Gå til innhold

Tredjegull!!


jordbærsjokolade

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det værste har skjedd... Den lille gutten i magen min klarte seg ikke lenger... Fant ingen fosterlyd hos legen på tirsdag, og var til ul på onsdag. Og der fant de ingen hjerteaktivitet. Det er helt forferdelig, så her sitter jeg igjen med en veldig tom mage. Måtte igjennom en medisinsk abort, som satte igang fødsel på fredag. Etter mange timer med venting så kom den lille perfekte gutten min ut. Han var så utrolig liten. Og alt så perfekt ut. De små hendene hans, med de små fingrene. Altfor liten, men alikevel så stor. Han har jo begynnt å bety så mye. Jeg var kommet til 16+5 da vi fant det ut. Og da hadde hjertet til mitt tredjegull nettopp sluttet å slå. Det er så utrolig trist, og jeg har ikke ord på tomheten jeg føler. Nå må vi bare jobbe oss igjennom sorgen, så får vi se om vi ikke bare forblir en lykkelig familie på fire. Vet ikke om jeg tør prøve en gang til... Min store trøst er såklart de to herlige barna vi har fra før. De er virkelig grunn til å se lyst på fremtiden alikevel. Vil jo alltid være noen som mangler da...

 

Men det var koselig å høre at alt går bra med deg. Og det er jo så deilig for deg som har ventet så lenge. Nå skal du endelig bli mamma du også:-) Du må nyte svangerskapet maks, for det er en virkelig deilig tid. Såklart man gleder seg til fødselen, men det er jo bare så utrolig det med svangerskapet også. Tenke på at et menneske vokser seg stor og sterk for en dag å komme ut i den verden vi skal leve et langt liv i. Så bare nyt det, og gled deg over alt du har fremover.

 

Jeg ønsker deg alt godt i fremtiden!!! Og lykke til med alt!!!

 

Klem fra en veldig trist

Kjære tredjegull!

 

Vet at vi ikke har snakket sammen før, men vi har begge hatt kontakt med Elinelinea, så jeg føler jeg vet litt om deg gjennom det.

 

Ville bare sende deg mange tanker og si at det var veldig trist å lese at du hadde mistet... Håper du bruker tiden fremover til å sørge og få bearbeid det hele, og så skal du se det kommer mange solskinnsdager fremover.

 

Håper det etter omstendighetene går bra med deg...

Det går etter forholdene greit med oss... Men det er så utrolig tomt, men det er nok litt lettere å komme seg videre, om jeg kan si det, siden vi har to velskapte gutter hjemme. De "krever" jo sitt, så man kan ikke bare grave seg ned i sorgen om dere skjønner hva jeg mener... Men jeg håper at sykehuset kan gi oss noen svar på hvorfor det går galt. Er redd de ikke finner noe, og tenker da at det kanskje er en mening med dette. Kanskje vi ikke skal ha flere barn... Det er maaaange tanker om dagen, og de må vi jo igjennom. Men vi kommer oss videre ved å ta dag for dag. Så vil fremtiden vise oss hva som skjer...

 

Men takk og lov for de to herlige guttene vi har hos oss. Så håper jeg at vårt tredjegull sover godt, så vil jeg bevare bildene og minnene av han langt inne i meg. Tross bare sine drøye 16 uker var også han helt perfekt, og jeg hadde allerede begynnt å elske han. Han var jo min:-) Et godt minne jeg har er kortet jeg fikk på sykehuset der det står at små føtter setter også dype spor. Og der er det to perfekte avtrykk av hans små føtter:-) Og ikke minst bildet jeg har i minnet... Så det var bare så riktig å tilbringe litt tid med han, min elskede sønn...

 

Ønsker dere begge alt godt for fremtiden! Så får vi håpe den gir oss alle det vi måtte ønske:-)

 

Klem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...