En førskolelærers tanker...

[papoyo]

Jeg reiser hjem fra jobb. Hodet mitt er fullt. Hvorfor skal hverdagen være så tøff for enkelte barn? Hva skal jeg gjøre? Jeg tenker på Ida som forteller at pappa vekker henne hver natt. Jeg får vondt magen. Jeg tenker på Kari som aldri vet hvem som skal hente henne, hvem hun skal til, hvor hun skal sove hen. Magen min knyter seg. Hva med Ole som ble hentet av en mamma som er ruset? Hva skal jeg gjøre? Og Hans da, som måtte gå hjem med en pappa som luktet alkohol. Hva gjør jeg? Og hvorfor har Anne forandret seg sånn i det siste? Hvorfor reagerer hun så rart i visse situasjoner? Hvorfor har Rikke begynt å tisse på seg hver dag? Har det skjedd noe? Hva er det jeg ikke ser?

 

Jeg tenker på disse barna. Jeg uroer meg for dem. Jeg ligger søvnløs og tenker på dem. Jeg gråter for dem. Hva er det jeg ikke ser? Hva skal jeg gjøre?

 

I tillegg lurer jeg på hvordan det skal gå med Nora som skal begynne på skolen snart, og ikke kan mer enn noen få ord norsk. Og Julian som skulle vært utredet av ppt for lenge siden. Jeg gjør alt jeg kan, men det blir liksom aldri nok.

 

Og hva med Stine som sluttet i fjor, Kristian året før, Linn før der igjen. Hvert år, alltid noen å bekymre seg for. De slutter, og jeg kan aldri glemme dem. Jeg kan fortsatt lure på hvordan det har gått med Anders som sluttet hos meg for 10 år siden. Hva burde jeg gjort annerledes for alle disse barna?

 

Jeg får lyst til å rope høyt. Til helvete med dere som bekymrer dere for om barnet har spist en eller to skiver til lunsj. Til helvete med dere som er opptatt av om barnet har sovet 1 eller 2 timer. Til helvete med Stines røde vott som er borte. Jeg har viktigere ting å tenke på!!!

 

[Anonym bruker]

Håper bare for din og alle for foreldrene sin del at du ikke er er det du gir deg utfor! At du aldri setter en fot inn i barnehage eller skole!

 

Dra til helvete selv og bli der!!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Omskolering er ingen skam. Du bør virkelig vurdere det sterkt for du egner deg ikke som førskolelærer.

[blond]

På tide med veiledning?

[Anonym bruker]

på tide til å oppsøke proff. hjelp?? Eller seriøs vurdering av å skifte yrke???

[Anonym bruker]

Hvis du er førskolelærer har du plikt i å gjøre noe her!

Lover forplikter deg.

Hvis det er mistanke om seksuelle overgrep skal foreldre IKKE varsles før barnevernet kobles inn. Ring barnevernet eller Redd Barna nå for samtale. I andre tilfeller kan helsestasjonen hjelpe deg, iallefall henvise deg videre. Du kan ringe anonymt, selv om de foretrekker at du ikke er det. Noen barn kan si ting som kan misoppfattes, mens andre forteller dere om ting som trolig faktisk skjer.

Hvis foreldre er ruset bør barnevernet kobles inn. Jeg antar du allerede har snakket med dine ansatte og med styrer/virkesomhetsleder om dette? Her har dere informasjonplikt til foreldrene- om at barnevernet kobles inn.

Jeg antar du har hatt foreldresamtaler med de andre barnas foreldre, og at barnevernet også der i de fleste tilfeller alelrde er inne i bildet?

Og banret som ikke blir utredet av PPT, er det pga ventetid, pga foreldre som ikke gir sitt samtykke el?

Jeg antar du observerer jevnlig, fører logg etc - slik at dere har dokumentasjon.

Styrer/virksomhetsleder skal være din støtte og hvis det ikke fungerer må dere ansatte ta dette opp og få bedre rutiner.

Dere skal kurses, få veiledning ol. Og vhis dere har mange av de situasjoenen du nevner bør dere få utarbeidet rutiner som kan hjelpe dere i arbeidet.

Du burde også kunne drøfte dette eks. her, med andre førskolelærere som sikkert kan si deg hvordan de forholder seg til dette, hva de har av rutiner ol.

 

[Anonym bruker]

De fleste av eksemplene du sier du går og tenker på er jo9 saker som burde vært meldt til barnevernet - ikke noe du bare skal ligge og tenke på om natten og bare la fortsette.

 

Hva med å begynne å gjøre noe for disse barna, i stedet for å forbanne foreldrene til de barna som har det bra, men som har småting de vil at du skal ta hensyn til.

[Janusina]

Det jeg tenker er at her er det en førskolelærer som er oppriktig glad i jobben sin!! Det lyser jo et oppriktig engasjement lang vei mener jeg! Har jobbet mye som assistent oppigjennom. Har tenkt maaaange ganger når jeg leser ting fra deg her inne at fy søren..hun må være en drøm å ha som ped.leder.....

 

Håper du finner ut av ting og tang? Også må du ikke kritisere deg selv for alt du ikke har fått gjort. Du har helt sikkert utretta masse bra også!!!!!

 

Jeg fatter ikke at det aldri går an å signere med noe annet enn anonym om man er uenig i noe?? Det er en uting her inne. Jo mer anonymitet, desto værre oppførsel.

[Gjest]

Jeg håper virkelig du vet at du er lovpålagt å melde fra om slike tilfeller du har beskrevet ovenfor?!!!!!!!!!!

 

Det er grunn til at vi aldri fikk inn bekymringsmeldinger fra barnehager da jeg jobbet i barnevernet. Dine tunge tanker og "vondter" hjelper ikke disse barna - gjør noe aktivt! Gjør det du har plikt til å gjøre. Sitt ikke bare der på gjerdet og vent.

 

 

 

 

[Gjest]

Det hjelper ikke med engasjement, når engasjementet er i det stille. Hovedinnlegger fraskriver seg ansvar som hun etter loven er pålagt å ha. Jeg finner ikke dette innlegget det minste flatterende for hennes del.

 

 

 

Hilsen en mektig provosert

[Maud]

Jeg skjønner hva du prøver å fortelle, men er enig med noen av svarene du får. Mange av de tingene du forteller om har du jo meldeplikt i forhold til. Dessuten må man rope om hjelp fra PPT eller andre hvis det er nødvendig. Har dere ikke tverrfaglige møter i barnehagen din der bekymringssaker drøftes? Hvis det er så mange barn med problemer på avdelingen samtidig, er det kanskje lurt å dele opp barnegruppe litt?

 

Jeg skjønner at røde votter eller lite mat virker som bagateller i forhold til disse eksemplene (går utifra at det er eksempler det er, sååå mye negativt på en avdeling er det vel ikke?). Det er allikevel respektløst overfor foreldre som vil sitt eget barns beste at du synes du har viktigere ting å tenke på. Hvis du føler at du drukner i alvorlige ting og ikke klarer å ta "vanlige" foreldres hverdagsbekymringer på alvor, da må du gjøre noe med situasjonen. En førskolelærers jobb er jo å sy sammen gode hverdager med mat, søvn, klær og pedagogisk innhold. Mødre som er ruset, fedre som lukter alkohol, forvirrete barn som hentes av "hele verden" og store barn som plutselig begynner å tisse på seg, må ivaretas av et større system enn en bekymret førskolelærer!

[Anonym bruker]

bare nicket ditt er jo nok til at det bør ringe en varselklokke, jeg hadde ikke latt deg passe mine barn.......

[snuppi2]

Allvarligt talt, du tuller??

[LivetErEnLek]

Jeg er selv førskolelærer med lang fartstid og jeg ser hva du prøver å formidle. Jeg var, for noen år siden ped leder på en 0-3 års barnevernsavdeling. De ungene jeg bekymret meg for, var alle der gjennom barnevernet, og ting ble hele tiden observert, loggført og gitt videre. Men selv om dette, så er man alvorlig bekymret når man vet hva som foregår i disse ungens hjem. Når man vet at mor ruser seg, og barnevernet vet det, og ungen alikevel blir boende hjemme. Når man vet at et barn hver mandag møter med store veskende bleieutslett, og barnevernet vet det, og ting allikevel forblir det samme. Jeg har hatt barn som har blitt boende hjemme aaaalt for lenge og jeg har hele tiden samarbeidet med både barnevern og ppt, men jeg grøsser med tanken på hvilke sår disse små sjelene har fått før noe er blitt gjort.

 

Så selv om man gjør alt man kan og tar kontakt med de rette instanser, så er og blir man forferdelig maktesløs og det river i sjelen når jeg tenker på de barna som på fredags ettermiddag har tviholdt meg rundt halsen og hylgrått når forledrene prøver å få dem med seg.

 

Den ene savnede røde votten blir liksom ikke så viktig i det store bildet......

[papoyo]

Innlegget var til en viss grad ment å provosere. Men eksemplene er i høyeste grad reelle. Jeg sier absolutt ikke at jeg skriver fra meg ansvaret. Tvert i mot. Vi kan faktisk ha mange alvolige saker på en og samme avdeling. Ikke uvanlig det. Og jeg jobber ikke i noen spesielt belastet barnehage. Jeg sier heller ingenting om hva som virkelig blir gjort i disse sakene. Barnevernet er inne i forbindelse med enkelte barn, men problemene blir jo ikke borte av den grunn. Tror dere det? Selv om barnevern, ppt osv er koblet inn, så er ikke nødvendigvis hverdagen så mye bedre for barna, og jeg er fortsatt bekymret for barna.

 

Jeg ønsker ingen foreldre til helvete. Det var mer et kraftuttrykk for å få fram noe av den frustrasjonen som kan føles i hverdagen. Selvfølgelig tar jeg alle foreldrene på alvor. Jeg informerer om barnas leik og aktiviteter, do-rutiner og matinntak. Og jeg har heller ingen problemer med å forstå de foreldrene som er opptatt av disse "småtingene". Herregud! Jeg er da der selv også. Jeg er mor, og jeg er opptatt av mine barn og deres hverdag. Men prøv å forstå at det av og til kan føles urettferdig og frustrerende at mange har en helt annen hverdag å komme hjem til.

 

Jeg kan ikke gjøre noe med alle disse tingene. Men jeg gjør det jeg kan. Og selv om barn havner inn i "systemet", kan jeg fortsatt lure på hvordan det har gått med dem. Mange år etter.

 

Jeg tar meg ikke nær av at dere så godt som skjeller meg ut. Jeg vet at jeg ikke gjør noen dårlig jobb. Mulig jeg ikke er av de beste, men jeg vet at jeg gjør det jeg kan. Jeg tar dere på alvor, ikke vær redd for det. Jeg er profesjonell i jobben min, men det er faktisk følelser til stede. Følelser for de barna jeg går sammen med mange timer hver dag. Følelser som blir ekstra sterke, når jeg vet, eller aner, at et barn ikke har det så godt.

 

Jeg får ikke løst sakene. Selv om jeg skulle ønske det. Selvom jeg kontakter barnevern eller andre instanser, så vet jeg ikke alltid hva jeg skal gjøre. Det er det jeg prøver å gi uttrykk for.

 

Og ikke minst: TENK PÅ HVOR HELDIGE DERES EGNE BARN ER, SOM KAN LIGGE TRYGT OG GODT Å SOVE I SIN EGEN SENG.

[papoyo]

Takk, MaHi! Veldig koselig av deg å si dette. Er enig i det du sier om de anonyme. Kanskje de følte seg truffet i dette innlegget, ikke vet jeg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva denne førskolelæreren skal få kjeft for!

Hun har et tydelig engasjement og bekymring for barn på avd sin som virkelig sliter med livene sine og jeg er helt enig i at sånne småting som 1 eller 2 brødskiver osv blir ubetydelig iforhold til eventuelle seksuelle overgrep,alkoholmisbruk,osv............

Men,det er viktig å si at de fleste barn i barnehage har det veldig bra og at en førskolelærer har plikt til å også å møte foreldrene til barn som har det bra på en fin måte.

 

Men,noen ting her i livet er viktigere enn andre og jeg skjønner utrolig godt at har man barn på avd som er potensielle barnevernssaker så er det klart man blir bekymret og rådvill.Herregud,hvem ville ikke blitt det????

jeg er selv assistent i en bhg og takke gudene for at jeg ikke har noen som helt grunn til å mistenke at noe som helst galt foregår i barnas hjem!

Må være så vondt å mistenke sånt,og hvis det er snakk om barn som kan snakke så kan det jo være desto større sannsynlighet for at noe kan være sant også.

 

Det var spesielt noe som slo meg og det var den setningen der det sto at Ida forteller at pappa vekker henne hver natt.

Jeg tror dessverre at det gjør han for å forgripe seg på henne,og det er så ekstremt alvorlig at jeg vil foreslå at det straks settes i gang tiltak for å få det stoppet!!!!!

Hva skulle en annen grunn være,og hvis det bare var på tull eller noe annet ubetydelig;hvorfor skulle hun si det?

Seksuelle overgep er det desidert verste et barn kan bli utsatt for og hadde jeg selv som assistent fått den minste mistanke til at noe sånt hadde skjedd et barn på avd min hadde jeg spunnet rundt min egen akse for å få det stoppet!!!!

 

Trist med de andre skjebnene du beskrev,men begynn med de tilfellene der det er størst fare for alvorlige senskader;nemlige seksuelle overgep.

Ta kontakt med barnevernet,og legge alt dette frem.

Kanskje Ida og eventuellt andre barn må i et dommeravhør,legeundersøkelse ,hva vet jeg?

Gjør i hvertfall noe konkret for disse barna;vel å bra at du er medfølende og bekymrer deg,men det alene hjelper ingen.

 

Vær nå glad for at barna i allefall går i barnehage,de har alle muligheter til å få hjelp for det de sliter med.

Grøsser med tanken på barn som utsettes for diverse omsorgssvikt og som ikke går i barnehage,jeg syns det skulle være like pliktig som skolegang,men det er et annet kapittel som jeg ikke vil diskutere her.

 

Jeg tror du er en førskolelærer som er glad i alle barna på avd din,og som har et ekstra stort hjerte for de som sliter mest.

Jeg skjønner at du syns at sånn som hvor mange brødskiver eller sover hvor lenge er peanuts i forholdt til den alvorlige promblematikken du har beskrevet;men som andre virker å tro så tror jeg neppe du er en person som ikke tar alle foreldre alvorlig.

Noen tanker er det lov å ha for seg selv og hva en tenker er sin egen privatsak.

 

 

 

 

[papoyo]

Tigerlily, jeg fraskriver meg overhodet ikke ansvaret. Engasjementet er ikke i det stille. Fint at du ble provosert, da fikk jeg kanskje fram et poeng her. Jeg sier ikke at jeg ikke gjør noe med disse sakene. Tvert i mot. Men veien fra man begynner å ane uråd, til barna virkelig kan få en bedre hverdag, er faktisk lang. Altfor lang desverre. Og hverdagen for barna blir ikke automatisk bedre fordi om barnevernet er koblet inn i en sak. Barn blir ikke uten videre tatt fra foreldrene. For å være konkret, så er jeg i kontakt med barnevernet flere ganger i måneden ang barn jeg jobber med.

[papoyo]

Du tok iallfall poenget mitt! Jeg tar alle foreldrene på alvor, og møter alle foreldrene med respekt. Ikke noe problem. Men mange ting kan virke bagatellmessige, når man vet at noen barn virkelig sliter.

 

 

Jeg vil ikke kommentere mer konkret her, men vi jobber selvfølgelig med de sakene der vi har store bekymringer.

[Anonym bruker]

Jeg vil aldri hatt deg til å passe mine barn!

 

At du kan finne på å skrive slikt på et forum for barnehager er sprøtt, du bør få deg en god psykolog og få ut tankene dine.

 

Nå sover sønnen min godt i sengen sin han er hjemme med mor. Men i de siste 6 mnd har han desperat spurt: er lørdag i morgen. "Det er ikke bhg mamma." Han var redd for å bli slått av gutten som ppt var inne hos. Han var redd for en voksen som tok på tissen hans, noe han ikke klarte å si før 3 mnd etter at han hadde sluttet.

 

Vi var selvfølgelig de ressurs sterke foreldrene, som ikke trenget hjelp til vårt barn. Som var så helvetes masete. Som ikke fikk hjelp til å bytte bhg fordi alt var da i orden.

 

Det er ikke slik at vi med normale familier ikke blir påvirket av barn som ikke har problemer i en bhg. Da hjelper det ikke at ped.leder synker ned i dype følesesmessige tanker for noen barn.

 

Hva vet du engentlig om hvor godt Silje sover? Når fikk hun sist sitte på fanget? Når ble hun sist spurt om hvordan maten smakte.

 

Har sett og blitt utsatt for slike som deg. Det skal jeg ikke finne meg i mer. Da får det heller bli en fot i baken!

Ta til deg kritikken, den er til deg!

[papoyo]

Hva med å stå for det du skriver, og ikke være anonym? Målet mitt er at barna skal ha det bra i barnehagen. Hjemmeforholdene får jeg desverre ikke gjort noe med. Selvfølgelig skal ikke et barn være redd for å bli slått av andre barn. Det er slike ting vi skal fange opp og forhindre. Hvis sønnen din er redd for en voksen som tar på tissen hans i barnehagen, så bør du jo virkelig gå videre med det, uansett om han har sluttet i barnehagen. Hva med å forhindre at andre blir utsatt for dette? Eller bryr du deg kanskje ikke om de andre barna, kun din egen?

 

Jeg vet utmerket godt hva som er jobben min, og jeg gjør den. Men følelsene og bekymringene er der uansett. Jeg har kontakt med ulike instanser angående barn på min avdeling, og ting blir gjort.

 

Slike som meg, sier du. Hva vet du egentlig om meg? Annet enn at jeg er en førskolærer som faktisk bekymrer meg for barna jeg er sammen med mange timer hver dag.

 

Hvis du var mor på min avdeling, ville du nok opplevd at jeg tok deg seriøst. Jeg er tilstede for alle foreldrene, også de som er opptatt av mat, søvn, påkledning osv. Jeg er faktisk profesjonell i jobben min, og du ville ikke merket at jeg kanskje syns du var litt vel opptatt av små bagateller.

 

Nei, jeg vet ikke at alle barna sover godt om natta. Hadde jeg visst noe om dette, hadde jeg jo ikke trengt å bekymre meg så mye for dem. Og det med ressurssterke forledre er det du som nevner. Hos oss får alle som trenger det hjelp, uavhengig av hvilke familie de kommer fra.

 

Du har hatt negative erfaringer med en barnehage, og det farger alt du synes om alle som jobber i barnehage. Det er helt tydelig. Veldig synd for deg og sønnen din, men det kan jeg desverre ikke gjøre noe med, så sant han ikke begynner i min barnehage.

[Mammas_2_solstråler <3]

jeg er førskolelærer selv og skjønner godt hvoradn du har det. Det du skriver kan være en helt vanlig hverdag for en førskolelærer. Jeg ser på deg som en engasjert førskolelærer som tenker på barna. Du er reflektert, observerer og legger merke til ting. Du er bekymret for de barna du har på avdelingen, men som du sier så er det laaaaaaaaaaaaaaaaanggg vei fra en melder sine bekymringer til det blir gjort noe. Kjempeeee lang vei!!!

 

Til dere som sier at dere ikke ville lat henne passe barnet deres, skjerp dere!!!! Hun er ei pedagog som er bekymret for barna, hun prøver ikke å overse det hun ser, men hun kan heller ikke komme med anklager på ting hum føler seg usikker på.

 

Jeg synes dette innlegget var bra, og burde få dere til å tenke, at en rød vått, eller for lite søvn er ingenting i fohold hva andre barn og foreldre sliter med. Vi som jobber i barnehage ser dette hver dag.

[Anonym bruker]

Hvor leser dere egentlig at hun ikke gjør noen ting med disse sakene?

Er jo ikke akkurat sånn at en førskolelærer kan ta barn vekk fra foreldrene sine på dagen heller, fordi hun er usikker på om alt er bra! Selv om hun melder fra, får inn ppt og følger opp alt hun kan, er hun da ikke et dårlig menneske som bekymrer seg for barna hun tar seg av!

 

Jeg tolket HI som at hun gjør alt hun kan, men allikevel ser at det er barn som ikke har det bra, og faktisk er et engasjert menneske som er lei seg for det. Jeg er glad for at det fins mange slike førskolelærere og lærere der ute.

 

Jeg oppfattet heller ikke det siste avsnittet som at hun ønsket alle oss andre til helvete, jeg oppfattet det mer som frustrasjon som ble blåst ut, og at hun egentlig ønsker seg at det var bare denne typen bekymringer man trengte å ha for alle barn.

 

 

Stå på puff :-)

[2prinsesser>#]

HEI!

 

Siden jeg også jobber i bhg må jeg skrive litt....sorry folks...den røde votten får bare være borte i 2 dager - jeg har brukt de 3 siste dagene på å ringe barnevern og PPT for barn som ikke følger normal utvikling og helt klart er i krise!!!!!! Har dere ikke et vottepar til??? NOen ganger er det faktisk andre foreldre som i farten har rasket med seg ting de ikke eier og ikke rydder hjemme på 1 dag eller 4 uker!!!

Typisk svar hos PPT: vi har desverre lang saksbehandlingstid...so what ? Barnet jeg ringer har krevende diagnose fra annene kommune, men fam valgte å flytte hit og dermed raser alt av støttetiltak oghjelp i sammen!

Saken i Barnevernet- mor er ruset når hun henter og barnet vil ikke være med hjem. I løpet av dagen har barnet tydelig vært nærvøs, grått masse, sittet på fanget til en voksen hele tiden og grått enda mer når den voksne må hjelpe andre og ellers umodent på flere områder. For meg tydelige tegn på at barnet ikke har det bra - det er barnet som skal være i fokus og ha en god utvikling. Beklager.,....men jeg vil fortsette å prioritere å ringe barnevernet framfor å bruke en evighet på å lete etter den røde votten eller en matboks som er borte!

(av erfaring så dukker det meste opp igjen i løpet av få dager - og de fleste fam har flere å ta av).

 

Litt rotete, men....

 

[Salsa]

Her er det mange anonyme som ikke har tatt poenget bak de skarpe ordene dine.

Jeg jobber ikke med barn selv, men har mange ganger tenkt hva jeg ville gjort hvis f.eks. lille Ida kom og fortalte at pappa vekker meg hver natt. Jeg ville selvsagt gjort det jeg måtte gjøre, nemlig melde fra osv., men hvordan ville det påvirke meg?

 

På meg virker det som du er veldig engasjert, at du ser hvert barn som individer med forskjellige behov og at du gjør alt du kan for å sette en stopper for alt det vonde og leie som kan skje i hverdagen til barna våre.

 

Jeg hadde latt deg passe mine gullunger uten å nøle ((:

Håper virkelig at alle førskolelærere tenker som deg.

 

Man kan alltids kjøpe en ny vått eller sove senere. Et lite, uskyldig barnesinn ligger ikke i hyllene på Rema.

 

En liten digresjon; nicket ditt henviser vel til en såkalt "dopforherligende" sang, så kanskje du bør endre det - ha ha. Ser at det har provosert noen også