Grunnkurs i trøndersk...

[-carina-]

Er det sånn det er, eller? )

---------------

 

LEKSJON I

 

1) L- og N-lyd

 

Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier «hainn-hoinn i bainn» 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene.

 

2) «sjø»

 

Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med «sjø'». (Dette er en forkortelse for «skjønner du»). Eksempel:

 

«Æ e trønder æ, sjø'!»

«Æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø» etc.

3) Tonefall

 

Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord. Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter hverandre og gå så over til litt mer avanserte ord som kanon (KA-nnon), gele (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupe (KUPP-e) og pupiller (PUPP-illa) (Husk tykk l!).

 

4) Faste uttrykk

 

Før du begir deg inn i Trøndelag bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å oppnå tillit. Nedenforstående eksempel er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte:

 

«Æ e sopinn, sjø'! Har du læms?» (Jeg er sulten. Har dere lefse?)

«E d ein påssi dæ» (Er det en pose dette da?)

«Nei, dæsken sope, Æ tar heiller ein karsk, sjø'!» (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke).

«Hainn steik-hakke, kara!» (Du verden, Du milde e.l.uoversettelig).

«Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!» (Den (altså drikken) var ganske sterk).

«Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!» (La meg få en til). (NB! Vær oppmerksom på at «tynn» i forbindelse med karsk brukes i betydningen gjennomsiktig).

 

LEKSJON II

 

1) Medisinske forholdsregler

 

Å beherske språket er langt fra nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for utrente amatører. Men dersom du blander 60% med flybensin (eller evt. kaustik-soda) i forholdet 1-1 har du et fint surrogat å tørrtrene på før du reiser.

 

2) Kroppsdeler

 

Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vårt sosialt akseptert i Trøndelag - ja, man kan faktisk si det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser hvor resultatene blir målt både med driver og vind-pølse. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig - hjemme, i flyet, på bussen, på jobben - ja, overalt.

 

3) Gangsett

Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukse-skrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskode.

 

4) Konversasjon

 

Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord som «Din hæst-snus», «Di fett-kak» etc - de er bare et bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå er intet så forløsende som en god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelige lange) presenterer vi her verdens to korteste trønderskrøner:

 

Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn!

E d'itj Piaf??

Vi tar like godt en til mens vi er i gang:

 

To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. - «Æ e i A?», svarte den ene. -«Einn du da, gutten min». -«Æ, æ e i A æ å».

Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert - da virker det mer hjertelig og tillitsvekkende.

 

 

LEKSJON III

 

1) Trøndersodd

 

Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga Helserådet). Kurslederen mener likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er hel pepper. Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere granskninger av ulykken kom det for en dag at kokka hadde brukt hjortehagl istedet for hel pepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på hemsen, slapp hun en fjert - slik skikken er - med det resultat at brudgommen som gikk like bak henne ble skutt og senere døde av skadene.

 

2) Karsk

 

Vi må anta at en slik molekyl-hastighet som er beskrevet ovenfor ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent:«Det skal mer enn en kule til for å knekke en trønder».)

 

Selve produksjonsmetoden for spriten har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette råstoffet er resten enkelt:

 

La en kjele kaffe koke natten over.

Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter.

Fyll på kaffe til 1/7 del av koppen. Dersom kronestykket flyter, er kaffen sterk nok.

Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning.