Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei

Testet meg her om dagen og jammen lyste det ikke to rosa streker mot meg!

Egentlig burde jeg være i den 7. himmel for dette har jeg ønsket i mange år. Men nå som det endelig er realitet, må jeg innrømme at følelsene er noe blandet.

Tenker selvfølgelig på det med økt sjanse for at det skal være noe galt med barnet siden jeg er 42 år (Blir 43 før barnet kommer) og det at hele livssituasjonen vil endre seg så radikalt (JF Maritmora lengre ned på siden)

Det hadde selvfølgelig vært bedre om dette hadde skjedd for 6-8 år siden, men..

Kjenner med veldig gravid allerede, store ømme bryster, kvalm og synes buksene er stramme. Regner jo med at musklene er litt slappere enn med de to første for 11 og 13 år siden, men dette er da vel tidlig??

Hadde siste mens 12 jan og en liten en igjen 2. feb - vet ikke om det var festeblødninger?

Egentlig overrasket at spiren satt med en gang også, hadde bare såvidt startet prøvingen:-)

Vet jeg burdre være glad for dette og at det er flere her vil ønske seg i samme situasjon, men ikke blir provosert! Må bare dele dette med noen..

Mens jeg jobbet med å overtaltee mannen min, så jeg nok det meste i et rosa skjær må jeg innrømme. Han er med på det og positiv, men jeg føler nok at det er mest mitt "prosjekt" og det gjør det ikke bedre.

Jeg vil jo så gjerne glede meg og ikke bekymre meg så mye.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8468542-skrekkblandet-fryd/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror det er helt normalt å føle som du gjør nå, Attpåklatt. Kjenner flere som har sagt det samme, etter å ha ha blitt svanger etter lang tids prøving. Men når lillegullet har kommet er alle disse tankene glemt.

 

Jeg har for egen del tenkt at jeg kommer til å angre i ettertid dersom jeg ikke prøver å få en til. Dersom jeg lykkes med å få en til, tror jeg aldri jeg vil tenke at jeg angrer på å ha fått barnet(tanken vil nok slå meg i de verste trassperiodene, men ikke på alvor) . Barn er rikdom!!

 

Gratulerer og kos deg med svangerskapet ditt. Det kommer til å gå så bra så, vænnen!

 

Klem

 

Hei attpåklatt 64-- så koselig da :).. tenkte lenge at jeg klanksje var vel gammel men etter å ha surfet litt inne på sidene her så er jeg jo ikke det.. det er mange i min situasjon.

jeg fyller 38 rundt den tiden beibien kommer :).

ja tenker endel på det du beskriver.. er litt redd for at det ikke skal gå bra. men vi blir ekstra passet på da :).

lykek til videre.

klem.

Hei - og gratulerer!!! Eg skjønar godt at det kjennest litt skummelt nå, for det blir jo ein overgang, men vi menneske er heldigvis ganske omstillingsdyktige. Eg kjenner igjen det siste du skriv - barn er jo ofte kvinnenes prosjekt som menn "finn seg i". Eg kryssar fingre for at det går bra, og at alt er i orden med barnet.

 

Lykke til!

Annonse

Ja, det må være helt normalt, for slik har jeg følt det hver gang jeg oppdaget at jeg var gravid ;-)! Fikk skikkelig angst selv om graviditetene hadde vært veldig planlagt! Det går heldigvis over! Gratulerer med spiren og nyyyyyyyyyyyyyt svangerskapet! Det er jo mest sannsynligvis ditt siste?

 

klem fra

Neimen neimen dette var da koselig lesning Attpåklatten64. Du aner ikke hvor godt det er å lese at det går an å få det til. Håper dette går bra og du får et flott svangerskap. Kjenner et lite stikk av misunnelse altså, men ikke verre enn at jeg er veldig glad på dine vegne.

 

stor gratulasjonsklem fra

Takk for alle oppmuntrende ord og støtte!

 

Er så godt å kunne "si " det til noen - vil jo helst holde det skjult for folk rundt oss en stund ennå.

Men det spørs hvordan det går på jobb - er ganske kvalm om dagen...

Når er det en kan ta duotest?

Er vel 7+2 nå hvis jeg regner fra mensen i januar.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...