Angst!

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

Første gang gravid (26 år )og veldig gla for det, men har skikkelig angst for fødselen. Fått de siste ukene , bare mer og mer dess mer jeg leser om det..Ikke normalt å fokusere på den NÅ??? (9 uker på vei)

Leser i bøker om alt det "normale" en fødsel innebærer og får bare full panikk... :-( + samboeren har ikke spesielt lyst å være med ( han har angst han også tror jeg ) ... Hmm..

Kviser??!!! Ser ikke ut, noen tips..?? har fått flytene salve på resept ( Dalacin) men virker ikke i det hele tatt. Og er dette noe som går over slik som med kvalmen/trettheten??

 

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Heisann.

Veldig mange som tenker mye og bekymrer seg for fødsel gjennom hele svangerskapet, så det er vel ganske normalt, ja )

Håper du slipper å bekymre deg hele svangerskapet, for på slutten går man bare og hååååper at man skal føde fortest mulig og slippe å gå på overtid. Man gleder seg faktisk til fødsel. Ikke alle selvfølgelig, men alle jeg har snakket med ihvertfall,-inkludert meg selv.

Jeg lot være å tenke og sette meg for mye inn i dette med fødsel. Fant ut at ungen må ut, og jeg får ta det som det kommer. Kan jo være man ender opp med keisersnitt også!!??

Håper du slapper mer av etterhvert og nyter svangerskapet i stedet for å bekymre deg for dette ) Det går så bra så!!

 

Når det gjelder dette med kvisene så har jeg dessverre ingen råd... Sliter med det samme selv. Gufne greier (

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

Huff..

Takk for svaret.. er sluttet å lese ALT nå, endte bare opp med sipping og full panikk.. Vil egentlig veldig ha keisersnitt men da dette ikke er valgfritt er det visst ikke så lett :-( men prøver å tenke på alle som har født både en og to og tre ganger.. kan jo ikke være SÅ forferdelig da.. Men er livredd for å revne!!!! og vil sex-livet bli som før??? eller blir man bare stor og vid??

 

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Jeg tenkte veldig mye det samme som deg. Var faktisk aller mest redd for å revne. Jeg lå til og meg under fødselen og kjente etter hvor vondt det var å revne. Hehehe... Tulling, jeg... Men jeg gjorde altså det. Husker det kjentes bare ut som et lite stikk. Thats it. Sexlivet blir det samme, stort sett. Første ukene kjenes det ut som om du er blitt sparket hardt og lenge mellom beina, men det kommer seg.

 

Jeg brukte ca 4 timer fra jeg kom opp på Haukeland til ungen var ute. Fikk ikke epidural eller noe fordi alt gikk så fort, og det gikk helt bra. Jeg ga beskjed med en gang jeg kom at jeg skulle ha skikkelig smertestillende,- ikke bare noe akupunktur og annet humbug. Hehe.. Men sånn ble det ikke. Og vet du hva? Jeg trodde det skulle være myyyye verre. Var glad jeg ikke gikk og gruet meg hele svangerskapet, for å si det sånn. DET hadde vært bortkastet!

[Mor til en stor og en liten]

Jeg kan skrive under på at i mitt tilfelle er sexlivet like bra som før, om ikke bedre. Får lettere orgasme *rødme*. Min samboer, som ikke er far til mitt første barn, er iallefall fornøyd ;-) he he.... Tror nok at man bør drive med litt knipetrening før og etter fødsel,selv om jeg ikke gjorde dette,men det skal iallefall hjelpe på ¨å stramme opp.

Da jeg ble gravid med sønnen min for 5 år siden tenkte jeg som så at fødselen får bli som den blir. Man kan ikke planlegge den til detalj og ingen fødsler er like. Du kan være skikkelig heldig å føde på 4-5 timer elller mindre eller bruke lengre tid. Jeg brukte 13.5 timer og selvfølgelig var det vondt, men det var glemt i samme sekund som sønnen min var ute. Ble klippet litt men det er ingen sak. Man får bedøvelse og kjenner det ikke og får ikke ubehag etterpå. Tror ikke det er noen jordmødre som lar den fødende revne nå lengre. Tror det er uvanlig.

Det eneste jeg kan råde deg til er å prøve å tenke som så at det får gå som det går med fødselen og at det faktisk er meget kompetente jordmødre og leger tilstede som kan gi deg den smertelindringen og hjelpen du har behov for. Det er mange kvinner som går igjennom en fødsel hvert år og vil gjøre det igjen. Men om du virkelig har angst syns jeg du allerede nå skal ta kontakt med den jordmoren du skal gå til i svangerskapet og få pratet med henne om det.

Jeg har samme innstilling til neste fødsel i oktober som jeg hadde med første mann og gleder meg vel på en måte fordi det er en så stor opplevelse.

 

Lykke til med spiren din også håper jeg at du blir litt tryggere og roligere mtp fødselen når det nærmer seg :-)

[josofie]

du vil ikke ha keisersnitt...da skjærer de gjennom buken og livmora di, og du vil trenge hjelp i seks uker etterpå fordi dette er en operasjon.du blir ikke kjempevid etterpå hvis du trener muskulaturen litt...er blitt videre enn før men bare litt. og fødselen er ikke noe å bekymre seg for.vi klarer det, det er jo det vi er skapt for.fødte for fem år sia ei jente på 4130 gram uten epidural, og det gikk helt fint selv om det ikke var smertefritt.synes mannen din høres litt feig ut-har han tenkt å la deg være helt alene under fødselen?

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

Drømmefødsel!!! :-) Lucky you..

Ja får bare tro de har vett å klippe i stedet for skrekkhistoriene der man revner fra A-Å!!! Hjææælp!! sykt-sykt!!!

Og at de ikke glemmer å sy der de skal.. Det er neste skrekk at når man endelig skal ha sex igjen så er man så stor at man ikke merker noe :-(

Når kan man ha sex etterpå?? Og er man normalt så sliten av beybisen at man ikke gidder?? (tror det er skrekken til typen!) hørt av kompiser at det er slutt på sex-livet.. Håper ikke det da!!

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

Vet ikke hva jeg skal syns om han selv.. har bare pratet litt om det men tror faktisk ikke han kan være den støtten (100%) som jeg trenger.. :-( han er smårar med sånne "ekle" ting og jeg har litt panikk for hva han vil føle for meg etterpå... tror ikke blod,bæsj,morkaka,revning,sying er noe for han.. men har jo ikke peiling, men bare litt slik jeg føler det med andre hverdagslige ting og tang...

Har en venninne som vil være med !! stoler 110 % på henne så per dags dato føler jeg at det er best..

Men snufs... alle har jo mannen med :-( men tror bare ikke han takler det!!

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Varierer veldig når man kan ha sex etterpå. Du velger litt selv. Ser an formen. De første 6 ukene må man ihvertfall bruke kondom pga infeksjonsfare i sårene.

Vi prøvde oss ca 14 dager etter. Må si det var litt oppskrytt for min del. Var fremdeles veldig øm.

Hehehe... De syr der som de må sy ) Ikke vær redd Kan jo alltids be dem sy et par ekstra sting!! Hahaha! Det gjorde en vennine av meg. Jordmoren bare lo :oD

 

Går fint dette. Det er noen timer så har du en sønn eller datter. Det er SÅ verdt det, og smertene er veldig fort glemt. husker det noen dager, men så er det liksom glemt )

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

14 dager!!!!! du er lucky med alt du! Har hørt 2 mnd!! Åhhhh..... :-)

Skal på ultralyd 28 mars :-) bare ca 13 uker (tror jeg) - er så nyskjerrig at hvis han kan se hva det blir vil jeg vite det :-)

var i forrige uke også- bare fordi legen har ultralyd så da får man alltid hvis man vil.. men ligna bare en liten potet da.. he,he

Rart!

var "mannen" din med på fødselen?? VET ikke min "snobbe-pyse-type" takler det så best å la være tror jeg :-/

 

[Kufiolilla]

Hadde helt panikk ved tanken på fødsel tidligere (mest pga dette med revning og slikt, og om man ble bra igjen etterpå), og trodde ALDRI at jeg skulle sette meg i den situasjon av egen fri vilje. Visste jo at jeg ville ha barn en gang i fremtiden, men trodde altså at første gang måtte skje ved et "uhell". Men etterhvert som tiden begynte å bli moden for å bli gravid, så forsvant egentlig skrekken for dette her... Nå er jeg på en merkelig måtte blitt veldig spent på hvor j.... det blir. For jeg ser jo at slett ikke alle synes det er så veldig forferdelig!

 

Jeg har potensiale til å begynne å gruble og engste meg igjen om jeg vet for mye, så jeg unngår egentlig å lese så mye om fødsler. Ungen kommer jo ut uansett hva JEG vet eller ikke! Men merker at jeg driver og snikleser så smått allerede, så det virker som nysgjerrighet og forventning på en eller annen mirakuløs måte har overtatt for angsten....! Men noen fødselsvideo skal jeg IKKE se! Skjønner ikke at noen vil det i det hele tatt, og hva er vitsen; alle fødsler er jo forskjellige uansett.

 

Håper angsten din holder seg nede på et akseptabelt nivå! (og håper at ikke min egen nysgjerrighet bare er overmot nå som det hele er lenge til, he he)

[prinsesse14okt *KLAR!!*]

He,he takk for rolige ord :-) "tøffa" :-)

Ja får se.. må snakke med jordmor om dette- er ikke sunt å ha så panikk. sluttet å lese om alt det Jæ..... nå men får det bare ikke ut av hodet! Not good...

nei noen fødselsvideo er vel ikke på tale, fikk nok av vanlig tekst i gravid-bøkerne... !!!

Når skal du ha?? har termin 02 okt- men blir vel å forandre seg litt etter hvert ...

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Ja, har egentlig vært ganske heldig, men det er det veldig mange som er. Det er bare det at det er kun de forferdelige historiene man hører om og man husker blir fortalt. Da virker det jo som at 80 % av alle fødsler er helt jævlige. Kan godt være at du er en av dem som bare popper ut unger! Det vet du ikke før du har prøvd )

Tror kanskje det er for tidlig å si noe om kjønn før uke 18-19-20...

Heldig du som har lege med ultralyd!!!! Jeg var hos gynekolog med ul i uke 8. Det var artig å se at hjertet slo, men det lignet en potet. Det har du rett i!!! Hahaha!!

Mannen min var med på fødselen, ja. Gikk helt fint det. Hans oppgave var å holde holde en våt klut på pannen min når jeg ville ha det. Og prate litt med meg. Det går jo en del timer så detmå være trist å være aleine. Jordmødrene går jo til og fra en del. Er ikke inne hele tiden.

Gi mannen din litt tid, så skal du se han blir med likevel ) Han har noen måneder å forberede seg på )

[mumsima]

Jeg vil bare si at for min del var ikke fødselen på langt nær så ille som jeg fryktet! Kvalmen jeg slet med i 1. og 2.trimester var myye verre. Jeg kunne godt ha tatt et par fødsler ekstra jeg hvis jeg kunne sluppet den kvalmen.

 

Klart det er vondt å føde, men du takler det!

 

For vår del er sexlivet bedre enn før, jeg er heller trangere nå faktisk.

 

Når det gjelder samboeren din, kan han kanskje være med sånn "delvis"? Det er jo mange timer uten "blod og gørr" først, og hvis han synes det blir ekkelt kan han jo gå ut på gangen? Ikke noe nederlag det!

 

De par siste timene av min første fødsel, ga jeg beskjed til mannen min om å la meg være i fred, for da hadde jeg nok med meg selv. Så det var ikke så mye han fikk gjort uansett...

 

Lykke til, det går bra!

[Kufiolilla]

He he, "Tøffa" har termin 20 september, vi får se om jeg er like tøff da! :o/