L.O.V.E.>3

[moren til sprett]

Hei igjen!

Håper dere har hatt en super feiring av det lille bankende hjertet :-)

Vi har vært på ul idag, og der så legen to (!) fostersekker hvorav vi kunne skimte fosteranlegg i den ene. Legen lanserte en teori om at jeg er gravid med tvillinger, og at det gjorde at hormonproduksjonen steg så raskt at jeg testet positivt allerede tre uker etter siste menstruasjon. Det hadde jo vært supert (og ikke rent lite skummelt..), men jeg er fortsatt litt i tvil om dette kan gå bra: jeg hadde to fostersekker sist jeg mistet også, og jeg hadde en kraftig blødning for bare to uker siden. Men det er hvertfall fortsatt håp!

 

Jeg skal på ny ul om to uker, og da bør det være mulig å begynne å kikke etter hjerte(r!). Imens skal jeg bruke progesterongelé vaginalt hver dag og er 50% sykmeldt for å ta det ekstra med ro. Det kommer godt med når jeg helst vil sove 12 timer i døgnet og lille Sprett starter dagen klokka 5...

 

Håper å få høre mer fra deg om hvordan det går med dere :-)

Klem fra

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

hei:)

Joda her går det bare fint, det spirer og gror:) Så gledelig at alt går bra md dere:) kanskje tvillinger? så spennende:) dobbel lykke!!!

 

Var på ul for noen dager siden, og alt sto fint til med "nurket"... Fikk høre hjertelyden, og kroppen hadde utviklet seg fint sa spesialisten...

Har jobbet mye de siste 2 ukene, og skal bli godt å få en litt roligere uke. Merker at energien ikke er helt på topp... Men hva gjør vel det så lenge spiren holder seg der:)

Så er nå i min 13 uke, men klarer liksom ikke heeeelt å glede meg, vet ikke hvorfor... Er kjempeglad, men er nok veldig nervøs siden jeg føler jeg har fått et forhold til den lille:)

Var også kjempeartig å få ul bilder og se hele kroppen, ansiktet og sånn... Ubeskrivelig..

Må bare si at jeg ble kjempeglad fra å høre fra deg, og veldig gledelig at alt står bra til:)

Håper å høre fra deg snart:)

Klem

[moren til sprett]

Hei igjen, det var veldig hyggelig å høre fra deg!

 

Og så flott å høre at det går bra med dere! Jeg skjønner at det er vanskelig helt å slippe nervøsiteten, men nå ser det jo veldig, veldig lovende ut :-)

 

Her går det dessverre ikke så bra. For en drøy uke siden fastslo de at det ikke var noen hjerteaktivitet, og på fredag hadde jeg utskrapning igjen. Jeg var ikke klar for å gjøre det med en gang, så jeg ba om å få vente en uke for å se om det var noen endring. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var så usikker på om det kanskje kunne være håp likevel, og jeg hadde ikke kunnet leve med den tvilen hvis jeg hadde måttet gjøre utskrapningen uten å være helt, helt sikker på at alt håp var ute.

 

Dette var jo tredje gang vi mistet, så nå blir vi henvist videre til utredning etterhvert. Det er visstnok lang ventetid på det, og vi har fått beskjed om at de ofte ikke finner noen årsak dersom man har fått barn tidligere. - Og det har jo heldigvis vi. Det er den eneste trøsten nå, men han er jo også en så herlig, liten gutt at det virkelig er en trøst også.

 

Jeg håper virkelig det går bra med dere videre, og at du får tilbake overskuddet snart :-) Klem fra

 

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Nei, er det sant? Uff da, føler sånn med deg... Det er altså såå urettferdig!!! Skjønner godt hva du mener med å vente en uke, gjorde også det selv en av gangene... Hadde liksom et håp om at kanskje...

Men uansett om du har fått barn fra før, så syns jeg ikke du skal bli tatt noe mindre på alvor altså! Stå på kravene, det har iallefall vi måttet gjort! Jeg husket første gangen jeg var på utskraping så sa de til meg: "det er ikke noe å være lei seg for, du er da så ung". Det var virkelig noe av det værste de kunne sagt. At jeg er ung gir meg ikke noe mindre grunn til å være lei meg! Samme skjedde med ei jeg kjenner som har 1 barn fra før, du har iallefall et barn å glede deg over. Tenk å si noe sånt?? Vel blir bare så forbanna..

Bruk mye tid på deg selv er iallefall det jeg anbefaler, selv sliter jeg enda med angst for å miste. Seneste i dag våknet jeg gråtende hvor jeg drømte at jeg hadde vært på ul og at de sa at jeg hadde mistet. =(

Så det jeg mener er at det er viktig å la seg selv sørge, og kanskje du har behov for å snakke med en profesjonell? Jeg har gått litt til psykolog som har hjulpet meg med tankene rundt dette, og jeg føler nå at det er på tide å ta en tur dit igjen...

Man føler liksom "hvorfor skjer dette med meg", jeg har jo så lyst på barn.. Dette er iallefall tanker som samboer hadde... feks de som som drar på byen og blir gravid med en ukjent far, de får et ukompisert svangerskap osv, men de som faktisk ønsker barn sliter...

Jeg syns dette var skikkelig skikkelig trist og urettferdig men jeg krysser alt for at det sitter en spire hos dere etterhvert:)

Masse lykke til:)