Typen forstår ikke!!!! Gjør som han vil...Trenger hjelp!!!!sårt!

[Anonym bruker]

Jeg er i en fortvilet situasjon... vet ikke hva jeg skal gjøre... Har absolutt ikke lyst til miste barnet, dersom det ikke skjer noe.. Er i uke 10. jeg mistet i 12 uke i okt i fjor. Har vært sammen med typen i 3 og ett halvt år, og vi har hatt det kjempefint det siste året. Flyttet sammen og planlagt denne graviditeten en stund.

 

Problemet er at plutselig nå den siste mnd har han snudd helt om... Han er aldri hjemme, og når han først er det så er det fordi han har vært våken i to døgn, og trenger søvn...

 

Han skal begynne på kurs i morra, og har ikke sovet siden natt til fredag. Han er innom av og til, 10 min som regel, eller så har han med folk som han mener er viktig at han bruker tid på. Når han er avgårde går han sammen med folk som bruker, og forstår ikke at det skremmer meg. Han bruker ikke selv, det hadde jeg merket og fått vite. Han lover at han skal sove, men lar heller hver å komme hjem. Gir heller ikke beskjed, og blir sur på meg når jeg ringer kl halv 12 på morgenen og holder på å bli gal... Jeg griner hver dag, og har det rett og slett helt jævelig!

 

Vet at vi kunne hatt det bra hvis han bare hadde droppet disse "gutta", men det forstår han rett og slett ikke.... Har ikke lyst til å være alene om dette, og har ikke lyst til å miste han... jeg trenger hjelp til å få han til å forstå! Er så utrolig lei dette!

 

Det er litt mye rot her.. sitter ganske frustrert å skriver... Men jeg håper virkelig noen kan forstå, og prøve å hjelpe meg...

[Anonym bruker]

Kan noen være så grei å gi meg råd?? eller bare si noe... kan ikke snakke med noen...

[Anonym bruker]

Sorry men det høres ut som om typen din også tar dop. ingen holder seg våken i 2 døgn og flyr med andre som driver med det uten å ta noe selv. det er typen min helt enig i. og han har selv drevet med party dop.

 

[Anonym bruker]

Hei meg i gjen.

skjønner godt at du er frustrert for har delvis vært i dein situasjon. Men vi ventet ikke barn sammen da.

Når jeg møtte samb. min så fortalte han at han skulle slutte med party dop, men hver gang han havnet på fest med feil mennesker så klarte han ikke å dy seg.

Jeg måtte sette krav til at vise mennekser var helt uaktuelt at han fløy med. noe som førte til at han ble som en liten unge i trass alderen og gikk i mot alt sammen.

Men han var selv intrisert i å slutte så etter hvert så sluttet han å fly med dem. og han har nå vært fri for party dop i 3 år

totalt så har vi vært sammen i 6 1/2 år.

Fra vi ble sammen til for ca 3 år siden, så gikk det lengre og lengre tid mellom hver gang han sprakk og tokk noe på byn.

hvet ikke om jeg fikk forklart meg godt nok om hvordan han gradvis forandret seg, til nå å være den mest fantastiske kjæresten jeg noen gang kunne få.

[Anonym bruker]

Hei.

Uff skjønner dette er en vanskelig situasjon for deg, jeg har vært sammen med en av samme slaget, men jeg var ikke gravid.

 

Det er trist å si, men det høres veldig ut som typen din tar stoff, men(!) du må ikke glemme at dette her dreier seg også om deg. Selvom det ser svart ut. Vær egoistisk nå og tenk på deg selv og hva du vil. Du fortjener ikke dette her og det må du prøve å fortelle deg selv. Det er tøft å stå alene om ting og det er en situasjon en ikke ønsker å komme i, men når han er sånn mot deg, så står du jo på en måte alene. Det er tungt og det er forferdelig, men vær nå egoistisk og tenk på deg selv! Ikke la han trykke deg ned.

 

Er i en vanskelig situasjon i graviditeten selv og har først tort å fortelle noen om problemene mine nå (er 7mnd på vei), så når du snakker om frustrasjon og tårer så skjønner jeg godt hva du snakker om.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Var egentlig veldig redd for å lese svarene... Føler meg ganske naiv og dum... Men jeg har nå bedt om en prøve, og må bare finne ut hvor jeg kan ordne det. Han sier han forstår, så jeg må bare ta tiden til hjelp og se om alt blir som før igjen... Han har i hvertfall begynt på kurs, og vi har fått snakket en del. Han forstår at jeg har vært helt alene igjennom dette og sier alt skal forandre seg.

 

Vi har bare litt over en uke på å bestemme oss, men jeg har ikke noe lyst til å ta abort... Føler at uansett hva som skjer med oss, vil en abort knuse det siste lille som er igjen..

 

Er veldig redd for at jeg har mistet igjen da.. Har ikke akkurat hatt ett bra utgangspunkt... Lite søvn og mye tårer...

 

Men tusen takk for gode, hjelpende ord! Setter stor pris på det! Så er jeg ikke helt alene lenger:)

[Anonym bruker]

Godt å høre at dere har fått prata sammen. Og du.. hvis du ikke vil ta abort, så ikke gjør det! følg magefølelsen din, og ikke la han påvirke deg til noe annet enn du vil.

[Mamman til Mina og Sara]

Unnskyld at jeg sier det men... 2 døgn uten å sove.. Jeg vet av erfaring hvor lett det er å juge fra seg dop og fae. er han sammen med folk som bruker, aldri hjemme og gir faen så er sjansen i hvertfall 90% på at han å bruker. sett deg ned prat med han, forklar han et par ting som at du ikke lar han være sammen med ungen alene om han har positive narko-tester, piller og drit kan påvises i urin etter 72 timer tror jeg, hasj sitter i i tre mnd, men er nok ikke hasj han "prøver" om han er våken, å Prøver gjør man bare en gang, etter flere ganger så bruker man, forlang en test, nekt han i hvertfall å ta med de "fine" vennene sine hjem, Tenk på deg selv, ikke han, for han tenker i hvertfall ikke på deg, om du forsvinner kansje det går opp et lys for han om hva han har gjort.

Tenk på deg SELV OG BEBBSEN snupp.

 

[Anonym bruker]

Hei:) Absolutt ingenting å si unnskyld for! Det er dette jeg har sagt til han hele tiden... For å si det sånn, Det skurrer ganske mye oppi hodet mitt.. Håper vi kan finne ut av det.. Vi har jo hatt det kjempe fint tidligere, og da har det helt garantert ikke vært noe tull inn i bildet...så det må bare gå som det går... Takk for kommentarer, og takk for at dere får meg til å klare å tro på at dette er HELT feil...