hjertesukk..

[Gjest]

Jeg er så dum at jeg flytta hjem til foreldrene mine når jeg ble gravid, det skulle bare være for noen måneder men nå har jeg bodd hær siden oktober og enda ikke funnet noen annen plass å bo.. Det er ett slit å bo hjemme mens jeg er gravid for det blir ikke tatt noen hensyn, er mye mat jeg ikke liker lengre og min mor blir skikkelig sur når jeg ikke vil ha maten hun lager, men jeg kan ingen råd for at maten plutselig byr meg imot, jeg mener at hun heller kan spørre da om jeg liker maten før hun beregner meg med i middagen istedet for å lage det og deretter spørre.Og hun skal attpåtil ha meg til å stå å lage maten ofte når jeg er fryktelig tung i kroppen allerede og får vondt i føttene.. mat jeg uansett ikke vil ha....

 

Så er det kveldene da, familien benker seg i sofaen med bena i sofaen så det bare er plass til mamma,stefar og lillebror.. Jeg får ikke sitte i sofaen,for det er jo ikke plass, jeg kan sette meg på en stol mener de (kjøkkenstol..i tre), men heg får fryktelig vondt i rumpa og ryggen av å sitte lenge på en stol så det blir til at jeg går på rommet mitt og isolerer meg istedet for å sitte på den stolen på stua.. dermed føler jeg meg så ekskludert fra familien, jeg hører liksom ikke til jeg fordi jeg som gravid ikke helt kan/klarer alt det jeg lett kunne før..

 

Ellers krangler både jeg,hun og stefaren min om ca alt, jeg har ikke noe privatliv, de tar seg til rette på rommet mitt for det er jo deres hus, de påpeker konstant at jeg bare er en gjest, har jeg en dårlig dag så hakker de på meg for at jeg er furten og gråter jeg så er det såå mye tull på meg for HUN var ikke emosjonell når HUN var gravid..Jeg føler ikke at jeg får noen forståelse for at dagene mine er tunge og ofte fylt av tunge tanker pga barnefar og mere til..Jeg leter desperat etter annen plass å bo men det er ikke mye lett å finne for en enslig mor i trhjem har jeg skjønt etter å blitt avvist på alle leiligheter jeg har ringt på..

 

Er jeg urimelig som mener at de ikke tar nok hensyn til meg som gravid? Er det mye å forlange at de skal forstå at det er tøft og tungt noen ganger og at jeg gjerne kunne tenke meg å få sitte i sofaen eller spise en brødskive istedet for middag uten å få kjeft for det?

 

Det er masse mer å som gjør det fryktelig vanskelig dær hjemme men skulle jeg skrevet alt så hadde det tatt noen dager.. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg mest mulig på rommet og være mest mulig usynlig for de.. men er det rett? Er det rett av svangerskapet mitt skal bli ødelagt av at de ikke er villig til å ta bittelitt hensyn, det er jo ikke mye jeg ber om? Jeg har jo ikke annet valg enn å bo hos de til jeg finner noe.. håper at jeg finner noe før jeg føder for skal jeg bo hos de med en unge (grøss og gru) så tror jeg at jeg blir gal.. De stjeler jo all gleden fra meg allerede nå..

 

Hva mener dere jeg burde gjøre?

 

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Huff da!!

 

Eg synes også at d e tungt å bo heime av og tell, og eg blir så å sei alltid tatt hennsyn tell, synes at foreldran mine gjør sånn at eg får meir glede av graviditetn!

Så eg klare virkeli ikkje å sette meg inn i situvasjon din, d må jo være heilt forferdeli å bo en plass der man føle at man e en byrde...

Synes ikkje at nån av de tingan du remsa opp e for stort å forlange, d e sånne ting som egentli e en selvfølge, uannsett om man e gravid eller ikkje.

Må være fælt å ikkje få nåkka forståelse når man har tunge daga, da blir di tunge dagan som regel enda meir tung.

Synes at heile situvasjon din virke grusom, og at du blir nedprioritert av familien din...

D einaste råde eg har, og som du allerede e ute etter e

Kom deg bort å få dem på avstand, tenk på deg sjøl, og fokuser på deg og babyen.

Snart e d bare dåkker to, og da blir alt bra:)

 

Har desverre ingen forslag tell ka du kan gjøre, eg skal legge ut annonse 1april om at eg leite etter ei leiligheit.

Ei venninna av meg gjorde d, og da va d ca 5stk som ringte første dagen etter at annonsen kom ut..

D kan jo hende at d e vanskliar i trondheim da, men d e kanskej verdt et forsøk:)

 

Sende deg masse trøsteklemma!!!

(når ting e på bunn, så kan d bare gå oppover:)

 

 

[Anonym bruker]

Hei sann. kjip situasjon du har havnet i. Jeg må nå si at jeg er litt enig med din mor, men også litt med deg. Førs og fremst så synes jeg at din mor er kjip som sier at du er gjest. Foreldres hjem skal være et trykt sted å lande når du trenger det. og du bør kunne føle deg som hjemme. Men på en annen side så er det lett å ta ting for gitt, og du forventer at de skal ta hensyn til deg, de har fått sine rutiner som ikke inkluderer deg siden du flyttet ut, og det kan være litt vanskelig å omstille seg. Men litt hensyn til den gravide bør de nok greie. feks tilby sofa plassen innimellom.

synes du bør belate en liten sum når du bor hjemme, så kan de i hvertfall ikke klage over at de bruker penger på mat som ikke blir spist.

 

[Gjest]

hei, jeg betaler faktisk ett par tusen for å bo hjemme... og alt av nødvendigheter utover mat kjøper jeg selvfølgelig selv.. Det gjør jo bare irritasjonen større over at hun klager over at jeg heller vil ha brødskive som jge har kjøpt selv enn mat som jeg har lagt i penger men som jeg ikke liker.. Og til mitt forsvar så var det hennes ide at jeg skal flytte hjem for dær kunne jeg få hjelp og omsorg ifølge henne.. ,men det ser jeg ikke særlig til nei.. Hun er en super mamma ellers når vi ikke bor sammen, men i denne situsjonen har hun nok tatt seg vann over hodet virker det som..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Synes ikkje at d e for masse å forlange når d gjeld d der me mate..

Du ber ho jo ikkje om å lage ekstra mat, alt du spør om e jo om at ho kan si i fra ka ho har tenkt å lage før ho lage en porsjon tell deg åg.

D spare jo både mamman din tid å krefter på.

Synes ikkje at d e skal være nåkka problem.

 

Eg handle inn mat for ca 1000kr no som eg bor heime, (og eg betale min del av telefonregninga på hustelefon.)

Og maman min spør bestandi om eg skal ha middag, og sier va hun hadde tenkt å laga.

Hvis eg ikkje like d, så lage eg meg sjøl en anna middag, synes at d e ei veldi fin ordning:)

Hadde syntes at d va for masse å forlange hvis man regna me at middagen blei bytta ut, men d e jo ikkje d d e snakk om.

 

Ser virkeli ikkje at d skal være et problem for mamman din å spørre om du skal ha middag, før hun regner me deg.

 

 

[Gjest]

Endelig noen som forstår meg, det er ikke det at jeg er utakknemlig liksom, alt hu trenger er å la være å lage til meg når jeg ikke liker maten, det koster henne ingenting å spørre om jeg skal ha middag eller ikke, vil jeg ikke ha så er det bare å lage midre, er ingen ekstra jobb for henne å gjøre det:)

 

Jeg skal prøve å forklare det til henne en dag hun er i ok humør, hun har jo helt pms for tiden virker det som, er vel ikke lett å se dattera si bli voksen og mor kanskje.

[Gjest]

uff sukker litt mere jeg.. det er helg igjen da, familien er benket i sofaen.. men som vanlig er jeg henvist til stol (i tre) og sitter heller på rommet mitt.. det er så ensomt...

I dag hadde jeg ganske heftige kynnere men jaggu skulle de ha meg til å bære inn handleposer etter handleturen deres, minst ti tunge poser.. det var bra behagelig gitt...handla meg stellebort hær om dagen.. tror dere jeg fikk hjelp til å bære det? neida jeg bakset med det alene mens stefar sto å så dumt på meg og til slutt når jeg var ferdig sa: jeg visste ikke at ett stellebord skulle være så tungt... da hadde han stått å SETT hvor jeg strevde uten å hjelpe meg..

 

Litt hjelp, forståelse og hensyn.. er så mye å be om?... Håper jeg finner egen leil snart så jeg slipper å føle meg som en byrde for familien, det er tydelig at jeg er en klamp om foten for de...

[susie9]

Uffa...dette høres alt for gale ut til å være sant for min del?

Går jo ikke an å behandle deg som dette her!

Er de så lite hensynsfulle som dette her?Er skremt...

Synes virkelig synd i deg asså..men hva sier de når du prøver å forklare de at du sku ønske de tok litt mer hensyn da?

 

Nei, da skal jeg jammen meg være glad for den familien jeg har...!

De spør hele tiden hvordan jeg har det, om det er noe jeg trenger og at jeg bare må slappe av og ikke stresse...

 

Vet ikke hva jeg skal si for å muntre deg opp heller...

 

*oppmuntringsklem*

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

*sende en trøsteklem*

 

Synes godt at han kunne ha hjelpt deg!

Og vesst han ikkje hadde tenkt tell d, da hadde han heller ikkje trengt å stå å se på deg streve..

Huffhuff!

Veit ikkje heilt ka eg skal sei anna enn at situvasjon din virke ganske fæl:(

Har du prata nåkka meir me mamman din anngående hennsyn osv??

[Gjest]

Det er desverre sant, Jeg tror ikke de gjør det med vilje, eller at de ikke bare tenker over det? de mener nok ikke vondt med det men jeg biter jo i meg det meste selv om jeg har lyst til å si at NEI jeg vil ikke bære de tunge posene for det skremmer meg å gjøre det og jeg blir så bekymra for om det er bra for babyen min, men man har en innebygd respekt for foreldrene sine og den stopper meg fra å protestere på mye.

Og som sagt jeg tror de føler jeg er en klamp om foten, at de kanskje ikke gidder å ta hanesyn og håper det får meg til å flytte fortere(tro meg alt jeg ønsker er å flytte).

 

Jeg kommer sjelden igjennom for å få forklart det, forsøkene mine har endt med at hun glefser til meg og det er noe av det verste jeg vet, da blir jeg sinna og går , klarer ikke mennesker som hever stemmen til meg når jeg saklig prøver å forklare noe jeg synes er leit..

 

Så har desverre ikke fått snakket ut med min mor om det.. jeg slengte nettop ut av meg noe om at det er fryktelig kjipt at de ikke gidder ta hensyn til meg som er gravid, men tror det gikk inn det ene øret og ut av det andre fordi tvn sto på og stjal oppmerksomheten...

 

Tusen takk for at dere svarer meg, det hjelper mye med litt trøst og støtte:)

[Gjest]

mente hensyn, ikke hanesyn, hehe:)

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

uffa, ingen enkel situasjon!!

Sender deg en trøste klem jeg også=)

Hvor langt er du på vei nå?

[Gjest]

takk for det:)

 

Nei jeg kommer liksom ikke noen vei med å prate med henne for tiden, hun bare glefser til meg.. jeg tror hun kanskje ikke takler helt at jeg ikke er ett barn lenger, at hun synes det er vanskelig å takle at jeg skal bli mamma.. jeg vet ikke, men jeg må jo bare prøve flere ganger og se om jeg når igjennom.. kan ikke fortsette slik, det er ekkelt, frustrerende, ensomt og ikke minst usunt for meg og babyen..

 

Ja det var ikke mye gøy å stå dær med ett tungt stellebord på den digre magen mens han kikka dumt på, verste var at mamma hadde bedt han gå å hjelpe meg med å bære det, likevel hjalp han meg ikke for det kunne jo ikke være sååå tungt.. forbanna mannfolk..

 

*drømme om egen leilighet i nær framtid*

[Gjest]

takk for det:)

 

Jeg går inn i uke 25 i morgen

[Anonym bruker]

prøvde å snakke med henne nå for hun kom inn på rommet mitt og spurte om jeg var sur.. jeg svarte at jeg følte de tok lite hensyn.. hvorpå hun svare godnatt og gikk igjen...

[Gjest]

kom borti anonym tasten

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Høres ut som at ho bare vil ignorere heile greia...

hvis ho slepp å ta stilling tell problemme da "finnes" d liksom ikkje

[Gjest]

ja:( ,men det er så trist, hun var sååå ivrig på at jeg skulle beholde ungen,gleda seg masse og skulle liksom stille opp sååå mye.

[mememe]

ah! mamma er litt sånn hun også.. men hun prøver.. og sier at hun vil være der for meg og høres liksom ut som at ungen er hennes.

også virker det som hun ikke skjønner at jeg er gravid..

idag fikk jeg kjøttkaker.. noe jeg ikke liker.. spiste jo litt fordet.. men ble skikkelig kvalm.. så at hun fikk dårlig samvittighet..

vet hun har egne ting å stri med om ikke jeg skal være ett "problem" også..

skal ikke være enkelt...

[Gjest]

du sier noe dær ja:) moren min er veldig jønemor sånn ellers, såvidt jeg får gå ut av døra.. men hun er bare hønemor når det passer henne da:P

Hun snakker om at de skal kjøpe seng så babyen kan sove over og bla bla bla.. mens jeg bare eeeeeeh hallo jeg vil ikke at babyen min skal sove borte fra meg på leeeeeeeeeeeeeeeeeenge leeeeeeeeeeeeeenge etter jeg har fått han, skal jo kose meg og bli kjent med han før hun skal kidnappe han liksom:)

 

Vi vil jo ikke være en byrde for de, men det er vondt når man oppdager at uansett hva man gjør så er man en byrde allikevel..

[mememe]

som om jeg skulle sagt det selv..

 

mamma skal visst legge han hver dag osv.. jeg får visst bare ha babyen min mens henne er på jobb..

og hun skal kjøpe vogn og sånt tiil meg.. men det skjer jo ingenting. jeg har NULL oversikt.. blir sprø..

[Gjest]

dær er jeg helt hysterisk, vogn osv skal jeg finne selv, det er jo en del av morroa:) hehe det er nesten så det er deres unge, de vet jo best liksom:P hehe min mor blander seg opp i om jeg har sex, hvem jeg hos, hvem som besøker meg, om jeg går ut en tur, hadde det vært opp til henne satta hun kork i alle hullene, låste meg inn,nekta folk å besøke meg og polstra meg med bomull:P Gjett om jeg skal holde henne litt på en armlengdes avstand den første tiden til hun har innsett at jeg kommer til å klare helt fint å passe gutten min selv:)

 

Vi får bare kaste mødrene våre ned i sofaen og tvinge de til å høre hva vi mener kanskje:)

[Gjest]

Vel dær for dråpen til meg...

De har latt broren min rane nugattien min, og det lille som var igjen i boksen var klint inn i smør.. æsj, når jeg pent prøvde å spørre hvem som hadde spist det og hvorfor med smør i boksen så fikk jeg beskjed om å passe på meg selv:!!!

 

Jeg varsla fra om at jeg nekter å bli behandlet slik, mine ting er faktisk mine, da fikk jeg en helvtese tirade for jeg har jo ikke lov å varsle fra jeg som liksom er så heldig at jeg bor hær...

 

Da var det dråpen for meg, så jeg har varsla fra at heretter ligger de unna alt mitt av mat (jeg legger til og med i penger i deres mat så da kan jeg jaggu få ha nugattien for meg selv), de kan vaske koppene sine selv,lage maten selv, og jeg gidder faen ikke passe broren min for de tok det bare som en selvfølge, heretter får de pent spørre først.

 

Da fikk jeg til svar at hun skulle ringe kommunen og sosialen på mandag å be de til helvete å finne en plass jeg kunne bo (akkurat som om de er en kjip trussel) fordi hun orka ikke mer, og jeg svarte at det var bra fint ja for jeg var drittlei av å aldri bli tatt hensyn til, men kun sett på som en selvfølge!!!

 

Håper hun faktisk ringer å maser på de for i helvete om de skal være rundt meg når sønnen min blir født!!!

[Anonym bruker]

Ja, stakkars stakkars stakkars deg som har så snille foreldre at de lar den gravide dattera dem bo hjemme! Bortskjemt er du!! Du burde skamme deg litt!!!

[Gjest]

heheehhehehehe fant du frem hit å ja anonym, dra til helvete jeg betaler for å bo hjemme, og selv om det er snilt at det inviterte meg til å hjemme så har de ingen rett til å behandle meg dårlig, så stikk med de grunne meningene dine, du er jo BARE ut etter å rakke ned på oss som trenger støtte eller råd du