Noen som vil/må/skal føde alene...?

[nicco]

Vet det er veldig tidlig å tenke på det for min del, er 17+3 i dag, men vet jo hvordan det blir for min del.

 

Med førstemann var mannen min til stedet.

Med nr.2 var mannen min på do! Fødte 20 minutter wetter ankomst sjukhuset, og mannen min rakk ikke opp fra mottagelsen før jenta var født.

Med nr.3 hadde vi med oss de to andre barna. De var stort sett på et "papparom" som nå er lagt ned, og var inne på fødestua innimellom, og rett etter fødselen. Veldig positivt for oss, men noe upopulært blant personalet("er det barnehage her, eller?")

 

Med nr.4 kjørte naboen meg på sjukhuset, og jeg fødte alene.

Med nr.5 kjørte jeg på sjukhuset selv, fødte og kjørte hjem igjen etterpå.Vi har ca.45 minutter til sjukhuset, men det går mye fortere med rier!!"!

 

Grunnen til at mannen min ikke kan bli med, er rett og slett at vi ikke har noen til å passe barna. Vi har aldri barnepass, ikke familie eller andre i nærheten som tar 5 unger på strak arm midt på natta.(alle mine fødsler har startet kl1 på natta.)

 

Min erfaring er at det går greit å være alene under selve fødselen, men det er trist etterpå. Jeg er såpass dårlig de siste timene, at jeg klarer ikke å formidle hva jeg ønsker, og det er litt dumt å ikke ha noen der til å tale din sak. Tror det har blitt utnyttet noen ganger, ja. Hvis jeg spør om noe, og får nei, så gir jeg meg, for jeg orker ikke. Hadde jeg hatt noen med meg som kjente meg, så kunne de stått på litt for meg.... Ikke like stas og ringe og fortelle påtelefon liksom. Heldigvis har jeg alltid vært sprek etterpå, og har alltid reist hjem så fort som mulig etterpå, ca.4 timer. Da er det selvfølgelig stas når mamma kommer hjem med den nye babyen...men litt rart også. Hadde litt følelsen at jeg hadde vært en tur i butikken..

 

Det kan jo være mange grunner til å føde alene, noen er alene, noen har kanskje mann som jobber ute eller kanskje flere som ikke har barnepass. Noen andre som er i samme situasjon, eller har tanker rundt det.?

[tebekaa]

Har du vurdert hjemmefødsel? Det virker jo som du er rene fødemaskinen, så da må det jo være mye mindre stressende for alle parter å føde hjemme? Eller er det for sent å bestemme seg for det i uke 18? Evt. velge uassistert hjemmefødsel?

 

Jeg for min del har ikke problemer med barnepass, men er ikke spesielt glad i sykehus/ fødestuer som til tider kan være forferdelig kaotiske. Bare transportetappen i seg selv er jo et stressmoment. Tror kanskje jeg velger hjemmefødsel selv hvis jeg får bestemme. Har hatt ukompliserte fødsler tidligere, uten smertelindring. Kroppen er veldig god til å produsere endorfiner når det står på som verst.

 

Det høres ihvertfall litt trist ut å føde alene. Store opplevelser blir jo enda større når man får dele de med andre:-)

[Dukkedeisi]

Uff, jeg ble nesten litt lei meg på dine vegne nå..

Har dere ikke mulighet til å knytte kontakt med/alliere dere med en barnevakt i gooood tid i forveien. Mye lettere å ringe på natta hvis dere har en avtale. De første timene etter en fødsel kan være så fulle av inntrykk og nærhet, og da er det godt å dele..

Hvis ikke det lar seg gjøre har du kanskje en god venninne som kan være med deg?

 

Ikke helt det du spurte om, men denne ville jeg gjere svare på:-)

 

Jeg skal ha med mannen min, de andre barna er så store at det går bra uansett. Vi har også 45 min.til sykehuset..

 

Håper dere får det til slik dere ønsker å ha det.

[Ma-i]

Uff da.. hørest ikke helt greit ut nei.

 

Men må du føde alene nå da--?

Er ikke elstemann såpass stor at det går greit midt på natta? Om du drar midt på natt aså sover vel barna, og om du ikke bruker lang tid på selve fødsel kan vel mannen være med litt og så dra hjem på morran?

 

Eller er det ingen andre du kan ha med deg? Syns det hørest ut som du ikke har hatt så kjekke fødselsopplevelser iogmed at du skriver at du ikke orker å tale din egen sak og blir overkjørt.

 

HAr ingen planer om å føde alene, men det har nesten blitt slik 2 ganger.

Har gått litt fort.

 

Skjer det noe nå, så kan det godt være at jeg må ta det aleine, og det frister ikke akkurat.Men skjer det noe brått så..

Har ikke noen andre heller som kan stille på bråvarsel, så akkurat det har jeg liksom ikke villet tenke på...

[nicco]

Har selvfølgelig vurdert hjemmefødsel. Ville det med førstemann, men ingen jordmor som stilte opp. Da ble det også vacum, noe som gjorde at jeg ikke fikk hjemmefødsel 2.gang. 2.gang gikk det så fort at jeg fikk atoniblødning, noe jeg også hadde 3.gang. Så for mitt vedkommende er det nok ikke aktuelt, ingen som tar sjansen på det, selv om jeg har prøvd.

 

Eldstemann på 11 år er flink til å hjelpe til, men ikke alene på natt med småsøsken. De to minste er såpass urolige og mye våkne på natt, at det hadde vært vanskelig, tror ikke jeg hadde slappet av da, gitt. Nok av folk som sier"bare spør hvis du trenger hjelp", men når det kommer til stykke så passer det aldri, og de har som oftest småbarn selv også. Hadde jeg hatt god tid, og det hadde skjedd på dag tid, så skulle jeg kanskje klart å plasser de fleste.

 

Føler vel litt på at det er ekstra belastning for jordmødrene når jeg kommer alene, de er vel vant til fedre som gjør mye....Når jeg f.eks. ber om drikke, så har jeg fått komentarer som:"ja, dette er det egentlig mannen som pleier å gjøre...."Og under selve udrivningsfasen så må det være en barnepleier "ekstra" fordi det ikke er noen mann der til å holde i/støtte seg til. Og noen er jo flinke da, til å påpeke slike ting. Det er nok med jordmødre som med alle andre, noen har ikke antenner og mangler personlig egnethet, virker i alle fall slik innimellom(jobber selv i helsevesenet) Men det hender jo du treffer"den rette" da, og det er som å komme til himmelen når du er alene. Hadde en slik siste timen sist jeg fødte. Hun gjorde alt det rette uten at jeg hadde sagt noe, akkurat som hun leste tankene mine. Det var utrolig godt.

[chianti70]

Jeg lurer på om jeg kan føde alene. Sist gang var mannen min med på svangerskapskurs, og følte seg presset til å være med på fødselen. Da jeg gikk to uker over ul-termin og nesten tre uker over menstermin så ble jeg satt i gang. Han var med på sykehuset og satt ved siden av meg da jeg fikk spendt på meg beltene og fikk satt geleen. Jeg så han var blek og ikke var noe særlig tess. Da det ikke skjedde noe, foreslo jeg at vi skulle dra hjem. Da var det ca. midt på dagen. Han sa at han ikke maktet å bli med meg på fødselen og at han hadde reell angst for at jeg skulle dø. Jeg ringte ei venninde av meg som jeg hadde avtalt med på forhånd skulle hjelpe om mannen min ikke orket. Hun kom og var med meg i de 19 timene jeg lå med rier, før gutten ble hentet ut med hastekeisersnitt. Venninden min ringte mannen min idet jeg ble kjørt inn på kirurgen, så han fikk holde barnet i de tre timene jeg trengte for å våkne fra narkosen.

Jeg kunne egentlig tenke meg å få føde alene denne gangen, men har hørt at "systemet" er lagt opp med en ledsager inn på føden som en ekstra sykepleier for å gi meg drikke osv., men egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne være alene. Drikke og mat kom jo bare opp igjen likevel. Jeg kunne jo spørre mamma, men hun er jo snart 70 år og er litt myk i hjertet. Jeg vet ikke om hun kan klare å se meg ha vondt.

Kunne de ikke bare vente på gangen eller bli oppringt når det nærmer seg slutten på fødselen? Hvorfor skal de jeg er mest glad i måtte se meg i sterke smerter?

 

Ikke helt et innlegg om barnepass under fødselen, men måtte bare si noe om dette.

 

[nicco]

Jeg har stor forståelse for din manns situasjon cianti! Tror det er mange mannfolk som har en tøff tid på føden( og det har jo vi også). Tror for mange at det blir mer negativt enn positivt. Har selv jobbet på fødeavd./barsel/nyfødtovervåkning, så jeg har pratet med noen i den forbindelse også.

 

For 30 år siden var det jo INGEN som var med, alle satt på gangen. Men det må vel kunne finnes en mellomting. Tror også det må være mer lov for mennene å si ifra. Har vært med på fødsler hvor jordmor har vært mer bekymret for faren enn den fødende. Hva er vitsen?

 

Jeg har aldri hørt at det er lagt opp til at en skal ha med ledsager, men det er jo min erfaring at det ikke er populært å være alene. Skal spørre jordmor om det. Det er heller ikke bare å spørre noen du kjenner, synes jeg.

[chianti70]

Takk, nicco, for at du vil undersøke for meg. Nå er det mildt sagt en stund til da for meg. Jeg har jo ikke termin før oktober, men mannen min blir garantert ikke med, og hun venninden jeg hadde med sist har selv nettopp født og har flyttet langt unna.

 

Dessuten så er vi jo alle forskjellige. Jeg visste ikke før jeg fikk se journalen etterpå at jeg hadde ligget så lenge med å forsøke å få lillegutt ut, for jeg gikk liksom inn i min egen verden hvor det å puste rolig og ta ri etter ri var min hovedbeskjeftigelse og jeg registrerte ikke lenger hvem som var og ikke var i rommet. Venninden min stakkars, som var nyutdannet fysioterapeut forsøkte å hjelpe, men jeg ønsket ikke å bli tatt på når det sto på som verst. Den hjelpen jeg trengte var en overlege som endelig forsto at jeg hadde en stjernekikker i bekkenet, og at han ikke ville kommet ut uten ks. En er jo overlatt til jordmødre og leger som forstår hva som skjer uansett.

 

Jeg har ikke sett jordmoren min enda, men jeg skal spørre når jeg får time neste gang. Skal til legen den 19. mars og jeg kan jo spørre han også, men siden du har erfaring så setter jeg pris på om du har noen meninger om dette også.

[Ma-i]

Jeg kan ikke tenke meg og ikke ha noen i nærheten som kan t aavgjørelser om noe skulle skje.

Ellers er man jo prisgitt det personalet som er der og deres lyster.

 

Har egentlig ikke noe forståelse for mannfolk som ikke vil være med på fødsel jeg, da burde de ikke ha smelt dama på kjukken.Hun kan ikke velge akkurat.

 

Men om de absolutt ikke greier å være inne på rommet kan de vel sitte på venterommet da, så\ er de der om noe skjer, og kan passe litt på babyen og mor etter fødselen er over.

Må jo være koselig å se babyen sin raskest mulig da.

 

Det er nok best å informere føden på forhånd om at man vil være alene inne på rommet ved fødsel, d akan de ta litt ekstra vare på deg og er forberedt på at du er alene.

Det er vel værre om det plutselig blir slik helt uforberedt.

 

Vet at det er flere som har født alene her i Oslo, men de har hatt pårørende på venterommet eller noe, men det har vært avtalt med føden på forhånd og da var det visst greit, For man var forberedt.

Det er jo også greit for personalet på føden at det er noen i nærheten som kan svare på spørsmål om det er noe, og som kan være med mor og baby etter fødselen da.

 

Det er jo lettere for alle om man er informert om det på forhånd, står det i journalen din at du er alene under fødsel så er det vel lettere å slippe slike sure kommentarer av JM som blir overrasket av det også.

 

Lykke til

[nicco]

Jeg skal ikke til jordmor før 29.mars, cianti, så det tar sin tid å få spurt, men vi har vel tid til å vente. Vi har bare jordmor 2 ganger i måneden.

 

Ma-i jeg er litt enig med deg når det gjelder mannfolk: de skal på en måte ikke lure seg unna. Jeg var så irritert på mannen min under den første fødselen fordi han ble så sliten!! AT DU TØR Å SI DET!!!!! Hvordan tror du jeg har det etter 20 timer med rier!! Jeg var også irritert over at han hadde krefter til å snakke med jordmødrene, det hadde ikke jeg. Samtidig var det han som i ettertid kunne fortelle hva som hadde skjedd, i hvilken rekkefølge og hvem som sa hva, jeg var såpass i min egen verden at jeg fikk stort sett ikke med meg noen ting.

 

MEN, du har også de mannfolka som rett og slettt blir dårlige, kaster opp, besvimer osv. Hva er vitsen med å ha de på en fødestue hvis de ikke vil. Slike reaksjoner er jo ikke viljestyrte. Var med på en fødsel en gang hvor faren besvimte og datt og slo hodet i vasken, og endte på mottagelsen....Ikke mye nytte i det heller...Så jeg er litt både og..

 

Jeg har aldri fått vite at det på en måte forventes at en skal ha med ledsager. Vel har det vært noen sure komentarer, men jeg har alltid informert på forhånd og aldri fått tilbakemelding om at det ikke er helt ok. Kom på en ting nå: skal på ul på sjukhuset til uka, da skal jeg spørre direkte hva de mener! Yes! Vi får jo skriv fra sjukhuset hvor det står diverse info, men ingenting om at en må eller bør ha med ledsager. Kommer tilbake senere, da, med mer info.

[tonetrall]

Jeg har født tre barn og venter nå mitt fjerde. Tror ikke det å presse mannen til å være med på en fødsel er noen god ide. Jeg har hatt vanskelige fødsler med vacum etc og sist fødsel fikk mannen min angst for at både jeg og barnet skulle dø. Ettervirkningene av dette varte for han noen uker og det er ikke særlig stas for mor og baby.....

 

På sykehuset er de lydhøre for hvordan du vil ha det under fødselen. Jeg har aldri opplevd noe annet. For meg var det kun en belastning å se et forpint ansikt som var hjelpesløst til det som skjedde. han ble forvist bort i en krok uansett......

 

Men, det var vel ikke dette som egentlig var utgangspunktet for diskusjonen.

 

Har du vurdert aupair? Jeg har hatt aupair i to år. HAr hus som gjør at hun kan bo for seg selv og ha fast arbeidstid og lage seg mat selv. Det koster 3200 i mnd og kost/losji. Da får du hjelp til alt husarbeid, klesvask og barnepass. Alltid barnevakt!!

 

mvh

 

 

[chianti70]

Så fint nicco, at du vil spørre for meg!

Og Ma-i, jeg skulle ønske at jeg hadde en mann som kunne tenke seg å være med på fødselen, men siden vi har forsøkt dette før, vet jeg at både svangerskapet og barseltiden blir mye hyggligere om han ikke er med. Byttet for oss er i grunn enkelt.

Og for ordens skyld har vi forsøkt å bli gravide i 1 1/2 år med en SA og vi er begge lykkelige for at vi har klart å bli gravide. Under hele denne tiden har jeg vært klar over at han ikke blir med på fødselen. Vil ikke akkurat kalle det uansvarlig eller at han ikke burde "smelle meg på tjukka".

Men, men det er jo noen som mener dette, og det er vel de samme som mannen min føler seg presset av. Synet er nok mer vanlig enn jeg ønsker å tro. Mannen min var jo der etter fødselen og fikk holde gutten i de tre timene jeg trengte på å komme til bevissthet, og den tiden satte han enorm pris på. Det er jo ikke akkurat slik at han skal reise langt vekk og ikke være i nærheten, men behøver han å være på fødestua - er spørsmålet.

 

Ja, beklage nicco at jeg har dratt samtalen litt ut av å svare på dine behov. Det har kommet mange gode forslag synes jeg. Au pair er ikke så dumt kanskje, men det krever at du har et stort hus da. Hva med en barselgruppe? Er du med i en sånn? Du som har født så mange ganger før har kanskje ikke så stort utbytte av et sånt kurs, men en blir kjent med andre i samme situasjon og som sikkert har en annen termin enn deg. Kanskje en av dem kan stille opp for noen timers skyld?

[Ma-i]

Kjære deg,

Chianti70.

Jeg mente jo ikke at det var ugjennomtenkt av dere og at dere ikke har erfaring. Og noen greier bare ikke og slik er det.

Det jeg mente var jo at jeg ikke har sååå stor forståelse over at de plutselig syns det blir fælt, og bør jo vite at en graviditet ender med fødsel da.

Så får man ordne seg slik som er best.

 

Selvfølgelig MÅ han IKKe være inne på rommet , det viktige er jo at dere er enige om det og at han er i nærheten da.

Tenlk på alle disse asiatiske damene som har mennene sinme flygende ute i korridoren, stikker av og til hodet inn av døren og spør hvordan det går..og amnge av disse damene snakker ikke norsk engang og er helt alene.

 

Så det går fint an å føde alene ja. Og for noen er jo det absolutt best.

Bare ring føden der du skal føde og be om samtale og skriv i journalen at du kommer til å være alene inne på rommet.

Og så at mannen er på gangen eller venterommet.

 

Tror nok det går helt fint, bare man forbereder seg litt.

[nicco]

Takker for svar igjen, og synspunkter. Og gode forslag.

 

Problemet våret er litt flerdelt. Vi har altså ikke familie der vi bor, og de er heller ikke så interessert at de vil stille opp på noe som helst.

 

Vi er begge innflyttere her vi bor, ei lita bygd hvor alle kjenner alle. De alle fleste har familie.

 

De jeg kjenner gjennom barselgrupper og etter hvert skole, har jo selv barn, og ingen jeg kjenner synes de har så god tid at de kan ofre seg for oss. Slik er det vel med de fleste.

 

Fordi vår situasjon er slik, har vi kun hatt 6 timer barnepass siden førstemann ble født, og vi har innrettet oss etter det, og det er egentlig ikke noe problem. Unntatt når jeg skal føde, da, og egentlig så går vel det greit også....Ungene har blitt bortskjemt på den måten at det alltid er en av oss hjemme. Tør egentlig ikke tenke på hvordan de ville reagert med noen andre i huset, spesielt minstemann. De minste har heller aldri sovet borte uten oss. De to største har overnattet med klassekamerater, det er greit.

 

Egentlig var vi inne på tanken om aupair for et par år siden. Grunnen var at vi reiser mye, og har noen kjente i Indonesia som gjerne ville komme hit og jobbe. Men vi fant egentlig ut at det var veldig lite vi trengte hjelp til, det meste synes vi er kjekt å holde på med selv. Kan liksom ikke ansette noen fordi du vil ha 20 minutter alene med kaffekoppen etter middag!! Men takk for forslaget!

[Ma-i]

Er det ikke en videregående skole i nærheten da? Tenkte at kansje det var noen på helse og sosial som kunne tenke seg litt ekstra penger og erfaruing til videre.-Da kunne dere kansje ha brukt 1 eller flere til litt barnepass nå, sånn tilvenning til hverandre, og så kansje litt overnatting før fødsel.

Da kan man jo forberede litt.

 

Er kansje ikke aktuelt eller noe som er mulig hos dere.

 

Og jeg har brukt barnepass for å fp 1 time alene med kaffe jeg altså, den tiden med 3 små, og jeg ikke kunne komme noe sted alene. Da satt jeg på verandaen og koste meg med en bok og kaffe i 1 time..mens barnevakten passet på. Følte meg skikkelig luksuriøs da.Det var ei jente som skulle ta barnepleien etter videregående...

 

Men om dere kunne få noen til å være med de elste da, og ta med minsten, så kan jo pappan i det minste være rett i nærheten med minsten? Dere har sikkert tenkt på det og..

 

Vil bare si det at den gangen jeg lå i ukevis på sykehuset var det ikke sjeldent at et helt kobbel av barn satt på venterommet midt på natta og ventet på at en baby skulle bli født, var nok ikke helt planlagt det tror jeg..men om ting plutselig skjer og noen må kjøre , så ble det slik.

 

Så såå uvanlig å ha med barn til føden er det ikke, og de største greier seg vel selv noen timer på natta regner jeg med.

 

Det er jo nettop i slike sutuasjoner at det å ikke ha andre er et lite problem, og ikke alltid så lett.