Gå til innhold

Hvordan går det med alle dere fødeklare og høygravide?:)


Bellen^2

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei

 

Du får ikke lov til å stikke helt av enda vet du Bellen :-)

Her er alt stille og rolig...nå som jeg har gått ut i permisjon så er jammen meg kynnerne snillere også. Ingen tegn til hverken slimpropp eller maserier her i gården nei. Men har jo 17 dager igjen til termin så jeg stresser ikke riktig enda hehe Men jeg kjenner jeg blir mer og mer klar psykisk for hver dag som går ja.

Snuppa spreller som aldri før i magen, sliter med halsbrann enda. Men hodet er festet for 2 uker siden så jeg håper at magen kanskje skal synke litt snart?? Eller så er hun bare innmari lang hu snuppa mi hehe

 

Hvordan står det til med deg og Sebastian?

Gleder meg til treffet på torsdag!!

Heisann

 

Jeg går jo også hjemme og ruger. Nyter permisjonstiden og dagene flyr forbi. Rart å tenke på at innen en mnd så blir det baby på oss. Forbereder meg mye mentalt, og formen er ellers fin. Får gjort masse hjemme, da! Men det er ingen tegn til fødsel enda.

 

Skal på Ullevål til uken, for å bekrefte leie, da JM ikke var helt sikker på sist kontroll.

 

Dere da? Koser deg vel som nybakt mor og jeg regner med at Sebastian er snill mot dere? Tiden går nok fort kan jeg tenke meg.

 

Vi sees på neste treff, om ingen føder før det, da.

 

 

Jeg går nå her og ruger :) Har jo vært sykemeldt siden 15. jan og er det til jeg går ut i permisjon, så dagene går nå sakte men sikkert fremover. Sover veldig mye - må nyte det nå før frøkna kommer, er jo ikke sikkert det blir så mye soving etterpå - hihi

 

Var på omvisning på Riksen i går. Fikk se ei fødestue og jeg må vel ærlig innrømme at det kilte i magen både av spenning og gruing.

 

Sees på treff neste uke. Koslig.

Jeg har nå begynt på permisjon, og blir "fødeklar" om to dager.

 

Nå syns jeg det blir tyngre og tyngre gitt. Får ikke på meg støvlettene mine lenger, den beste gravidebuksa er for trang og de andre sklir ned og sagger noe fryktelig når jeg går, i tillegg er noen av gensrene litt korte. Så nå er jeg faktisk på det stadiet at jeg nesten ikke har noe å ha på meg...

 

Har allerede begynt med intervallsoving, så på den måten lader jeg vel opp til livet etter fødselen.

 

Hittil har jeg vært ganske rolig i forhold til fødsel, men kjenner nå en form for skrekkblandet fryd. Jeg er litt engstelig for hvordan vi blir tatt i mot og behandlet, og prøver å forklare mannen min at han må stå på på våre vegne hvis nødvendig. Jeg har jo sikkert mer enn nok med riene...

Annonse

Jeg vet at jeg verken er høygravid eller fødeklar lengre (vel, i følge bim så er jeg nå fødeklar i en dag til da ;-) men jeg ble så glad i dag så jeg må bare dele! Vi var på vår første ordentlige trilletur i dag, og det var supert å komme seg ut i solskinnet etter 3 uker i den mørke innestengte stua. Vi fikk med pappa'n og trilla til helsestasjonen, og nå har hun gått opp fra 2750 ved fødselen til 3315 nå 3 uker etter. Hurra, det går riktige veien for den lille frøkna vår! Hun var så skral i begynnelsen, og gul i ansiktet, men det er borte. Snart kan vi kalle henne lille bolle :-)

 

Hun tissa på gulvet ved vekta, og begynte å gråte når vi tok av henne klærne, men siden pappa'n var med så ble ikke mamma'n så innmari redd likevel. Dette var en bra dag :-)

Godt å vite at hodet er festet da. Nyt den siste tiden med knøttemage, den kan være ove før du får sukk for deg:)

 

Sebastian vokser og veier nå over 5 kilo (en liten milepæl for oss)! Det er med sårt hjerte jeg må legge vekk alle klær i størrelse 50 og 56, men det er jo godt å se at han blir større. Han smiler, ler og fokuserer så vi får litt mer kontakt:) Han har mistet mesteparten av håret på toppen av hode, men han har fortsatt en fin krans igjen nederst. Han ser ut som en liten munk!

 

Sees neste torsdag:)

Begynner å bli mye baby her nå. Synes hun stikker ut både her og der.

Fått litt problemer med bekkenet. Det låser seg med jevne mellomrom og da må jeg stå å tøye en tid før jeg klarer å gå igjen. Ble stående ganske lenge her om dagen, følte meg skikkelig hjelpesløs.

 

Kvalmen er dessverre kommet for fullt igjen . Og matlysten varierer noe veldig . gleder meg til å ikke være gravid lengre. Og det kan viist skje før man vet ordet av det. He he

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...