Leke med barnet versus la barnet lære å leke alene...

[-carina-]

Fikk Spebarnsaktuelt (Sandvik forlag) 8-9 mnd i posten i dag. Og der stod det en artikkel om "slik lærer spebarnet".

 

Utdrag:

Det er påvist en klar sammenheng mellom miljø og intellektuell utvikling. Det mest iøyenfallende er foholdet mellom oppmerksomhet og fysisk kontakt og barnets intelletuelle utvikling. Undersøkelser av tolv uker gamle spedbarn har vist at de som opplever mye fysisk kontakt, er mer interesserte i å utforske nye objekter enn andre barn. De blir rett og slett mer nysgjerrige! Det er ikke nødvendigvis den fysiske nærheten i seg selv som er avgjørende for utviklignen, men mønstrene for samhandling som dannes når barnet blir holdt og får kjærlig fysisk kontakt.

Det er også en forbindelse mellom hvor mye foreldrene snakker med barnet sitt og dets intellektuelle evner målt ved to, tre eller fem år. Det samme gjelder for hvor deltagende foreldrene er i og under lek med barnet. Forsøk har også vist at de barna som får rask respons når de smiler, gråter eller bruker stemmen, får høyere uttelling på intelligenstester senere i livet. Den samme konklusjonen trekkes her som ved testene for berøring og fysisk kontakt - barns samspill med andre voksne og barn er avgjørende for den intellektuelle utviklingen.

På den andre siden har det blitt påvist at det virker negativ dersom barnet stadig opplever at noe er forbudt område når det skal utforske nærmiljøet. Dette trenger ikke bety at barnet må ha tilgang til alt som fins, men at miljøet bør legges til rette for at barnet trygt skal kunne utforske de nærmeste omgivelsene. Heller enn å møte et "nei", bør barnet få et alternativ som viser barnet hva som er lov.

 

-------------------

 

Jeg syntes dette ehr var veldig spennende lesning. Det stod enda mer videre, men nå orket jeg ikke å skrive mer... Men det eneste var at jeg følte at jeg fikk enda mer press på meg til å bruke tiden min til å være sammen med Karsten.

 

Men samtidig så skal man vel lære barna at de kan underholde seg selv? Man må vel la barna ligge alene og leke litt, de skal vel lære seg å være alene? Det er vel på den måten de lærer seg å bruke fantasien sin?

 

Synes det er vanskelig, jeg... Perfekt kan man jo ikke bli, men jeg ønsker jo å gjøre ting så godt som mulig... )

 

Hva er deres tanker omkring dette her? )

[Gjest]

Hm...vanskelig det der! Jeg prøver så godt jeg kan å bruke tida med begge barna, men ikke like lett bestandig. Men, så lenge man prøver så godt man kan må det jo være greit.

Tror det må være en mellomting jeg, slik at de blir trygge, samtidig som de kan leke alene.

[tre små:-)]

I de periodene der Nora liker å utforske lekene på gulvet selv sitter ikke jeg der for å prate med henne om de:-) Men hun får jo raskt respons om det er noe, om ikke annet for en "jenteprat"! Responsen og nærkontakten er viktig, men de har jo behov for ro også til å bearbeide det nye de lærer.

 

Jeg er helt sikkert langt fra perfekt! Eldsten har alltid vært flink til å aktivisere seg selv, mens mellomsten har mer behov for nærkontakt - men har helt klart blitt mye bedre! Jeg prøver egentlig å skjerme Nora litt i forhold til leketiden hennes, da det kan bli vel mye involvering fra storesøster. Så når Nora trives med å ligge alene og utforske litt, da trives mamma også!

[Hoppetussa]

Jeg hadde tenkt å spørre dere om det samme, hvor mye dere sitter og leker med barnet. Jeg prøver å finne en balansegang mellom egen leik og med meg. Men egentlig er det ikke noe problem, for når hun er oppslukt i leikene sine, gjør jeg noe annet i rommet(kan ikkke gå ut av rommet uten hvining for tida...), men "så fort" hun signaliserer at hun vil noe annet, vier jeg oppmerksomheten til henne. Føler faktisk at jeg stort sett forstår hva hun vil nå, går vi forbi leiketeppet og hun "setter seg ned og ler" allerede før hun er satt på gulvet, gjør jeg det, osv.

 

Jeg er enig med deg i at de har godt av å leike alene, jeg mener de øker selvstendigheten sin og også fantasien. Har sett noen barn hvis foreldre henger over hele tida - og hvordan de når de da blir eldre rett og slett ike klarer å leike.

 

Interessant lesing, og kombinert med ens egen fornuft, tror jeg det kan være nyttig!

[Benni-min]

ja, interessant. Får nesten dårlig samvittighet jeg. Denne leiligheten er slettes ikke barnevennlig. Men vil flytte før han blir for stor.

Jeg prøver å la han leke alene, men han er "så lite utviklet" at han ikke klarer å ta leker selv. Så han blir veldig fort utålmodig. Skal jeg gjøre noe, må det være mens han sover eller ser tegnefilm. Han er hekta på tegnefilm.

Det å leke med han går på å gi han leker når han mister dem, synge og se i bok. Legger han i lekegrinden, så blir han liggende å se i luften. Har hengt en strikk på tvers over lekegrinden med leker på, og det kan være interessant i noen få minutter. Jeg tar tiden til hjelp og håper når han blir litt større og får tak i leker, at han klarer seg mer alene uten å se film.

[Hoppetussa]

Når Ingrid sover så lite som hun gjør, føler jeg også at jeg må gjøre noe mens hun er våken. Men selvsagt går hun framfor alt annet. Ingrid elsker også tegnefilm! Vi setter oss stort sett ned og ser på barnetv!

[Benni-min]

Ja, her går det også på barnetv. Morgen-barnetv er ganske kjekt, men ikke barnetv på kveldene i helgen. Da er det ingen tegnefilmer, så da bryr han seg ikke. Da setter vi på en islandsk tegnefilm vi har. Han smiler og sparker med beina hele tiden når han få se den hehe.Deilige ungen. På hverdagen får han grøt mens han sitter å ser på barnetv, så er det leggetid etterpå.

[-carina-]

Flere som har formeninger om dette? )