Hjelp meg...

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her atter en gang og lurer på følelsene mine. De dukker stadigere og hyppigere opp, er jeg bifil, er jeg kanskje lesbisk. Jeg har funnet ut at jeg er utrolig glad i samboeren og jeg elsker han på mange områder, men jeg klarer liksom ikke helt å nyte sexen med han. Han mangler jo ikke noe, utstyret og alt er i orden, flink er han også, men jeg strever skikkelig. Dette er til og med utrolig vanskelig å skrive merker jeg...Ordet lesbisk klinger liksom ikke helt i ørene mine, men bifil er mere riktig føler jeg. Jeg har jo sterke følelser for samboeren, jeg elsker han men er ikke forelsket hvis det høres mere riktig ut...? Det høres bedre ut på engelsk ”i love him, but i’m not IN love with him” Bare tanken på å eventuellt flytte fra han gjør meg nesten kvalm av meg selv, jeg tenkte for noen år tilbake at jeg må bli enig med meg selv og godta det for meg selv at jeg aldri vil få et fullkommet og super lykkelig liv, det vil alltid mangle noe liksom, Joda jeg kan bli glad og ”happy” men ikke fullkommet. Og det var nettop det jeg bestemte meg for, jeg tok det valget og gravde ned de følelsene og tankene om å dele livet med en annen dame for godt...trodde jeg...akk og akk,

tankene kommer stadig tilbake. Jeg som trodde at jeg kunne ”riste” de av meg.

Det gjør skikkelig vondt å tenke på alle de utfordringene det eventuellt måtte medfølge og hvordan barna mine ville få det i samfunnet, Hva vil familie og venner si? Hva ville mamma sagt? Hvordan utføre det i praksis, og ikke minst...hva ville samboeren si om det? Hvordan skulle men fått til det i denne lille byen jeg bor i, ikke ville jeg ha flyttet ut av byen heller, barna blir jo her i byen siden de har barnehage og skole tilknytning her. Denne byen er ikke stor, så det er klart at jeg tenker og bekymrer meg over rykter og sladder om sånnt som dette. Også tenker jeg på at vi har homofile naboer, mange ville nok trodd at de har ”påvirket” meg på en eller annen måte, og ville nok syntes at det virket litt suspekt.... men herregud, dette er jo ikke nye følelser for meg akkurat, men det ville det jo blitt for de rundt meg...Mange ville nok trodd at det bare var en ”fase” som sikkert ville gått over etterhvert, men det tror ikke jeg, desverre. Livet er ikke så veldig kult å leve akkurat nå. tre barn, jobb og en type som aner fred og ingen fare, (bare dårlig sexliv....) hva gjør jeg????????? snufs...

 

Velger å være anonym på denne...

 

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt det selv! Om du fremdeles føler det slik, har jeg lyst å komme i kontakt med deg. Har du en ganske anonym mailadresse jeg kan maile deg på evt lignende??

 

Selv er jeg midt oppi det nå, har akkurat tatt det store steget å gå ut av skapet FOR MEG SELV men ikke for NOEN andre. Har innsett det, og vet ikke helt hvordan jeg skal trå videre herfra!

 

Håper du leser dette!

 

Klem fra nok en

[Gjest]

Vet du hva? Jeg kjenner mange som har vært i din situasjon. Gift og med barn før de skjønte at det ikke helt var deres greie. Og alle sammen sier at de trodde det skulle være langt verre enn det faktisk var når de gikk over til å gjøre det de ville.

 

Dersom man er i et forhold som ikke kjennes riktig, enten det er fordi man er homo eller fordi partneren jobber for mye eller noe helt annet, må man vurdere om man vil gå ut av dette forholdet. Du høres litt ut som du heller mot å gjøre det. Det er selvsagt ikke kult for partneren, om han ønsker å fortsette forholdet.

 

Men as for the rest ... barn tar ikke skade av om mamma er homo i noe større grad enn de tar skade av om mamma anskaffer stefar til dem. Altså ikke nevneverdig. Og folkesnakket er sjelden så ille som man visstnok tror på forhånd.

 

For meg virker det som du selv ikke anser homofili som spesielt normalt, og dermed tillegger det mer negativ vekt enn du trolig ville oppleve i virkeligheten. Kan anbefale deg å slenge innom websteder som gaysir.no og roterommet.no, og kanskje ta en tur innom LLH-kafeen på Homohuset i Oslo (søndager 14-22) en gang, forsøke å bygge et nettverk som kan normalisere det hele litt. På gaysir finnes også diskusjonsgrupper for bl.a lesber med barn, hvor du helt sikkert vil finne folk med samme erfaring.

 

Jeg er forøvrig kvinne, gift med en kvinne, to unger og sommerferiested i en liten kristenbygd på Vestlandet. Det er særdeles uproblematisk, og det nærmeste vi har kommet "folkesnakk" er at vår 84 år gamle ferienabo lurte på om vi måtte betale noen for å skifte dekk på bilen siden vi bare var kvinnfolk i hus. Og det var en spøk. Småbyen din er neppe noe verre, og det er uansett veldig begrenset hvor lenge folk gidder å reflektere over hvem du måtte finne på å dele seng med.