Kjære "Noen tanker til mitt englebarn"!

[evigoptimist]

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig nå!

 

Det er tungt å miste en liten spire - og det er desverre ikke mange rundt oss som forstår vår sorg etterpå. Mange kommer med teite, banale og tøvete kommentarer, som sårer mer enn de hjelper - men det er nok bare fordi de er keitete og ikke finner på noe bedre å si.

 

Forsøk å snakke med din mor - det hørtes ut som at hun iallefall gledet seg til å bli bestemor - da har hun sikkert en sorg over tapet hun også. Kanskje dere kan trøste hverandre? Tenk for en sorg hun vil få hvis du velger å avslutte livet ditt nå. Hun er veldig glad i deg - og vil få en forferdelig skyldfølelse for ikke ha klart å hjelpe deg.

 

Hvis du er redd for å bruke opp dem rundt deg, går det an å kontakte lege, helsestasjon eller sykehuset - så kan du fortelle dem hvordan du føler deg nå. Det hjelper å få ut litt gruff!

 

Vit at vi er mange her som bekymrer oss for deg - og som alltid vil være her for å støtte deg, så lenge du har behov for oss! Vi har alle vært gjennom dette, mange av oss flere ganger. Selv om du føler det som at du aldri kommer til å smile igjen akkurat nå , vil livet bli lettere etterhvert som tiden går. Du vil ikke glemme sorgen, men lære deg å leve MED den.

 

Jeg vet dette høres banalt ut - men det er faktisk sant. Du får bare stole på oss som har vært gjennom dette før. Det er helt jævlig - og det kommer til å ta flere måneder før du føle deg bedre - men du blir bedre..... Tiden leger.....

 

Skulle gjerne gitt deg en ordentlig klem - skriv og fortell oss hvordan du har det! Vi vil lytte - og forsøke å hjelpe så godt vi kan!

Ikke gi opp!!!! Du er IKKE alene!!!!

 

Stooooor, laaaaaaaaang og hard trøsteklem fra

[Anonym bruker]

Dette betyr mye for meg. Tusen tusen takk. Jeg vet hva jeg vil, og det skal jeg få til. Nå skal jeg prøve å få meg fast jobb, og så har vi begynt å se på hus. Så når de to tingene er ordnet, så skal vi prøve oss igjen. Jeg prøver å ikke tenke så mye på barnet om ikke ble, og prøver heller å tenke på det som SKAL bli. For det gleder jeg meg til mer enn noe annet her i livet.

 

Akkurat nå er det kun den tanken som driver meg. Synes synd i samboer. Han vet liksom ikke helt hva han skal si eller gjøre. Og grunnen til at jeg har tenkt mye, og vært veldig trist er at samboer er så mye på jobb. Nå har jeg også fått enda en jobb for å få andre tanker til å hvile litt ei stund. Med to butikkjobber og vikariat i barnehage har jeg nok å tenke på nå, og det er det som har hjulpet meg gjennom dette.

 

Tusen takk for at dere er så snille. Vet at det er flere som har opplevd det samme, og jeg tenker stadig på at det kunne vært verre. Så alt i alt håper jeg at jeg klarer å få meg ut av dette, og det tror jeg nok. Skal leve videre både for engelen min i himmelen, og for det barnet som jeg en gang vil få. Igjen, tusen takk for å ha gitt meg både mot og styrke. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere.

 

Klemmer deg hardt tilbake

[Sweet tooth]

Så gdot å se en melding fra deg igjen, har tenkt ofte på deg og lurt på hvordan det går med deg. Flott at du ser fremover, og klarer å fokusere på jobb, nytt hjem og gleder deg til å bli gravid igjen! Lykke til videre!

[evigoptimist]

Helt enig!! Godt å se deg igjen!! Har sett etter deg, vet du.:-)))

Veldig bra at du har klart å mobiliserer krefter til å tenke fremover.

Det er jo den eneste løsningen!

Godt å få hus, jobb og slike praktiske ting på plass, før ny graviditet - det gjør alt så mye lettere.

 

Vi er her om du trenger oss;-)

Fortsatt lykke til videre.

Klemmer fra

 

[starfire]

Signerer denne, jeg ogsaa.

Godt aa hoere fra deg.

 

Lykke til!

[Hege & lille Hannah <3]

Tusen takk for at dere er så forståelsesfulle. Har kommet meg sånn noenlunde inn i den vanlige hverdagen, selv om jeg en gang iblant bryter helt sammen og bare gråter. Og selv om jeg har hatt det veldig veldig vondt, så synes jeg faktisk mest synd så samboeren min. Stakkar, han vet jo ikke hva han skal si eller gjøre. Men han er så snill, og har behandlet meg så bra, selv om jeg egentlig ikke tror at han vet hvor vondt det er.

 

Men nå prøver jeg å legge det kapittelet bak meg, og prøver heller å starte et nytt et:) For jeg gleder meg sååå mye til å få ny spire i magen<3 Tenker ikke på annet. Var i barnehagen igår, hvor jeg jobber som vikar, og ble plassert på den minste avdelinga. Der var det ei jente som hadde en akkurat lik body som min mor hadde kjøpt til meg da jeg gikk gravid Det var litt trist... Men samtidig har jeg stor glede av å jobbe der da hehe

 

Uansett, tusen takk altså. Dere er helt supre, og det er så utrolig godt å ha noen som virkelig forstår

 

Klem

[Hege & lille Hannah <3]

Oooops... Glemte å trykke på "Anonym"-knappen :/ Hehe, huffda... Det var jeg som skrev innlegget... Så da vet alle det.