Gå til innhold

E så sint at eg griner...


Keiko&Sivert Nikolai<3

Anbefalte innlegg

Hadde ikkje hørt nåkka fra barnefaren på 2,5mnda etter at d bei slutt, så da tok eg d første steget førr at vi kunne sammarbeide, og d virka han ganske positiv tell..

Så vente eg på at kanskje han skulle ta kontakt igjen, men d skjedde ikkje...så eg va så dum at eg ringte han i dag!

No e d nesten 4mnda sia d bei slutt, åg da fikk eg beskjed om at han han ikkje blei å ta stilling tell ungen før d va bevist at ungen va hannes, og at barnebidrag kunne eg bare glemme!

Så no som eg e i 7ende måned så e jo blandt annet navn, og faddere på barnet bestemt.

Han blei fly forbanna, på at han ikkje hadde nåkka han skulle sagt anngående navnet...åg da eg sa at eg hadde bare tatt stilling tell d han sa, og han sa jo at han ikkje ville ha nåkka me den ungen å gjøre før etter en farskapstest (ventetia på svaran e 3-5mnd)..åg at eg kunne ikkje legge alle tingan på is, sånn i fall han ombestemte seg...

Han sa at da fikk eg kalle ungen d eg tenkte, ågså blei han å kalle ungen d han ville...

Åg at hannes etternavn va en selvfølge!

Eg sa at han fikk velge en fadder til dattra våres, åg da bei han sur fordi han ville velge fleire.

 

Dettan e fra en fyr som sa at han ikkje brukte/ville ha kontakt me ekskjæresta, og sa at nåkka unge ville han ikkje ha.

 

Eg synes at han e så forferdeli urettferdi!

Han har ikkje brydd seg nåkka om dettan svagerskapet i d heile tatt, og d e bestandi eg som har tatt kontakt me han.. han har aldri spurt kordan d går eller nåkka.

Åg no som eg har hvert innstilt på at dettan e mitt ansvar aleina så lenge, også vil han at eg ska omgjøre alt av tanka og bestemmelsa som eg har gjort anngående babyen, og gjøre dem på nytt me han, fordi no har han plutseli ombestemt seg.

 

Eg blir bare såååååå frustert!

At han skal gjøre d så vanskeli...

Måtte bare få d litt ut, e veldi fortvilt akkurat no:(

 

Synes dåkker at eg e urettferdi og teit, og at han kan forlange i hytt og pine no??

Eg e så lei akkurat no, og eg blir rett åg slett pyskisk sliten av å prate me han:(

Fortsetter under...

kjære deg...

 

Ikke bry deg om idioten.. Gjør som DU vil=)

Det er DITT barn, å heller ta han på ordet om det han har sagt før..

Han blir nok aldri bedre enn det han er nå..

 

klarer du selv å se på det etternavnet og finne noe positivt i det??

I såfall, hva er det??

Sånn satt jeg å tenkte når jeg skulle velge etternavn på min førstefødte.. Jeg var helt innstilt på at sønnen min skulle ha farens etternavn.. Han fikk jo ikke noe annet fra den kanten.. Så i fødselsannonsen hans sto navnet hans med fars etternavn.. Da jeg så det, skjønte jeg fort at det ble helt uaktuelt.. Jeg nektet å ha ett navn på sønnen min som jeg å hele familien min kunne asosiere med løgner, uansvarlighet..osv, osv..

 

Så til slutt ble det mitt etternavn, men jeg skal innrømme at far har fått sitt navneønske som mellomnavn på sønnen min, men ikke for at det var hans ønske, men mitt for at det var mitt forslag..

 

Jeg har vært fast bestemt på hva min førstefødte skal hete, siden lenge før han lå i magen.. Å sånn ble det. Han fikk bare ett mellomnavn som ikke var planlagt, men som gjorde navnet hans ennå vakrere=)

 

Å med min neste nå, så kan faren bare drømme om å få noe å si.. Han skal ikke få vite når ting skjer, å hva som skjer.. Har lært siden sist

hei snuppa, synes du gjør helt rett jeg, han kan ikke bare komme å forlange, særlig når han sier han skal ha test fær han ser på henne som sin, han kan jo ikke få sitte å bestemme navn på en unge som han ikke mener er hannes (selv om vi vet at jenta di er hans).. så han sier jo fryktelig imot seg selv. Styr skuta videre som du har gjort fra starten av og gjør det du mener er best for han virker ikke som den rette til å bestemme noe som helst med en så umoden oppførsel.

Ang navna så har barnefar endelig begynt å vise intr for barnet mitt så jeg har gått med på at han kan få ha farens etternavn, men mitt som slekstnavn, slik at navnet blir lucas iben sandbekkhaug leistad.. (langt navn), slik blir jeg fornøyd og han blir også fornøyd og ungen har en del av faren som viser at han også er en del av han.. Men som sagt det velger du etter hva du føler blir rett, han har ingen rettigheter på å bestemme navn i det heletatt såfremt ikke du lar han få lov.

Heisann!:)

Takk for støtten:)

 

D går litt bedre no som eg har fått sortert tankan:)

D blir sånn som eg har bestemt, kanskje vesst han hadde vist nåkka interesse før så hadde d kanskej hvert annerledes, men han kan ikkje komme å forvente at eg skal ha legge alle bestemmelsan som e tatt på is, bare fordi han ombestemte seg.

Åg når han sei at han kan gjøre seg vanskeli for meg, da besvise d jo bare om kor lite moden han e.

Dessuten kan eg gjøre d meir vanskeli førr han, enn ka han kan gjøre d for meg, vesst han no skulle bynne å slå seg vrang.

 

Navnet på likje tøtta blir

Emilie Helene Solbø Jørgensen

 

Emilie e et slektsnavn på pappa si sida (dessuten så har eg bestandi likt d navnet)

Helene het den biologiske mora tell ho mamma

Solbø e etternavnet til familien tell ho mamma (adoptiv)

Jørgensen e etter på sin familie, åg d e også mitt etternavn:)

 

På den måten så har eg fått alle tre familan mine med, og d e derfor d blir litt vanskeli å bynne å bytte navn no.

Navnet e veldi nøye gjennomtenkt å eg og åg heile familien har blitt gla i d navnet, og har gleda oss over d:)

ARGH!!! Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! Hvorfor skal ex-typer være så j**** barnslige!! Han kan jo ikke kalle ungen noe annet enn det h*n heter. kall barnet det du har bestemt så tar du tilfart å driter i den idioten. jeg skal sørge for at mitt barn ikke blir å savne noe, selv om kanskje faren ikke vil ha noe med det å gjøre. jeg blir å bestemme navn og faddere, han har ønsket det slik og da blir det på den måten. Tror gullet ditt får det like bra uten han som med han.

 

Lykke til;) ps: du må holde oss oppdatert på dette.

Klem til dere begge;c)

Annonse

Tusen takk!:)

Håpe på at alt ordne seg tell slutt, og eg skal holde dåkk oppdatert:):)

D e jo bare 2 og en halv måned tell termin, og vesst han ikkje har tatt kontakt tell den tid, da har han i hvertfall ikkje nåkka han skulle ha sagt..

Åg sånn som eg kjenne han, så blir han ikkje å ta kontakt, d e bestandi eg som har tatt d første steget, og iniaitiv tell ting...

Så vi får se ka som skjer, eg e ganske spent på kordan d blir å gå..

Men no virke d som at han graver seg dypar ned i si egen grav for å sei d sånn.

 

D einaste eg uroe meg for e fordeldran hannes, dem veit så å sei ingenting om ka han har dreve på me, og dem har trudd at han har sagt at han skal stille opp heile tia...dem veit ingenting om skit kastinga.

Så eg litt redd for ka han blir å sei når alt dettan kommer opp, eg trur at han bli å fremstille meg som den store stygge ulven..

Åg eg vil virkeli ikkje at d skal bli sånn, for eg like foreldran hannes kjempe godt, og mora hannes e heilt i 100 for at ho skal bli bestemor...

D e veldi uvanlig med jentebabya i familien deres, så dem syns d e stor stas at d mest sannsyneli e ei lita jenta:)

Dessuten så blir d deres første barnebarn.

 

Men uannsett, takk for all støtten:)

Vi må holde sammen vi som e framtidige alenemødre!:)

 

 

 

jeg ville holdt meg langt unna alt som har med x og x sin familie. ta dine avgjørelser for ditt barn. jeg gjorde den feilen å ta kontak med x sine foreldre da jeg skjønte at jeg kom til å bli alene med lille pia mi. jeg hadde en god tone med dem helt til den dagen da sønnen gikk å fant seg ny dame. giftet seg etter noen uker å skulle leke lykkelig familie med henne. da var plutselig ikke min datter bra nok. å det ble ikke bedre da xn fant ut at de skulle prøve å få en baby. i fire år har det bare vært fanskap å få. jenta mi har aldri vært bra nok så vi har kuttet helt kontakten. hvis de er intresert så tar de kontakt med deg. men blod er tykkere enn vann det er bare et faktum.

 

når det gjelder etternavn så tenker jeg som så. så lenge jeg ikke er gift skal mine barn ha mittt etternavn. jeg har ingen interesse av å ha masse forskjellige etternavn på postkassa. å jeg er den som har hovedansvaret så hvorfor skal babyen da ha pappaens etternavn. ikke logisk i mitt hode.

 

jeg venter nå barn nr to alene denne gangen også. pappaen var ivrig i begynnelsen. men jeg kasta han på dør av årsaker jeg ikke gidder å gå innpå nå. han erklærte at ungen skulle ha hans etternavn og dermed basta. jeg har ikke sett han på 6 mnd. og i forrige uke kom han til den konklusjonen at ungen ikke er hans.

så det gjør jo saken enklere for min del. jeg blir ikke å inkludere han i noe som har med gutten å gjøre inntil farskapet er fastsatt. så navn barnedåp å alle andre avgjørelser blir helt og fullt mine

hei hi!!

 

Jeg er nesten lik situasjon som deg, bare at jeg ikke har kommet så langt i svangerakpet.

Jeg hadde vært sammen med barnefaren i godt over et år- helt frem til den dagen jeg testet positivt.

Skikkelig drittsekk med andre ord!

Han bryr seg ikke en døyt om den lille i magen, men navnevalg det skal han være med på ! vi to er forsåvidt vilt uenig om navn, og jeg synes det er vanskelig. men hvorfor pokker skal jeg ta hensyn til hans meninger nå det er det eneste han vil være med på?

Jeg har alltid hatt et godt forhold til "svigermor", så hun vet heldigvis om situasjonen og er kjempe støttende for meg.

Men jeg synes at det er kjempe sårende, trist og bittert og sitte her med voksende mage!

Hei!! Eg ser at eg har fått masse svar og innlegg:)!

Eg har hvert på hytta og bare slappa av og lest og kosa meg!:)

D trur eg både eg og ho emilie hadde godt av, ho har hvert så vild og sparkegal heile denna uka:)

 

På søndagen skal mine foreldra og mora hannes, og eg åg barnefaren møtes (faren hannes meine at han får ordne opp i sitt eget rot;)

 

Mine foreldra støtte meg fullt ut.. dettan blir å gå bra trur eg.

Eg trur at mora hannes blir å få litt sjokk når ho finn ut kordan sønnen hennes har oppført seg, men d e jo som sagt hannes problem:)

Han har jo malt meg som den store stygge ulven og sagt at d va eg som slo opp me han, og han har ikkje nevt at han ikkje har tatt kontakt tidligar og han har heller ikkje sagt kordan han har oppført seg.

Så han kan bare prøve seg me å komme å legge meg i et dårlig lys, førr da blir d månelyst, d kan eg låve dåkker.

Åg da skal eg fortelle mora akkurat kor landet ligg.

 

Han va utro mot meg me ei 16år gammel jenta, på bursdagen min, og d e etter denna episoden at han vil ha en farsskapstest, førrdi han e redd for at eg skal ha tatt hevn med å være utro tbake.

Da skal eg også fortelle ho at han sa at han ikkje ville ha nåkka unge allikavel når eg va litt over 3mnda på vei, og at han ikkje ville ta stilling tell verken meg eller ungen førr etter testsvaran.

 

Men eg blir ikkje å ta insjativet tell nåkka diskusjon, d får han sjøl gjøre, førr d e jo han som e missførnøyd.

 

Førr å være ærlig så skjønne eg ikkje probleme hannes, eg har jo sagt at vi kan sammarbeide om alle valgan framover, men at d som e blitt bestemt i mellomtia forblir sånn.

D burde han godta, d e jo trossalt bare konsekvensa av hannes egne handlinge.

 

 

Hilsen HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...