Dere som har barn fra før.....

[Gjest]

hvor mye involverer dere barnet/barna i denne prosessen? Jenta mi er jo snart 7 år, og har jo sett medesinene mine, fått klar beskjed om å ikke røre dem.

Jeg har sagt at sprayen er en allergimedesin(hun vet jeg pleier å bruke det fra tid til annen) .Har sprayen godt gjemt ,siden hun tar nesespray selv når hun er tett i nesen..krise hvis hun får i seg synarela da!!!

 

Jeg har bestemt meg for å ikke fortelle noen i vår omgangskrets om den eventuelle graviditeten før det har gått 3 mnd, for å være litt mer sikker på at ting går bra.

For det blir en stor sorg å få vite at en skal bli søster og så få vite at babyen ikke er der....gud forby at det skulle skje!!

 

Men.. involverer dere noen rundt dere i dette, eller er det privat? Her vet mine svigerforeldre dette og søstrene mine og søsknene hans ..Ingen andre...

[katma]

Vi har en sønn på 5 år nå. Vi har blitt enige om å ikke si noe til han før det er gått 3 måneder. Som du sier det er ikke så lett å forklare at man har baby i magen for så å miste den. Tror nok det kan bli vanskelig å vente så lenge for jeg vet han ønsker seg så veldig en søster eller bror.

 

Jeg har leddgikt, bruker endel andre medisiner, så han tror bare det er slike medisiner. Han var til og med med på innsettingen i porsgrunn for vi reiste rett på ferie. Men han tror alt har med leddgikten å gjøre. Så det er egentlig godt å ikke trenge forklare noe mer der....

 

Gleder meg noe helt vilt til å fortelle han at mamma har baby i magen igjen....

 

Ikke så mange som vet om det her heller.

[Baby s'il vous plaît*HØYGRAVID]

Vi har en fireåring fra før, som veldig gjerne vil ha et søsken. Det vi fortalte ham i forkant av forsøket var at legene skulle prøve å putte en baby inn i magen til mamma og at det var derfor vi måtte bo en uke i Trondheim. Han så meg ta sprøyter nesten hver dag og spurte om jeg var syk... Det var litt vanskelig å forklare for ham at jeg ikke tok sprøytene fordi jeg var syk, da, men han så ut til å godta svarene han fikk. Vi har vært bevisst på å ikke prate så ALTFOR mye om prøverørsprossessen til ham, men han ser ikke ut til å bry seg noe særlig heller, så da er det jo greit :-)

 

Ellers så har vi vært veldig åpne om at vi skal ha/har hatt et prøverørsforsøk. Kanskje nettopp på grunn av at vi faktisk har et barn fra før og fallhøyden ikke nødvendigvis blir så stor som for dem som ikke har barn hvis vi ikke skulle lykkes denne første gangen. Dessuten er årsaken til infertilitet hos oss ikke noe som vi føler vi trenger å holde hemmelig.

[1 gull i magen]

Jeg har en sønn på 12 år, og han er ganske involvert i alt. Han er jo såpass stor, og synes det er spennende.

Han følger med, og har vært veldig snill mot meg når jeg har dårlige dager.

Jeg har valgt å involvere han fordi han har trodd det var hans feil at jeg ikke kunne få flere barn naturlig, og følt seg veldig skyldig i dette, så det har vært viktig for meg å forklare så godt jeg har kunnet.

Ellers er min søster og mamma informert og mine to nærmeste venninner. Jeg fikk jo satt inn to egg på fredag, og idag har vi bestemt at vi skal ringe svigermor også. Er greit at familien vet... Men jeg har ikke sagt noe til jobben foreksempel, og ikke de andre vi har omgang med heller.

[Svifjert]

Hei Bula!

 

Jeg har en datter på 8 år, som vet alt om IVF, og som sikkert kunne holdt foredrag om det på skolen:-)

 

Jeg har hatt 4 innsettinger, tre IVF, og ett frys.

Datteren min har alltid ønsket seg småsøsken, det har alltid vært sårt for henne og være enebarn.

Derfor har det vært veldig viktig for meg og innvolvere henne mest mulig, la henne vite at jeg gjør alt jeg kan for å oppfylle ønsket hennes.

 

Veien har ikke vært lett men det er utrolig hvor tålmodig og forståelsesfull hun har vært.

 

Kall meg gal, men hun har blitt fortalt hvorfor jeg ikke får på egenhånd (Tette eggledere) hun vet hvordan alt med IVF fungerer (At medisinene er for å få fine egg, eggene tas ut, befruktes, settes inn)

hun ar tilogmed vært med på en innsetting.

 

Hun var sammen med meg den formiddagen jeg testet positivt,

da danset vi hurradansen, og jubla sammen:-)

Hun var med på UL, og så den lille`s hjerte slå,

hun var med på sykehuset da jeg hadde mistet i uke 10.

 

Høres sikkert helt forferdelig ut for dere, men for oss var det riktig.

Dette er noe som er like mye hennes sorg, nemlig å være enebarn.

 

Det første hun sa til meg etter jeg mistet, var:

 

"Men vi gir oss ikke Mamma! Vi bruker opp eggene i fryseren, og funker ikke det, kan vi hente en lillebror eller lillesøster i forksempel Thailand?"

 

At dere muligens synes hun er for liten til og bli innvolvert, kan jeg forstå. Men ingenting av dette har skadet henne på noen måter, nå VET hun hvorfor det ikke har kommet søsken enda, hun vet at det ikke er enkelt og gjort på 123, og hun vet hvorfor Mamma er sliten og av og til lei seg.

 

Håper dette hjalp deg noe, vi har jo ganke jevngamle barn:-)

[Gjest]

Jenta vår vet at vi ikke kan få baby på egen hånd og hvordan det fungerer. Men likevel så har jeg valgt å holde tett om dette til henne.

Hun er i en alder nå der hun er superfølsom for absolutt alt, og jeg føler ikke at det er helt rett å la henne få vite at nå er jeg gravid, og så fortelle henne ar det har gått galt(hvis det gjør det).

Jeg føler det blir for stort "ansvar " på den lille jenta, for meg er det nok med at hun sørger for at hun ikke har småsøsken,om hun ikke skal ta del i prosessen som fører mye sorg og glede med seg.

[katma]

Hei!

 

Ville bare si at jeg tenker helt likt som deg Bula. Men jeg har og selvsagt respekt for andre synspunkter her:)

 

Synes det er veldig vondt å gå igjennom dette og det ville være utrolig vondt med negativt resultat om jeg visste om en 5 åring som og ventet spent.....

 

Stå på alle jenter!!!! Vi skal lykkes til slutt!!!!!

 

[Gjest]

Ville bare høre litt om jeg tenkte helt på vidda.

Men jeg ser jo at andre også tenker i noenlunde samme banen som meg.

Og det er bra å få andre innspill også, en tar jo litt lærdom av andre også. Synes det er flott at noen lar barna delta jeg, tenkte på det selv,faktisk, Men jeg følte hun var litt for liten akkurat nå.