dårlig sannvittighet...

[Anonym bruker]

Jeg slet veldig med fødselsdepresjon. Datteren min var jo søt og sånt, men det kunne likegodt kommet en dame og sagt, nå henter jeg barnet mitt. Det hadde liksom vært helt greit. Slet med det i nesten 9 mnd. Nå er Snuppa mi litt over 2 og min lille Engel. Men vær gang jeg må være litt streng (vi har heftig temperament begge to) og hun ser på meg som om jeg hadde slått ho, tenker jeg tilbake til den tiden og føler meg skyldig. Da gjør det vondt i hele kroppen. Tenker også: hvordan kan jeg være så streng, elsker jeg hun ikke? Er helt j.....! Har vært gos psykologen fra helsestasjonen helt i begynnelsen, men fortalte ikke det hele. Angrer det nå.

 

[Anonym bruker]

Hei du

 

Jeg syntes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Det er så utrolig mange som sliter med fødselsdepresjoner i ulike former. Men det er ikke mange nok som snakker om det. Jeg har selv slitt med hva jeg vil kalle en type fødselsdepresjon. Du må prøve å bare være glad for at du ikke lenger har det sånn. Man må disiplinere barnet sitt også, de trenger grenser og regler. Disiplin er en annen form for kjærlighet, for du vil jo bare barnets beste. Ikke være så streng mot deg selv, for du gjør det fordi du er glad i barnet ditt...