For et grusomt dilemma.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. :(

[Anonym bruker]

Da jeg så de to strekene i går føltes det som jeg gikk utfor et stup og ble hengede i lufta.. Her henger jeg enda.. Vet ikke hva jeg skal tenke, føle, gjøre.. Tankene er bare rot..

 

Jeg har to barn fra før, en på 3 år og en på 13 mnd.. Hadde absolutt ikke tenkt å havne i denne situasjonen nå..Har alltid vert imot abort når det gjelder meg selv, men nå vet jeg ikke lenger..

Mitt og sambo sitt forhold er vel ikke av de beste, selv om vi lenge har hatt det bra nå.. Han er på sjøen nå, og da jeg endelig turte å ringe og fortelle ham om det svarte han med en gang at han ikke vil ha dette barnet.. Han sier han er fornøyd med de to vi har, og vil ikke ha flere.. Han sa at jeg må bestemme meg fort slik at det ligner minst mulig på et menneske når jeg tar det bort.. For ham er det tydeligvis eneste løsningen, han vil alt skal vere over når han kommer hjem..

Det er vondt å føle seg så alene om valget..

 

Jeg skulle sånn ønske jeg kunne våkne i morgen og alt bare var en drøm.. men dette er snarere et mareritt..

Stakkars lille bebi som ligger så uønsket i magen min..

 

Jeg klarer ikke å samle tankene mine.. Jeg kommer ikke til å komme over en evt. abort på veldig lenge.. Tanken på selve inngrepet skremmer meg også veldig..

 

Vet at ingen andre enn meg selv kan komme frem til den endelige løsningen.. men kanskje dere har noen ord på veien frem dit.. Erfaringer, synspunkt..

 

Er så takknemlig for svar

[Incinta - snart]

Hei!

 

veldig vanskelig å gi råd i en sånn situasjon, det er bare dere som kan finne ut hva som er best for dere..

 

Men som du sier, så har du 2 barn fra før og du og samboeren har ikke verdens beste forhold..., min første tanke da er at det er viktig å jobbe med det forholdet, og et nytt barn kan selfølgelig hjelpe til med det, men mest sannsynlig vil det bare bli mer stress- spesiellt når barnet ikke er ønsket fra hans side.

 

Husk også at det er faktisk bare et embryo- som KAN bli til en baby som ligger inne i magen din nå. Det er ikke synd i det fordi det ikke er ønsket.

 

Håper det ordner seg for dere =)

[Anonym bruker]

Det virker som det oppleves som et stort sjokk både for deg og mannen din, men kanskje mest for mannen din? Når ting ikke er planlagt så er det naturlig å reagere slik som han og du gjør. Det virker som om det bare er usikkerheten som råder til abort. Hvofor har du/dere ikke beskyttet dere? pga. at han reiser så mye?

Men han sier at du skal bestemme deg fort før det ligner mest mulig på et menneske. Det virker for meg at han ikke vil da velge å ta det bort dersom det skulle gå for langt for deg å bestemme, at det blir til et foster/menneske? eller?

Trur nok ikke at når når beibin kommer til verden, at den blir/forblir uønsket, nei. Det er jo feil å signalisere slik til alle tvilende!!! mener nå jeg.....

Jeg er selv i en tvilende situasjon, og veksler om to ulike valg hverdag!

Den ene dagen ser jeg at abort kan bli den beste løsningen etter situsjonen vår å dømme. Men når tvilen fremdeles henger over meg, kan jeg ikke ta det valget så lett. Redd for følelsesmessige problemer som kan komme. Derfor fokuserer jeg heller på de positive som kan skje.

1. Du har klart å la et "frø" forbli et individ, et menneskebarn leve...

2. Det finnes ikke problemer, bare utfordringer! (et godt utrykk som jeg leste her et sted).

3. Ville ikke forholdet til min partner klart seg med ny baby, så ville det nok ikke ha klart seg uten heller. Problemet ligger nok ikke der! Og ikke la et nytt individ bli et problem for at foholdet skal ryke! Tenk på deg selv....det er du som skal leve med deg selv resten av livet!

 

Lykke til så masse! Håper du finner ut av det....

[Anonym bruker]

dette er noe du må bestemme... gjør det som d føler deg mest komfortabel med.... jeg syns at mannen din høres veldig egoitisk ut som vil ha det bort før han komer hjem.... virker ikke som han skjønner hvorvanskelig dette er.. han må da huske på at han har vært med på å unfange barnet...

 

stol på deg selv. hvis du tar en abort bare fordi manen din ønsker det, er mligheten for at du kommer til å mislike mennen din høy...

[Lotta med novembergutt]

Må signere Italiana også er jeg! (tror vi tenker veldig likt)

 

Jeg hadde det på samme måte som det da jeg så de to strekene. Ønsket at det hele var en drøm, og at jeg kunne våkne. Fikk rett og slett panikk.

 

Jeg synes du skal konsentrere deg om de to barna du har, samt jobbe med forholdet til samboeren din. Det er jo tross alt det viktigste du har i livet ditt nå, er det ikke det? Er det verdt å risikrere det?

 

Selve inngrepet skal du ikke grue deg til. Det går veldig greit for seg, og du har masse støtte fra søte sykepleiere!

 

Lykke til

[Lucia77]

Det er ikke greit! Alle følelsene og tankene som kommer....

Har nettopp vært i en lignende situasjon selv og valgte tilslutt abort.

 

Vil bare si at min erfaring med sykehuspersonalet er veldig positivt. Jeg ble tatt respektfult i mot av alle og viststor forståelse for at dette var en vanskelig situasjon. Dersom du bestemmer deg for abort, tror jeg ikke selve møtet med sykehuset blir den verste biten. Jeg tok kirurgiskabort, da er man i narkose under selve ingrepet og husker ingenting etterpå.

 

Lykke til med et vanskelig valg!

[Anonym bruker]

jeg skal ikke putte under en stol at jeg selv er motstander av abort.

Men jeg var i noen lunde samme situasjon som deg. Jeg ble gravid, og kjæresten min ville ikke ha barnet. hadde vært sammen i 2 år, og den dagen graviditeten ble et faktum gjorde han det slutt. Jeg valgte og beholde, og har nå et 11 uker gamelt nurk i magen=)

Men så er jo situasjonen liitt anderleedes for deg som har to barn fra før.

Jeg tenker også at dere må jobbe med forholdet, ikke minst fordi dere har to herlige små fra før.

Har du kapasitet til og ta vare på et barn til?

Og er mannen din virkelig verdt "og fjerne barnet" ditt for??

Håper at det ornder seg for deg, tenk på DITT, og dine to barn, og den lille i magen sitt beste!!

 

Mange gode klemmer=)

[skjotta]

dette er jo ett valg bare du kan ta. jeg er av den tro at foreldre bör ha to foreldre som bor sammen. var selv ett flytte barn og er villig til a gjöre mye rart for at barna mine skal bli utstt for dette i fremtiden.

 

inkludert en abort jeg tok for n oen ar siden. jeg visste forholdet var "dömt" nar jeg oppdaget graviditeten, og var vel egentlig aldri i tvil om hva jeg trengte a gjöre.

 

men jeg ma si: dersom du er fornöyd med to barn, og ikke drömmer om tre, so gi mannen din beskjed om at han bör ta en liten "herreklipp" for a unnga problemet i fremtiden. irriterer meg at menn som ikke vil ha barn, samtidig vil ha sex uten kondom.

 

lykke til med det valget du tar, samme hva det er, og samme hva du bestemmer deg for, vær sikker pa at det er av grunner som er viktige for DEG.

[Anonym bruker]

Lurer litt på din situasjon, som har valgt å beholde...og det er slutt med typen..kommer han til å stille opp=??

Jeg har nå valgt abort, og har ingen barn fra før...selvom jeg ønsker det inderlig, så vet jeg at abort er det mest fornuftige nå...vil jo ikke at barnet mitt skal vokse opp uten en far...for det har jeg selv opplevd..og det er forferdelig:(

Så om et par uker er vel alt over, og jeg får se fremover, kose meg med babyen til venninna mi som får om to mnd.

så får vi se om forholdet til typen og meg kan lappes sammen...har en bad feeling:(

[Gjest]

Fikk tårer i øynene av å lese dette og en stor klump i halsen. Jeg har ikke vært i lignende situasjon selv, men fikk en veldig sterk "fortviletfølelse" på dine vegne. Det jeg reagerte sterkest på er at samboeren din svikter deg i en sånn situasjon. Han fraskriver seg ansvaret og tror en abort er noe man tar og glemmer. Siden du skriver "stakkars lille bebi som ligger så uønsket i magen min.." så vet jeg at du ser på det som et liv som du må ta avgjørelsen på om får vokse opp eller ikke. De som tar abort klarer å tenke at det er en celleklump. Jeg er ikke motstander av abort, men jeg er motstander av at jenter tar avgjørelsen fordi andre ønsker det. Du må samle krefter og tanker og forestille deg hvordan fremtiden blir om du tar abort og om du velger å beholde det. Det blir to år mellom barna dine hvis du får denne. Du må bruke tid på å snakke med folk du stoler på og gjerne profesjonelle med kompetanse på dette med abort. Har samboeren din rett til å kreve at du tar abort? Ser det er mange som mener at foreldre skal holde sammen og ofrer mye for det. Mange foreldre er også avhengige av å holde sammen pga praktiske årsaker, økonomi ol. Men tenk deg inn i fremtiden. Bruk tid, kjære deg, selv om du føler du ikke har det. Skal du ta en abort må du være mentalt forbered, og ha mennesker du stoler på til å hjelpe deg gjennom det.

Selve inngrepet skal du ikke være redd for, du merker det ikke fysisk. Det er den mentale biten du må jobbe med og bruke tid på.

Det er vanskelig å gi gode råd, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noen måte. Men du MÅ ikke ta forhastede beslutninger når det gjelder dette, uansett hva samboeren din sier.

 

Stoooor klem fra meg