nå er jeg SÅ sinna at fy f@..... (litt langt)

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

nå er dere sikkert kjempe lei av og høre meg klage på sambo men bare må få det ut...

 

jeg er bedt i bursdag 17mars til ei veninde, og spurte sambo om han kunne se etter jonathan, jeg skal ikke drikke men vil bare komme meg ut litt... han sa da ja, men da SKULLE han spille pc med kamerater HELE denne helgen ellers kom det ikke på tale at han skulle sitte og passe lille gutt noen timer den 17!!!!!!!!! hva pokker tror han at han er da?? pappa kun når han vil selv?!?!?!... og han skal til hamar i hele påskeferien på nettparty,,,,han skal liksom ha goder av alt han... imens jeg da skal sitte alene i helgen med lille gutt og han være vekk hele helgen.. ikke får jeg låne bilen heller... har en sånn vond klump i magen har bare lyst til og gråte...

 

og nå i dag hadde jeg kjøpt inn middag til oss for at vi skulle kose oss men tror du ikke tufsen har hvert hos foreldrene sine etter jobb og spist middag da!!!!!! og ikke gitt beskjed til meg... han regnet med at jeg klarte meg selv.. ikke ga han beskjed at han ikke kom rett hjem fra jobb heller,,,åååååååå!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

så nå har jeg mistet all matlyst (enda jeg som har latt være og spise på mange timer pga gledet meg til middagen)

 

skjønner ikke hva han tenker på.... han tar det som en selvfølge at jeg HELE tiden skal være med lille gutt og at han kan gjøre som han vil...nytter ikke og prate med han om det heller, prøvde nå i stad men han sier bare at han ikke er interesert i og diskutere med meg at han har vokst fra seg det og diskutere og kverulere... men voksen nok til og ta ansvar er han pokker IKKE.. nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre her...

 

vil ikke spørre mamma om jeg kan være der heller pga da lurer hu på hva som skjer og hu kommer garantert til og kjefte og smelle på han.. huff...

 

hvor har det blitt av den gode gutten han en gang var da??

 

*SNUFFS*

[mamman til nyttårsbarn]

Hmm, jeg vet ikke helt hva jeg skal si...og om du vil høre hva jeg virkelig mener...

 

For å si det mildt så virker han som en veldig umoden og egoistisk ung mann. Jeg hadde aldri klart å ha det sånn iallefall!

[miss_knl*babynr3påvei*]

kjære vennen..

jeg sier dette ikke for og såre deg.. men alle kan bli en forelder men ikke alle er klar for og ta den ansvar... mannen din likte den tanken og bli pappa men når han endelig er det er han skuffet og vil tilbake til den tid han kunne gjøre alt han ville uten og tenke på en liten baby...mannen min har også slitet litt med det men det tokk bare et par dager.. nå er han verdens beste pappa... det er ikke noe jeg kan hjelpe deg med selv om jeg gjerne vil det... men jeg synes at han er veldig egoistisk...

ønsker deg lykke til med han fordi jeg hadde ikke orket og være sammen med han...

klem

[Hemmeline]

Uff Tess, stakkars deg. Skal heller ikke si helt hva jeg mener om samboeren din for du er jo gla i han. Jeg hadde håpet ting skulle ordne seg for dere når han begynte å kunne ha lillegutt litt, men det ser tydligvis ikke ut som om han egentlig har blitt mer voksen og moden:(

Jeg hadde aldri klart å bodd med en sånn mann:( Ser ikke ut som om han har tenkt å forandre seg heller...

Du kan da ikke fortsette å ha det sånn Tess. Ikke bra for deg dette! En samboer skal støtte deg, hjelpe deg, avlaste deg, ønske å glede deg, ta ansvar for deg og lillegutt + + +. Du er verdt så mye mer enn å bli behandlet sånn...

 

[mor77 :-)]

Signerer på Hemmeline sitt innlegg.

Det virker jo som du har gitt han mange sjanser tidligere.Det er på tide at han skjønner alvoret i det å være foreldre!!

[nissegutt på vei:) *født 7.12*]

Pappan til den første sønnen min var også sånn. Jeg tror ikke egentlig de ser selv hvor galt det er.

Jeg følte meg som en alenemor, og det er så vondt når man egentlig er to.

 

Og det der med den middagen er jo rett og slett respektløst!!! Blir hissig på dine vegne!

[*Lucia*]

Kjære tess! Blir skikkelig trist når jeg leser dette. :-( Syns ikke du fortjener å ha det sånn!

 

Sorry at jeg sier det men han er forferdelig umoden og barnslig........

 

Dra til mamma`n din. Snakk med henne (eller noen andre fornuftige) og få litt perspektiv på dette. Du kan ikke ha det sånn resten av livet. Vi lever bare en gang (som vi vet om)

 

STOR KLEM!!!

[marguritten]

du lurer på hvor "den gode gutten er blitt av",,han har nok sikkert alltid vært som han er,men det er har bare kommet mer tydelig fram etter at dere fikk barn.

å du legger mer merke til det.

 

mannfolk forandrer seg svært sjelden etter at babyen er kommet.

så han kommer trolig aldri til å forandre seg.

 

 

[~bubbe~]

Uff uff, dette var ikke kjekt å høre.. Dette kan du ikke finne deg i.. Pakk og reis hjem til din mor, ikke diskuter med den mannen, det kommer det visst ikke noe godt ut av allikevel.. Vil ikke "passe" sin egen sønn?? Du passer ikke ditt eget barn, det er ett ansvar du har hele tiden, og det er ikke bare mors ansvar. Du må tenke på ditt og din sønns eget beste i denne situasjonen, og det er tydelig at det ikke er å bo sammen med en sånn mann, slik som han behandler deg har du det mye bedre alene. Bit tenna sammen, dette klarer du tess... Lykke til..

 

 

 

Klem

[Kristannaa]

Jeg skal heller ikke si hva jeg mener om han tror jeg! Nå trodde jeg han hadde forandret seg,og dere hadde det bra jeg..

Men tenk deg om da,er det sånn du vil ha det resten av livet? For det virker jo ikke som han kommer til å forandre seg,og bli sånn som du skulle ønske han var..

Når Jonathan blir større vil jo han merke at du er sint og lei deg..Han fortjener jo å ha en mamma som har det bra? Det virker jo som det kan bli vasnkelig å få til når du er sammen med samboern din..Å gå å vente og vente på at han skal forandre seg tror jeg egentlig er ganske bortkasta..

 

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

hei jenter...

 

tusen takk for støtte og forståelse...

 

skal en tur til mamma nå og prate med hu, hun har oxo skjønt på meg at noe er galt så hadde ikke noe valg, hun SKULLE prate med meg..

prøvde og prate md sambo igjenn i går kveld før vi la oss..

 

jeg fortalte at jeg oxo faktisk kunne bli sliten og trøtt av og bare gå hjemme, og at det er et stort ansvar og ta vare på et barn.. da svarte han meg med denne komentaren..

 

(jada... du er en skikkelig heltinne!!!!!!! takkler du ikke en dritt du el??og gå hjemme med en unge må jo være den enkleste og mest avslappende ting i verden!!!!!!!!!!!)

 

sier han som kun har hvert alene med lille gutt i 5 timer, og da var fetteren hans her og kunne hjelpe til(han har oxo barn)

 

han vil heller ikke ha papap perm, så syntes det er rett og slett frekkt og svare sånn når han fader ikke vet hvordan det er og være alene med et barn...

 

prøvde oxo og forklare han at etter en har fått barn var det lett og bli fort lei seg, men da sa han bare at grunnen til at jeg ble fort lei meg var fordet jeg er en svak person...

 

så nå jenter er jeg møkk lei av og bli tråkket på, slengt dritt til. og bli behandlet som et null.....

 

drar til mamma i helgen og litt utover uka så får han noe og tenke på..(håper jeg da)

 

orker ikke og gråte meg i søvn hver kveld...

 

angrer serlfølgelig IKKE på at jeg fikk lille gutt... han er det beste som har hendt meg...men kansje jeg angrer på andre ting??

 

usj.... jeg er så dum snill, god troende, og lett lurt... huff....

 

men lever i troen på at han klarer og forandre seg....

 

men igjenn tusen takk jenter utrolig glad for at jeg kan prate med dere:)

[Bratsj]

Uff, Tess.

Ser at det ikke er første gang han skuffer deg og viser sin umodenhet og at du likevel omtaler ham som verdens skjønneste gutt på siden din.

Ble han slik etter at babyen kom til ?

Var babyen planlagt og ønsket fra dere begge, eller en (svært vellykket og elsket!) "glipp" ?

Håper det lar seg ordne opp i for dere - og at dere slipper å skille lag.

Kanskje dere burde forsøke et samlivskurs så fort som overhodet mulig ?

[*Lucia*]

Som Bratsj sier: Samlivskurs. Hjelper ikke det brennkvikt så FLYTT!!!

 

Sorry, men du fortjener så utrolig mye bedre! Du klarer deg alikvel alene nå, og hvis du faktisk blir singel igjen så kommer du til å bli i mye bedre humør også!!!! :-)

 

Klem

 

Og kos deg og prat masse med mamma`n diN!!

[meg og min lillle sønn]

Jeg høres nok litt for "snill" ut nå.. men.. jeg tar imot kritikk fra de som er uenig (..og det tror jeg er mange.. eh..).. men:

 

Han er som 22 åringer flest... Såklart, noen er mer modne enn andre, men det er stor forskjell på en 22 år gammel kvinne og en 22 år gammel mann. Du må ta han som han er.. Dessverre. Han er som han er. Og dersom du behandler han som du gjorde før babyen kom, vil han være den "go`gutten" som han var. Dvs: jeg tror at dersom du gir han den "blide, glade tess", og du gir han frihet, så vil han også være som han var "før".

 

Det betyr ikke at dersom du gir han alt dette: en (tilsynelatende) blid kjæreste, frihet osv., så vil han nok ikke være mer avlastende med jonathan allikevel. Han er som han er. Og jeg tror du må belage deg på at du har det største ansvaret for lillegutt det nærmeste året.

 

Her er det nok mange som vrir seg i stolen: "du må ikke finne deg i det, tess!", tenker de.. "Du må banke vett inn i skallen på`n!!"... men jeg tror det bare vil resultere i mer krangling, og etterhvert en uutholdelig hjemmesituasjon. Og tilslutt kanskje et brudd.

 

Og et brudd er veldig kjedelig, med tanke på at han er en 22 år gammel gutt, og stadig er i "forandring". Han kan vokse inn i rollen. Men det vil ta tid, tess. Og det spørs jo om du synes det er "verdt" ventingen.

Imens; støtt deg på din mor! Det er derfor hun er her! Få henne til å være barnevakt en time eller tre, nå og da. Selv om det gjør at kjæresten din "slipper unna" presset om å passe jonathan, så gjør det deg godt å komme litt ut. For jeg tror du trenger det sårt. Å "presse" han hjelper ikke. Han er som han er..

 

Varme tanker til deg.

 

Hvor bor du forresten tess?

 

[Leola]

huff.. vet ikke hva jeg skal si.

Har lest en del av innleggene dine og det ser ikke bra ut for deg...

Har en vennine som hadde det akkurat slik som deg. etter 3 år flyttet hun ut, og hun har ikke angret et sekund.Jeg tror samboeren din er veldig umoden, og det virker ikke som om det kommer til å bedre seg med det første.

Nå skal ikke jeg si hva du skal gjøre og ikke gjøre, men jeg hadde ikke orket å ha det slik som du har det.

Ungen er like mye hans som din, ergo så bør han ta seg minst like mye av ungen som du.

[Leola]

De gikk forresten også til familievernkontoret og til samtaler, men han skjønte aldri problemet. Ble aldri bedre...

[*Lucia*]

(er enig med adventsnurket, og du er jo også 2 år eldre enn han.... men alikvel....)

 

Jeg syns ikke han fortjener sjanse på sjanse på sjanse mens du bor sammen med han. Da må det være bedre bo hver for seg og heller finne sammen igjen senere.

 

 

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

hei adventsnurket: jeg bor i skien jeg:)

 

og er veldig enig med det dere sier er seff ikke lett dette her... dro hjem igjenn nå.. sambo er jo ikke hjemme i helgen så kunne liksågodt være hjemme.. har fått pratet en del med foreldrene mine i dag og tror rett og slett jeg får ta en alvorsprat med svigermor og høre om hun har noen råd.. hva syntes dere om det?? er kansje litt dumt og blande inn henne??

 

sambo sa i dga at han kunne passe jonathan den 17... men det er jo ikke rart for da får han jo sjansen til og sitte og spille osv uten at jeg klager... huff... fælt og sitte her og skrive så mye vondt om en en elsker men.. huff hva skal en stakkar gjøre da?? føler meg ensom og "forlatt" rett og slett... blir sittende her i hele helgen alene....

 

mamma sa i dag at hun godt kunne passe jonathan i natt sånn at jeg fikk slappet av litt alene men det hadde vel bare endt opp med at jeg hadde sittet her hjemme og gråtet og syntes synd på meg selv...

orker ikek være alene jeg,,,, har jo mange venner men de jobber helger og kvelder og det er jo seff de helgene sambo ikke er hjemme... oxo har jeg ikke bil så er ikek såå lett og komme meg ut heller...

 

jeg vet han er umoden og så det var ei av dere som spurte om barnet var planlagt.. ja han var svært etterlengtet og planlagt... vi har mistet mange ganger og ble utrolig glade da vi så at dette gikk bra.. sambo var ikke så ille som nå før jonathan kom til verden,, han har blitt mere vanskelig og rar nå i ettertid... men skjønner ikke hvorfor...

 

føler oxo at det er dumt for jonathan dette her for han har da ikke sett pappan sin siden torsdag,,og sambo kommer hjem på søndag... er ikke rart ungen griner når han er med sambo.. blir jo fremmed for han.. huff.. så forferdelig at hans egen pappa skal være fremmed...usj... får klump i halsen bare ved tanken på det...han er jo ikek mye med lille gutt i ukedagene heller for da er det bare jobbing også sitter han på pc el pusser opp litt hjemme.... er toppen 1 time om dagen...

 

men takker sååå mye for at dere bryr dere og kommer med råd osv.. dere er utrolig gode og ha...vet ikke hva jeg skulle gjort uten noen som står utenfor og prate med...

 

klem

[seff]

Sender en trøsteklem!!! Synes du er så kjempeflink som klarer deg såpass mye alene. Høres ut som en utrolig tøff situasjon. Jeg tror jeg ville snakket med svigermor jeg. Kanskje hun har noen gode råd eller vet måter å nå fram til sønnen sin på.

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

var det jeg tenkte på oxo.. kansje hun rett og slett kan snakke med han for meg,,, men da blir han vel forbanna siden jeg har blandet inn mora hans,,, huff... har lyst til og dunke hue i veggen og bare legge meg under dyna og hyl skrike.... hadde det ikke vært for lille gutt så hadde jeg stri gråtet nå.... har jo ikek noe annet valg en og prøve og være sterk og klare dette,,,, men vi var to om og lage han og da trodde jeg det var normalt og være to om og ta vare på barnet oxo.. (normalt sett i et forhold) men neida tydeligvis ikke her i gården...

 

får snakke med han på søndag igjenn.. og hjelper det ikke da så får jeg fortelle han at ikke dette går mere... selv om det er tungt for meg og bare tenke den tanken... men det er vel som det ble skrevet han har sikkert hvert sån før jonathan ble født oxo men at det ikke kom frem før nå..... huff...

[seff]

Jeg hadde dr..i om han hadde blitt sur pga at du blander inn moren hans. Situasjonen er jo helt ille, og noe må du jo gjøre siden du ikke når fram til ham. Jeg hadde fått hysterisk anfall hvis sambo oppførte seg sånn.

KLEM!

[Hanne og jentungen]

Jeg kan komme å kjølhale han jeg? Jeg hadde ikke taklet å leve i et slikt forhold. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det annet enn at du må få banket noe vett inn i skallen hans på ett eller annet hvis. Det må da to til for å lage barn og da bør begge være med å oppdra barnet.

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

huff. jupp det er sant... sitter og leser gjennom alle svarene fra dere nå og gråter... vil så gjerne få dette til og fungere vil så gjerne prøve alle råd dere kommer med men jeg må jo ha med han kan jo ikke prate til meg selv om dette.... orker snart ikke mere jeg nå.. blir jo deppa av dette, pratet med ei veninde nå om dette og hu skulle ta han et tak om han ikke viste forandring innen uka var omme.. huff.,,,

 

er jeg virkelig så svak og lett lurt??huff..

og jeg som lovet meg selv og aldrig la meg tråkke på el bli behandlet som dritt etter jeg "Flyktet" fra x-kjæresten min... jeg må virkelig være god troende og lett lurt jeg... men som en sier forelskelse gjør en blind...

[seff]

Uff a meg :-( Synes ikke du er svak og lettlurt! Du virker å være veldig sterk for lille Jonathan!!! Å få barn er jo en "livskrise", og da kan man kanskje få fram de dårligste sidene ved folk...Virker som om samboeren din nesten later som om han ikke har fått en baby. At han ikke takler at livet hans må endre seg.

Synes synd på deg nå. Bruk alle støttespillerne du har rundt deg!!!

Nattaklem!

[!Mia!]

Kjære tess!

Det du opplever er utrolig tøft. Det å få et barn forandrer livet totalt og man må ofre en del av det man kunne gjøre tidligere. Vi kvinner har som regel ikke noe valg.. men mennene har lettere for å stikke halen mellom beina og gjøre som før. Men det går ikke! Ikke hvis man ønsker å være i forholdet, og ikke hvis man ønsker et godt forhold til barnet sitt.

 

Det virker som om mannen din ikke forstår alvoret i situasjonen. Jeg tror at jeg ville tatt det opp på helsestasjonen.. kanskje helsesøster kan så kalle dere begge inn til samtale hvor dette blir tatt opp.. eller at hun kan henvende dere videre til noen profesjonelle som kan hjelpe dere. Det er viktig at mannen din får forståelse for hvilken rolle han har og det er kanskje mer virkningsfult å høre det fra fagfolk enn deg. Jeg tror samboeren din bør tenke igjennom hva som er virkelig viktig for ham i livet. Hva kan han forsake og hva kan han ikke forsake. Slik han oppfører seg nå er det dere han "sier han forsaker" uten kanskje selv å vite det. Han bør bli gjort oppmerksom på det og hva konsekvensene ved å behandle deg og babyen slik kan bli. Han tar nok det for gitt at du alltid er der... for nå har dere jo barn sammen og da er ting setlet. Kan hende han er litt umoden til rollen... tror kanskje ikke han på forhånd har tenkt igjennom hva det vil kreve av ham. Hva han må gi opp og hva han får. Håper han se at det gir mer enn han må ofre før det er for sent.

Lykke til! Mine tanker går til deg..