pappaen hennes ikke våkner fra koma. Eller en tenåring som får livet forandret fordi en gjeng "ganster-wannabe" vil tøffe seg. Men jeg ligger da ikke og sammenligne livet deres med livet til andre som har mindre bagateller å deale med. Men alikvel er jeg en mor som blir blir stressa hvis jeg ikke finne "den røde votta" til barnet mitt i bhg. Barnet mitt kommer alltid først, selv om det er mye vondt som skjer rundt om i verden.

 

Vi ser jo små barn som blir foreldrerløse allerede før dem fyller 1 år, barn som blir kidnappet og drept pga organene deres, barn som blir solgt som slaver fordi foreldrer trenger penger. Men uansett hva som skjer i verden, om så i norge, så er det ikke mye vi kan gjøre.

 

Livet er slik og det må vi bar godta. Uansett hvor frustrert jeg blir over å se alt på jobben min, eller om sultne barn på tv, så trekker jeg ikke andre uskyldige forelrere som kanskje har sine egne bekymringer å tenke på.

 

Neste gang du har lyst å lufte tankene dine, så foreslå jeg at du prøve å holde andre ute. Alle har sine bekymringer. Noen verre enn andre, men det er like fult og helt bekymringer!!"

 

 

Denne signere jeg på!!

 

[Hibbel]

Veldig bra skrevet!!!

Jeg kjente meg igjen i det ja.... Har hatt kontakt med PPT gjennom skolen og det er lite de har fått gjort gitt.... Møter derimot er de gode på! Men det tar nok desverre år før den aktuelle hjelpen kommer frem til barnet. Da er det godt at det finnes pedagoger som DEG der ute, som kan lindre og støtte litt på veien.

 

Stå på lille drage!!!

[Ompalompa]

Men kjære vene, da, folkens... Hvorfor tar dere så voldsomt på vei? Jeg føyer meg inn i (den ikke så lange rekken) av dem som synes innlegget var bra. Og dere andre; løft blikket littebittegranne - votter og en eller to skiver er tross alt "hverdagsproblemer" - heldigvis! Innlegget var ikke ment som en kritikk av oss som bekymrer oss for hvor mye poden spiser i barnehagen (jeg spurte de ansatte i barnehagen om nettopp dette forrige uke), så la oss ikke ta det personlig!