Trenger råd. Vanlig eller keisersnitt?

[M&K+Påsan <3]

Er i uke 32, å har skikkelig fødselsangst !! Å jeg har også angst om

hvordan faktis underlivet mitt vil være etter fødselen ? Jeg vurderer

sterkt keisersnitt, Men vil gjerne høre noen med erfaring ? Tips ?

 

- Hvor lenge etter gjør det vondt?

- Tar det lang tid før man blir " normal "?

- Fordeler / ulemper med keisersnitt ?

[Gjest]

1: jeg hadde itte vondt lenge etterpå..omtrent 2-3 dager hvor det ømt å reise seg/legge seg.

2: Jeg har fungert normalt fra jeg har kommet hjem fra barsel...som har vært ca 3.dag. Men alle er ulike så det kommer helt ann på bare deg. (hadde sex tidlig etter alle tre ettersom hufsa var i tipp topp stand og renselsen var over på 3-8dager.

3: det er en oprasjon....blodpropp...verk osv osv

Men jeg har nå bare opplevd fordelene selv...som du skriver..understellet holder seg inntakt...man slipper rier osv osv....

 

Men dette er nok noe du bør drøfte med jm eller lege.

 

Lykke til uansett hva du velger!!!

[It's all about me]

- Det gjorde sinnsykt vondt i 1.5 uke etterpå, etter det ble det sakte men sikkert bedre. Sviingen etter kateteret tok flere uker på å bli bra.

Klarte ikke å å ta meg av lillegutt eller gjøre noen ting de to første ukene, å takle smertene og amme tok alle kreftene.

- Hva legger du i normal?

- Fordel: Slipper timer med rier og risken for å revne.

Ulemper: Bruker sansynligvis lengre tid på å komme deg. Må være forsiktig med løfting i 6 uker etterpå (ikke løfte noe tyngre enn babyen, og ikke anstrenge magen). Trening må vente 12 uker.

Er greit å vite at de er ikke bare et lite snitt på 10 cm, men 7 lag innover som sys og det trenger tid på å gro.

Og så er det i tilegg alle riskene som det er ved opperasjoner ellers.

 

Ks er en god løsning, men vil uten tvil prøve vaginal fødsel neste gang.

[klar for #2]

Endte opp med ks, og jeg vil aldri velge det om jeg føder igjen. En fødsel er du p åen måte ferdig med når ungen er ute, ett keisersnitt begynner å gjøre vondt når ungen er ute.

Den verste smerten var over etter ca to døgn, første døgnet pøste de på med smertestillende og likevel gjorde det jæ... vondt. Omtrent ingen søvn. Ikke veldig forenelig med en nyfødt baby egentlig... Måtte ha hjelp opp av senga, umulig å bøye seg noen vei. Hoste, nys og latter gjør vondt ennå, er gått en uke her. Såret gjør vondt når jeg snur meg i sengen feks, eller gjør plutselige bevegelser.

Eneste fordelen jeg kan se er jo at man slipper smerter ved selve fødselen. Men disse go kan man jo så og si fjerne ved hjelp av diverse smertestillende. Så jeg vil ikke anbefale keisersnitt.

[Anonym bruker]

Har du mulighet for å snakke med helsepersonell om reddselen din?

 

Jeg fikk ks pga fødselsangst, men hadde det vert mulig å føde naturlig hadde jeg valgt det uavhengig av hvordan ting ble seende ut etterpå. Det meste trekker seg jo tilbake, og magen min som henger ut over snittet er heller ikke så veldig kledelig og vil nok ikke forsvinne...

Når det gjelder smerter etter ks er det veldig ulikt, det finnes kvinner som har smerter 40 år etter ks, og det finnes de som løper rundt dagen snittet.

 

Mitt råd: ikke velg ks om du har mulighet for å føde naturlig.

[Anonym bruker]

-Husker ikke helt hvor lenge det gjorte vondt..

-begynnte å føle meg ganske normal etter ca 1,5 uke tror jeg.

 

-Jeg hadde hasteKS, så derfor opplevde jeg riene og alt bare at jeg ikke pressa ut babyen. Og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg kan godt få igjen de riene. Ja det var sinnsykt vondt, men det var faktisk værre etterpå pga keisersnittet. Den første dagen fikk jeg så mye smertestillende at jeg ikke husker noen ting av det. Og det syns jeg er innmari trist. At jeg ikke husker de første timene med lille jenta mi. Jeg klarte ikke snu meg i senga. Fikk sinnsykt vondt i ryggen av å ligge i ro hele tiden. Gjorde vondt å tisse pga kateteret. Ble forstoppet. Klarte nesten ikke gå de første dagene..

Det eneste positive med det var at undelivet mitt føltes ganske normalt med en gang.. Men de jeg har snakket med som har født vaginalt (og ikke revnet masse) føler at underlivet sitt er som før de og. Jeg tror at her inne (og på BIM) får man ofte høre de værste skrekk-historiene. Men det er ikke sånn at alle revner og klippes.

 

Men når dette er sagt vet ikke jeg hvordan du har det og hvor alvorlig angsten din er. Så snakk med jordmoren din og finn ut hva som er det beste for DEG.

 

Hvis jeg får velge neste gang kommer jeg til å ville føde vaginalt. Det er sikkert og visst.

[Mamma+♥♥♥♥jenter]

Jeg hadde også skikkelig angst før fødselen. Fødselen endte faktisk opp med ks, hun lå skeivt og kom ikke ut. MEN,, ks er det verste jeg har vært med på.. På barsel kom jeg meg nesten ikke ut av senga, hadde problemer med å løfte ungen og et slit med å finne en ammestilling som ikke gjorde kjempevondt!!

Andre mødre gikk på gangen med babyene sine, men jeg klarte nesten ikke å gå 10 meter på do uten å dø av smerter! Jeg hadde driitvondt i to uker, og det var veldig ømt i flere uker til. klarte ikke noe, gikk som en krok og sutret!

Jeg hadde uten tvil valgt vanlig fødsel, men jeg sjønner hvordan det er å være så redd..

 

( veldig negativt dette.. men det var sånn jeg opplevde det,, sikkert en pyse men;) )

[Mon]

Der må jeg si meg enig gitt.

Første mann ble haste keisersnitt. Jeg lå på oppvåkningen og han på føden. Vi var fra hverandre i tolv timer. Han fikk jeg aldri til å ta puppen.

Nr to ble keisersnitt det og etter et døgn med rier osv. Men der var det med en barnepleier som la han til brystet med en gang. Men han og lå for seg selv første natta. De har jo ikke tatt skade av dette selvfølgelig, men husker det var veldig trist for meg det der.

[Anonym bruker]

"Men disse go kan man jo så og si fjerne ved hjelp av diverse smertestillende."

 

Dream on... Om du i det hele tatt får epidural, så er det slett ikke sikkert den virker. Og den før du ikke før du har hatt det j... vondt i mange timer, eller kanskje et par døgn.

 

"En fødsel er du p åen måte ferdig med når ungen er ute, ett keisersnitt begynner å gjøre vondt når ungen er ute."

 

Å nei, du. Når man har revnet skikkelig så tviler jeg meget sterkt på at det er så fryktelig mye verre med et sår på mangen. Du slipper nå i alle fall å sitte på det/bruke det til å tisse med. Jeg var helt ødelagt flere uker etterpå.

 

[Anonym bruker]

Og epidurale fjerner ikke smerten, du må likevel gjøre hele jobben selv.

[Anonym bruker]

Gå inn på forumet "Mammas kropp".

 

Der kryr det av historier om totalt ødelagt underliv, damer som lekker avføring, som aldri orker å ha sex, som har vondt i rifter og sår i 1 år etterpå etc. etter vaginal fødsel.

 

Jeg skal uten tvil ha keisersnitt. Er villig til å gå gjennom MYE smerte og ubehageligheter for å slippe vanlig fødsel.

 

For MEG er ks riktig - tror man finner ut selv hva som er best.

 

Har inntrykk av at damer som har gått gjennom PLANLAGT keisersnitt stort sett er MYE mer positive til ks enn damer som har opplevd hastekeisersnitt, og det er jo ikke så rart.

 

Det er vel ingen som tror hastekeisersnitt er noen hyggelig opplevelse?

 

Da får du jo det verste fra begge deler - først "smerter fra helvete" ved vanlig fødsel, og så arr på magen med smerter etterpå.

 

I tillegg til at de ofte føler seg SNYTT for det øyeblikket da barnet kommer ut av skjeden - fødsels-klimakset, og ikke har innstilt seg på å ha vondt etterpå.

 

Konklusjon: Det er en selvfølge at dere som har tatt hastekeisersnitt ikke er fornøyde med det.

 

Så neste gang noen vurderer å ta planlagt ks og spør om råd, foreslår jeg at de som har tatt planlagt ks svarer - og at de som har tatt hastekeisersnitt holder munn.

 

 

 

[Anonym bruker]

hei, jeg hadde det sånn som deg og valgte planlagt ks, og det er jeg UTROLIG glad for. synes disse haste ks damene hisser opp andre veldig her, planlagt ks er noe helt annet.

 

hadde litt vondt i noen dager, på det værste var det som en moderat menssmerte, altså ikke noe å sutre over.

 

ALLE jeg kjenner som har født vanlig har synes det har vært helt forferdelig, og flere vurderer ks med nummer to. MANGE får faktisk betydelige skader på underlivet, for ikke å snakke om alle barna som dør/får store skader under fødsel. dette skjer IKKE ved ks.

 

er sikker på at ks er best for både mor og barn- legene bare sier at det er så innmari farlig fordi det regnes som resurssløsing. et ks koster staten 130 000 kr mens en vanlig fødsel koster 10000...

 

ta ks!!! lykke til

[Anonym bruker]

Så betryggende at du er sikker på at ks er best da. Da tar vi det for god fisk vel?? Anonym er sikker på det, så da bør alle ta ks...

ALLE jeg kjenner som har født vanlig syns det var ondt, men det onde var over når babyen kom ut. ALLE jeg kjenner som har tatt keisersnitt sier det gjør vondt etterpå, ikke sammelignbart med mens hvertfall. HI spurte om råd fra andre som har tatt ks, det har hun fått, og det er forskjellig erfaringer fra alle. Da skjønne hun nok at ting kan gå begge veier.

[Linni PuseGal]

ja da, viktig og IKKE ha noen smerter....

Vel jeg forstår at folk kan være redde for å føde, men det finnes jo ikke noe mere naturlig + epidural gir fin smerte lindring.. Hadde ei venninne som skulle krangle seg til ks, men fikk det ikke.. Det er hun glad for idag... Og ikke minst DET ER EN operasjon, infeksjoner, blodpropp, blødninger osv... Husk det er ingen som kan bestemme at de skal forløses med ks, dette er det opp til sykehus/lege og bestemme om du får... + jeg vet at de skal bli strengere..

[Murmeline]

Noen vondter skal man gjennom, enten man føder vaginalt eller ks. Hasteks er som flere sier mye verre, først utslitt etter nesten fødsel, så blir man snytt for den siste biten, og må opereres. Det sier seg selv at mange av disse er totalt utslitte i mange dager etterpå. Selv hadde jeg planlagt ks pga fødselsangst, og ser tilbake på det som en positiv opplevelse. Klart det gjorde vondt, klart jeg tryglet etter mer dop for å få sove. Det var vanskelig å snu seg i sengen på natten, såret ble stivt på natten, så klarte nesten ikke å komme meg opp av sengen selv på natten. Det er ikke moro når babyen skriker etter mat. Jeg fikk betennelse i arret, og ingen trodde meg da jeg sa det, så hadde mye unødig vondt da..

De første ukene klarte jeg ikke å gå med trange olabukser med lavt liv, da dette gnisset så veldig. Et par uker etter det følte jeg at magemusklene begynte å fungere noenlunde.

Etter to-tre mnd følte jeg at jeg hadde normal mage igjen (det indre, at musklene virket 100%)

 

Det dummeste med ks er lang rekonvalens, og ikke alle jm er flinke til å gi nok smertestillende. Dette er imidlertid viktig, for ellers blir mor liggende mye unødig i sengen, noe som IKKE er ønskelig pga blodproppfare osv. Man bør nok ta imot litt mer hjelp og avlastning på barsel enn vaginalt fødende. Og når du kommer hjem forresten, man skal ikke løfte tyngre enn baby de første 6 ukene (du kan ikke løfte vognen selv, og heller ikke bilstol med baby).

 

Som du helt sikkert vet; ks er ingen lettvint løsning, men i noen tilfeller er det likevel riktig. Snakk med lege/jm om dette!

[Arjan]

Hei:-)

Jeg fikk keisersnitt med mitt 3 barn, fordi jeg hadde veldig fødselsangst. Det valget angrer jeg veldig på den dag i dag, og nå har det gått 5 år siden. Venter mitt 4 barn i september og da SKAL jeg føde barnet selv.....

1) Jeg hadde vondt i noen dager, men jeg og min lille jente fikk gule stafylikokker pga keisersnittet. Min datter kom til verden i Mai 02 og først i september ble vi kvitt stafylikokkene.... det var helt forferdelig.

2)Det tar ikke lang tid for de fleste å bli normal, men for meg og min datter tok det hele 4 måneder, og det var slettes ikke verdt en smertefri fødsel!

3)Jeg hadde ingen fordeler med keisersnitt, men det er det helt sikkert for enkelte. Jeg savent og savner fortsatt å få min datter i armene rett etter hun kom til verden. Jeg hadde veldig vondt i såret i noen dager etterpå, så jeg klarte ikke å løfte henne opp når hun gråt, og det var veldig veldig vondt det.

Jeg vet at så lenge jeg kan unngå et keisersnitt, så skal jeg alldri ha det igjen. Skal være veldige ærlig å si det att jeg var veldig redd for att min datter skulle dø av stafylikokkene, fordi jeg var redd for å ha vondt i noen timer...Men det gikk heldigvis bra med henne....

Men som sagt så er det helt sikkert noen som har veldig positive erfaringer med keisersnitt og...

Ønsker deg lykke til med valget:-)

 

[Mor Nina]

Ved en vaginal fødsel tømmes babyens lunger for fostervann idet den presses ut gjennom fødselskanalen. Jeg har hørt at babyen kan få problemer med å puste når den blir tatt med keisersnitt pga at den da har lungene fulle av forstervann. Så lenge det ikke er noe fare for moren eller babyen så tror jeg det må være det beste for begge parter å føde vaginalt.

[Gjest]

Jeg har følgende historie å komme med;

 

Fødte vaginalt i januar 2006, fødselen gikk greit, hadde det man kaller styrtfødsel, han "skvuppet" ut på pressrie nr.2, bare noen timer etter riene begynte. Noe som førte til at jeg revnet (kat. 3) og måtte ned på operasjonsstua og sy. Men fikk smertestillende så det gikk ganske greit! Når det gjelder underlivet mitt, så har det "blitt som før". Når lillegutt var 3 mnd. ble jeg gravid igjen (!) og var innstilt på å føde normalt, men å kanskje å prøve epidural denne gangen hvis jeg rakk det(!) Ble lagt inn for svak svangerskapsforgiftning en uke før termin (ble lagt inn på fredag ettermiddag), og hadde en ivrig lege som ville prøve å strippe med (en fryktelig vond opplevelse synes jeg....) Etter litt kom et par rier og jeg fikk TOTALT ANGST.. Orket ikke tanken på å føde vaginalt igjen.. Ringte på lege og jordmor og etter mange samtaler og tårer ble det ikke fler forsøk på stripping og jeg fikk tilslutt, siden det var helg måtte de vente til morgenmøtet på mandag for å innvilge det, og det gjorde de. Men det virket som alle som var innom rommet mitt skulle prøve å overtale meg til å ikke gjøre det.. Ganske slitsomt å måtte "forsvare" seg hele tiden. Hadde fått beskjed om at det skulle gjennomføres på tirsdag morgen, fikk inntrykk av at de utsatte det så lenge som mulig i håp om at det startett av seg selv..

 

Og hva skjedde; joda, natt til tirsdag gikk vannet og riene kom kjapt med 5 min mellomrom, jordmor som var på vakt var en av de som hadde masa med meg hele helgen om at vaginal fødsel var det beste for både med og babyen. Heldigvis var legen en av de som jeg hadde snakket med og hun skjønte at jeg var livredd for nok en styrtfødsel.

Det ble fart på sakene og hastekeisersnitt ble satt igang, heldigvis rakk mannen min ned på sykehuset! Når lillegutt ble født hadde han problemer med å puste selv (noe som ikke er uvanlig v/ks) og han ble innlagt på nyfødtintensiven.

 

Fikk ikke sett han mellom 0330 og 1000, ikke noe morro i det hele tatt. Pappa'n "pendlet" mellom NFI og rommet mitt med stadig nye bilder av gullet på mobilen, så det var jo litt trøst da!

 

Når det gjelder vaginal vs keisersnitt, så kan jeg egentlig ikke trekke fram noe foran det andre. Har ikke hatt noe problemer med såret (fikk reise hjem fra sykehuset etter 48 timer !!!), men den tiden du har etter vaginal fødsel der de legger barnet på brystet ditt er bare helt nydelig og det fikk jeg desverre ikke oppleve denne gangen..

 

MEN, jeg er veldig glad for at jeg kvelden før hadde samtalte med legen ang ks, noe som er standard før planlagte ks. For når de satte igang med forberedelsene til hasteks, så har de ikke tid til å forklare deg så mye.. Men pga samtalen hadde jeg jo en viss snøring på hva som skjedde underveis.

 

Det var min (lange) historie om mine erfaringer, men snakk med jordmor, og forbered deg på at mange vil prøve å overtale deg til å føde vaginalt selv etter du får innvilget ks....

 

LYKKE TIL UANSETT!!!!!