Vi har blitt byttet ut i venneflokken (tidvis sytete)

[LivLaga]

 

Jeg har på en måte blitt en slags Poster Girl for de ufrivillig barnløse blant våre venner/kollegaer/familie. Noen ganger har jeg kjempet så hardt for forståelse for min og andres situasjon at venner unngår mitt (ubehagelige) selskap. Jeg skjønner det jo, det er ikke så gøy med noen som begynner å gråte ved synet av en baby.

 

Vår historie: Vi planla familieforøkelse sammen med tre andre par i 2005 (i den grad det kunne planlegges) Alle ble vi gravide med 5 måneders mellomrom og vi begynte fantasere om permisjon og turer sammen.

 

Etter en kort stund mistet vi vår baby, og det var tøft å se voksende mager og alle som fødte med jevnt mellomrom. Man fikk liksom ikke sørget ferdig før en ny lykkelig begivenhet fant sted...Bittesmå plagg og bamser i gaver i massevis og ingenting å glede seg til selv.

 

Nå er det snart ett års dager som skal feires, og vi er fortsatt barnløse.

 

Det barnløse paret. Paret som ikke blir invitert med på kafé eller middager lenger. Et annet par har tatt vår plass.- noen fra en av barselgruppene.

 

Vi kan kanskje henge med våre single venner? Nope, de er ikke så veldig interessert i oss, heller. Det er i det hele tatt ganske ensomt å være barnløs.

 

Det er utrolig frustrerende å ikke lykkes i noe som i utgangspunktet krever så lite "skills".

 

[Gjest]

Synes det er trist å lese slikt, jeg har aldri vært i en slik situasjon, jeg er den som ble gravid ved ett uhell som så mange andre enslige mødre, men når jeg leser slikt så skulle jeg ønske jeg kunne gitt fra meg min fruktbarhet til noen som strever med å få barn, det er så urettferdig at det skal være på denne måten.. ville bare si det jeg selv om det kanskje ikke var særlig til svar..

[lindynatt]

Dere får finne dere venner uten barn eller venner som ikke synes bleieskifting, mating og hva de lille poden gjør hver dag er så spennende at det er det man vil snakke med venne rom hele tiden.

 

Det fungerer fint for oss, vi har et vennepar i vår alder (er også 74 modell) som ikke har noe lyst på barn (ennå /I i det hele tatt?)

Har også venninner som har barn, men som synes det er deilig å ha en voksen samtale.

Søsteren min har feks to små, sjeldent vi prater noe særlig om dem når vi snakker sammen.

 

Man må åpne øynene for at det finnes andre ting i livet.. ellers går man i kanskje ti pr og griner o ger lei seg og forbanna på verden, ti år man aldri får tilbake..

Slevfølgelig er det trist når man ønsker seg barn og ing ikke klaffer, men man må absolutt prøve å ha andre interesser og allikevel fortsette å leve livet.. man har kun et liv.

[rufsa77]

Hei.

Uff, skjønner du har det vondt... Men hvis det er så lett for de såkalte "vennene" deres å bytte dere ut, så er de ikke ordentlige venner! Og da er det kanskje like greit å finne noen andre å leike med? Hvis du savner dem og gjerne VIL være med på cafe turer og sånn, så si det til dem!! Kanskje de ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til dere siden de vet at dette er et sårt punkt?

Men nye venner klarer man alltid å få! Mine aller beste venner er de jeg har blitt kjent med gjennom felles interesser i såkalt voksen alder!

Gå ut og finn alle de nydelige menneskene der ute som vil være sammen med akkurat deg --- barnløs eller ikke!

stor klem

 

[Emma*den lykkelige venter]

Hei

 

Ja dette er vondt og velkjent.

Etter å ha vært barnløse i 9 år har vi blitt byttet ut og skuffet......

Du får se på den positive siden ved det, du finner fort ut hvem som er virkelige venner og hvem som er bekjente.

Ta godt vare på de virkelige vennene og ikke fokuser på de andre, det gjør deg bare vondt.

Jeg har også truffet mange av mine beste venner i voksen alder. Det finnes mange flotte og nydelige mennesker der ute i den store verden!

 

Klem

 

[Serial mom]

Uffda,det var trist å høre...:-( Vet ikke om jeg kan dele erfaringer,for vi har nesten ingen venner her vi bor,dvs vi har INGEN! Mannen min har en del nære kompiser,men ingen av dem bor her på østlandet. Noen av dem han har,har barn,men ingen gnir det inn og de snakker ikke mye om barna sine(men de er jo gutter,og dem er ikke like interessert i bleier,små kjoler og vogner uansett da!)

Har prøvd i 2 år,og har mistet 2 ganger...

 

Som hun over meg her sa,det finnes masse utrolig herlige folk der ute som bare venter på å bli funnet! Vi har nettopp kjøpt hus,og ved siden av driver et par på vår alder å bygge hus,og de har ingen barn!(potensilelle venner!?!?) Jeg har blitt kjente med noen jenter her inne som jeg har masse kontakt med,så det finnes helt sikkert noen her for deg også! Det er mange nettsteder/communities der man kan finne frem til folk i sitt boområde,f.eks blink(der finner du meg!),nettby osv osv. Jeg har funnet et par venninner der også!

 

Hvor i verden bor du da? Om du bor i det sentrale østlandsområde stiller jeg gjerne opp på shopperunder og kakespising på kafè!(kaffe drikker jeg ikke!) Bor nærme Asker,og er ofte i Oslo etter jobb:-)

 

Opp med hodet,det finnes folk her ute som også leter etter venner,presis som deg,og vi er ikke 14 år! (jeg er 78-mod.)

 

Om du har profil på blink,så send meg ei privat melding med profilnavnet ditt,så finner jeg deg!)

 

klem!

[LivLaga]

Ooops, jeg innser jeg er litt grønn her. Hvordan sender man en privat melding, elli-karamelli?

[LivLaga]

Så fine svar jeg fikk, forresten:-)

Jeg skylder likevel å gjøre oppmerksom på at jeg fortsatt regner mine venner som...vel, venner. Jeg møter dem fortsatt sånn dann og vann, det er bare de store "bring your baby"-samlingene jeg blir helt malplassert i. Og det er jo helt bittert naturlig.

De er interessert i min forestående IVF-behandling og alt det der og de er gode venner.

 

Men det er sant som Lindynatt sier at man må av og til skifte fokus. Jeg skjønner absolutt teorien i det, men jeg er dårlig på den praktiske delen. Jeg klarer liksom ikke helt å bli ferdig med å være bitter...

 

Egentlig er jeg mer irritert over meg selv og mitt eget handlingsmønster enn jeg er over mine lett ekskluderende venner. Jeg skulle så gjerne vært litt mer sånn: "pytt-pytt! vi har tid i massevis, i mellomtiden kan jeg gå klatrekurs, lese masse bøker, reise litt, gå spansk-kurs eller danse tango"... men slik er jeg ikke. ikke helt ennå. Jeg vil ha barn nå! - og helst for tre år siden!

 

Barneønsket er for tiden skremmende massivt, det er ikke slik hver dag, men i dag føler jeg meg litt sånn...

...blæh!

 

 

 

[Serial mom]

He-he,solis,jeg var kanskje litt vel kjapp med den meldings-greia,har aldri testa det ut sjøl,men tror bare du kan klikke på nicket mitt,så får du opp min personlige profil her,og da kan du sende meg en melding...(tror jeg da) antar at du kanskje må opprette en profil også...(trenger jo ikke skrive så mye der da,bare noen ord,så er profilen oppe og går!)

 

Skjønner godt hva du mener,man vil jo ikke bytte ut de gamle,men det er kjedelig å føle seg så "annerledes" hele tida,og alltid måtte svare på dumme spørsmål,"forsvare" seg osv osv...

 

Man kan liksom ikke bare bestemme seg for å ikke tenke på baby,for meg tok det litt tid,men etter jeg mista for andre gang skjedde det et eller annet,og nå klarer jeg se en viss verdi i livet uten barn også. Er vel egentlig en forsvars-greie,men det føles ihvertfall litt bedre når jeg klarer å distansere meg ifra det. Går vel på en smell noen ganger,sånn som når folk spør om ikke vi skal ha barn snart,eller når noen kommer med "det glade budskap" eller noe i den duren.

 

Masse klemmer! Håper dagen blir bedre etterhvert :-)

 

[Gjest]

Jeg syntes det er kjempe hyggelig med nye venner, så bare å si i fra om man vil gå på cafe eller lignende! :>

[*Babylengsel*]

Dette får meg til å tenke på noe som hendte meg for en del år tilbake...

 

Da var vi den fasen at vi ikke var så opptatt enda av å få barn,men vi ville vente.

 

Men vi ville gjerne ha kontakt med de som hadde barn fra før,men ble liksom ikke "helt godtatt".(vi hadde blitt kjent med dem før de fikk barn)

 

Følte på meg at vi var liksom litt kjedelige,vi hadde ikke blitt mammma og pappa...osv.

 

Men den dagen jeg ble gravid ,det var ikke måte på hvor mye alle skulle ta kontakt,var nysgjerrige,kom på besøk..osv.Vi ble inkludert på en helt ny måte.

 

Kan ikke si at jeg syntes det var noe super flott,følte at de var falske rett og slett!

 

De var ikke inntressert i oss slik vi var som mennesker,men plutselig ble vi intressant pga vi skulle ha baby....det er ikke holdbart spørr du meg!!!!

 

Å nå mange år etter at vårt første barn er blitt eldre og vi sliter med å få søsken til henne....begynner vi atter engang å bli UINTRESSANT,faktisk.For denne babyen begynner ikke å dukke opp og det drøyer på seg med familie forøkelse.

 

Dermed har vi mistet mange venner igjen.

 

Venner??? kan ikke kalle de for venner mer.

 

Så pass opp for slike folk....blir helt kvalm av de.

 

Sikker på at det må finnes bedre folk der ute en plass!

 

Håper du også finner dem***