IDAG

[G.I.H]

Er det min IKM dag...Har like mange tegn på at både tanta kan dukka opp, og at kanskje ei lita spira har klart å klore seg fast. Føler meg uopplagt om dagene, har murringer og såre pupper og småkvalm. Men det er jo gode tegn på begge deler, både tanta og spire. Eg er nok litt oppgitt og lei heile prøvingen, håpet mitt om i det heile tatt å få eit barn til før eg må gi meg er temmelig tynnslitt. Derfor så har eg heller ikkje vore så aktiv inne på desse sidene i den seinare tid, har problemer for tida med å holda på optimismen som det er mykje av her inne. Men idag måtte eg berre sei at min IKM dag er idag, og eg kjenner at litt håp har eg endå, men eg trur nok at tanta dukkar opp denne gongen og. At ho eventuelt har glømt meg, er for godt til å væra sant...Ha ein fin dag folkens...

[martine68]

La oss håpe at det er din tur nå G.I.H. Disse tegnene er ikke til å bli klok på. Det er umulig å tolke noe ut av dem. Håper du står der med en positiv test om noen dager. Det er nok det sikreste tegnet :-)

 

klem fra

[Elastica]

Hei G.I.H :-)

 

Ikke lett å tolke nei... Mitt første tegn har alltid vært at jeg må på wc om natten , som jeg aldri pleier ellers, men det har vært etter ikm.

Jeg krysser fingrene for deg jeg -håper det har festet seg en liten spire!!!! xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

Lykke til vennen!!

[Gjest]

Jeg krysser alt som krysses kan og håper på kryss på graviditetstest når du er klar for å prøve det.

Det går heldigvis mot vår og lysere tider som kanskje kan være oppmuntrende for alle oss prøvere.

[gull-ønske]

Kjære G.I.H !

 

Skal tenke og håpe for deg i dag. Forstår at man kan bli sliten og lei, men det er jo veldig mange som lykkes til slutt. Håper du blir en av dem.

 

Selv om det skrives mye optimistisk her inne på disse siden, så har vi nok alle våre tunge stunder. Men det er ikke alltid lett å dele disse tankene med andre.

 

Selv har jeg ikm i morgen og har vel egentlig gitt opp håpet denne pp, pga synkende temp.

Synes selv det siste året har vært veldig tøft. Først mistet jeg en liten gutt som jeg var veldig glad i.Han var så god og ønsket så å leve, men døde veldig brått. Jobbet mer enn 2 år hjemme hos ham og mistet dermed også jobben. Ble overflyttet innen kommunen og trivdes godt i den nye jobben. Ble gravid 2 ganger i høst, men mistet begge gangene. Pga at jeg bare jobbet netter, ble jeg overflyttet fordi jeg var redd abortene hadde med nattarbeid å gjøre.

 

Nå har jeg hatt noen mnd i ny jobb. Det er slitsomt å være ny og samtidig tror jeg ikke jobben passer meg helt. Kjenner at jeg for tiden har veldig lite å gå på. Er ikke så tøft å være over 40 og begynne å grine på jobben (har blitt en sippe-guri). Kjenner meg litt i "ingen-manns-land" sånn jobb-messig.

 

Har gått opp endel i vekt de siste mnd, men har ikke hatt ork eller motivasjon til å gå turer (var veldig ivrig på dette før).

 

Er nå sykmeldt i 2 uker og kjenner jeg må gjøre noe for å snu situasjonen. SKAL gå turer hver dag, og slutte å "trøste-spise" eller hva det er jeg driver med.

 

Kjenner meg ikke deprimert, men det er likevel ikke bare lett.

 

Ja ja, det var MIN elendighet. (beklager, men du oppfordret meg jo litt da, til å ikke bare vise optimismen).

 

Ønsker oss begge et "modus vivendi"! (situasjonen snur/forandrer seg)

 

Klem

[*BLÅFUGL*]

Kjære deg G.I.H-

 

nei, det er ikke bare lyse og optimistiske dager hos meg heller.

 

Synes de siste årene har vært veldig tøffe, med 2 SA og 3 stadig senere MA- siste i uke 22. Skulle på mange måter ønske at jeg følte meg "ferdig" med prøvingen, men vi ønsker så gjerne en liten til !! Så vi fortsetter enda en stund...

 

Jeg forstår deg godt som kjenner deg oppgitt og lei av prøving og skuffelser. Men gevinsten hvis du er heldig blir jo så uendelig stor :-))

 

Håper symptomene dine kommer fra en liten spire som klorer seg fast!

 

Masse xxxxxxxxxxxxxx og lykkeønskninger herfra

[nungo]

Kjære deg, håper virkelig det er din tur denne gangen. Kjenenr meg godt igjen i det etter hvert tynnslite håpet, men det er alt vi har, så vi får klamre oss til det.

[Beth]

Du er vel nesten på min alder, og eg skjønar deg godt. Det er ikkje så lett å vera optimist når ein berre føler at tida svinn og håpet med den. Gje nå ikkje opp riktig enno - mirakel har skjedd før, veit du.

 

Du får melde korleis det går da. Så lenge tanta held seg vekk, er det jo håp!

[evigoptimist]

Skjønner deg godt, jeg.....

Jeg har også dager/perioder der jeg mister håpet om noen gang oppleve vidunderet å holde min egen levende, nyfødte baby igjen...

Da orker heller ikke jeg å være så oppmuntrende for andre, og holder meg litt for meg selv.

Leser likevel ofte innleggene her - og merker etterhvert at optimismen smitter over til meg. Merker også at de gangene jeg trosser min egen sorg, og oppmuntrer andre, gjør at jeg faktisk blir litt gladere selv.

 

Hold ut - vit at det er mange som sliter med de samme tingene som deg - og som er her for deg, kanskje mest når du sliter selv:-))

 

Lykke til med tanta:-)))

 

Klem