Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg er relativt fersk i min jobb og har pga videreutdanning, jobbing på annen avdeling og nå permisjon faktisk vært vekk fra jobb i 3 1/2 år. Sist jeg jobbet der tok det meg nesten ett år å komme så langt at jeg gikk på jobben med en bitteliten følelse av mestring i magen. Nå har jeg jo jobbet der litt og tatt en videreutdanning, så forhåpentligvis går det ikke like lang tid neste gang. Men samtidig så vil det bli stilt enda høyere forventninger til meg nå som jeg har en videreutdanning. Det er vel egentlig mer der det ligger, det at jeg gruer meg til å begynne på jobb... Jeg har ikke lyst til å bruke så mye ressurser på jobben min nå, som det jeg gjorde tidligere... Men det skal jo på en måte bli godt å komme ut i jobb og "få fri" hjemmefra litt igjen også! :o)

elsker også å gå hjemme om dagen!!!!

 

men blit nok litt godt å komme seg ut blant folk som ikke snakker barn hele tiden... ikke at d er no galt altså men blir jo en god del baby prat når man går hjemme og stort sett er sammen med andre nybakte mødre!!!

 

beg 100% i slutten av mai jeg... ganske spent... kommer noktil å bli en brå start tenker jeg.... men men..... faren gleeeeeeedeeeer seg til d er hans tur å være hjemme.... for d tror han blir avslappende.... hehe.... kommer vel til å få seg en liten overaskelse:)

Jeg begynner ikke før i juni. Bli godt å komme seg litt ut igjen og møte kollegaer, men jeg gruer for selve jobben. Har veldig mye ansvar og tenker å jobbe på natta til høsten, og da kan jeg bli sittende nærmest alene med alt ansvaret...uhh. Føler hjernen har tatt litt "fri" nå, hi hi..

Annonse

Skjønner godt at du gruer deg, det gjorde jeg også... Det er nok mest fordi at du da kommer ut i en situasjon som du aldri har vært i før - det å kombinere mammarollen med jobb. Før var jeg på jobben langt lenger enn det jeg behøvde, greiest å jobbe der. Nå flytter jeg all mulig fleksibel arbeidstid hjem. Jeg er faktisk mindre sliten nå som jeg har begynt å jobbe, selv om det er mer å gjøre! Jeg tror det kommer av at jeg mentalt innstiller meg på jobb - ikke barnepass - en har godt av andre impulser også!

Ha! Min kjære fikk ikke en overraskelse i akkurat det at det var slitsomt å passe jenta, men at jeg klarte å gjøre husarbeid i tillegg, det fikk han ikke helt til de første dagene. Han prøver i hvert fall da, jeg lager ganske sjelden middag nå, selv om vi deler 50/50.

Jeg begynte å jobbe i 40% stilling 01.01.07. Selv om det bare er 2 dager i uka var det litt av en omveltning. Da fant jeg ut at det er noen år til jeg vil begynne å jobbe 100%. Vil nyte den lille tiden jeg har med Lukas så lenge som mulig.

Syns det er så trist å bare få et par timer med barna etter jobb, for så skal de legge seg. Blir jo bare i helgene man får se barna sine når man jobber 100% føler jeg...

Men det er jo litt deilig å komme i kontakt med kollegaer igjen :)

Jeg er tilbake i jobb igjen fra og med 10. april. Da skal pappa'n ha perm i 4 måneder. Jeg gruer meg ikke til å begynne å jobbe igjen. Jeg har hatt 8 fantastiske måneder hjemme sammen med verdens herligste jente, og jeg unner henne og pappaen å skulle få 4 mnd sammen også. Selvfølgelig kommer jeg til å savne henne, og jeg blir litt trist av å tenke på at en 100%-stilling betyr at man bare får være sammen med barna sine noen timer om kvelden og i helgene. Om natten må man jo nesten sove... :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...