utro mann

[Anonym bruker]

dette innlegget har egentlig ikke noe her å gjøre, men jeg trenger synspunkter. Lettere å få det her som kan være anonym. Venninner og familie har hjulpet meg masse, men nå snakker vi nesten aldri om det lenger for det begynner å bli en stund siden sist min mann var utro, men sårene i hjertet mitt er fortsatt vidåpne og jeg griner ofte. Har vært gift i noen år nå, og vi har noen helt fantastiske barn sammen. Mannen min har alltid vært flørten på fylla, noe jeg i utgangspunktet ikke synest noe om, men som jeg bare har måttet overse. I 2000 var han utro for første gang, faktisk med en jente i min gjeng...og jeg og flere andre såg det. Da hadde vi nettopp hatt en sa, og jeg var ganske nedrulla. Vi ordna opp i dette, han lovet bot og bedring. Barn nr 2 ble planlagt. Vi skulle jo egentlig være i lykkelige omstendigheter over å ha fått den nydelige dattera vår i 2001. Mannen min var i en gryende forelskelse...ikke i meg, men en medstudine. Etter et år fant jeg ut av det, da hadde vi flyttet og han hadde kjærlighetssorg. Fysj, jeg blir så utrolig lei meg. Ok, vi hadde bodd på det nye stedet i noen måneder og ordna opp igjen, men det tok ikke lang tid før jeg fikk en tlf fra en venninne som hadde hørt at mannen min hadde vært utro. Lufta gikk utav meg. Hva var det han sa? At han elska meg? At jeg betydde alt for han? At jeg var kvinnen i hans liv? Men det var sant, han hadde vært utro igjen. Jeg beskylte han for å være en løgner og en bedrager, han sa seg enig, og presiserte atter en gang at han elska meg utrolig mye! Det var ikke flere. Men bare et par måneder etter dette fortalte en aen venninne at han hadde vært utro med flere. Hun gråt, jeg gråt!!!! To til hadde han vært borti pluss at han hadde rota med hun første en gang til! Sex var også i bildet. Gud hvor jeg hater de!!! Både min mann og de jentene!!Jeg prøver og prøver, va har nettopp fått en liten og alt bør være bra. Jeg har ikke tilgitt ham, men gir han min kjærlighetserklæring ved å gi ham meg og barna. Skal jeg tro ham? Vi snakket om dette i går, for i det siste har jeg tenkt at denne situasjonen er ulevelig! Jeg klarer det ikke!!!!! Men jeg elsker han, og synest utrolig synd på barna!!! Og de damene ser jeg nesten daglig...nei, jeg klarer det ikke! Hjelp!!! Finnes det noen enkel løsning???Jeg ser absolutt ingen utveier, for om jeg flytter fra han vil jeg fortsatt føle den sårheten og sviket...Jeg elsker, elsker, elsker han!! Jeg velger å være anonym.

[Gjest]

Jeg har ikke noe godt svar til deg, vil bare si at jeg føler med deg. Dette må være utrolig vanskelig..

Alt blir jo mye vanskeligere når det er barn i bildet, da skal man jo ikke velge den enkleste løsningen.

Du må jo gå hver dag å være redd for at han skal være utro på nytt...du sier situasjonen er ulevelig, og det skjønner jeg godt.

 

Kanskje dere burde snakke med noen profesjonelle?

Hvis han ikke ønsker det, er han ikke noe å samle på..

 

Et brudd er vanskelig, men kanskje vil du oppleve etter en stund at livet faktisk er bedre uten han.

Barn fortjener foreldere som respekterer hverandre, og har det godt sammen. Hvis dere ikke klarer det vil barna merke at dere ikke har det bra, og det vil påvirke dem negativt.

 

Kanskje påvirke dem mer negativt enn om dere går fra hverandre??

 

Bare noen tanker fra meg dette.....

 

[Anonym bruker]

helt sant! Jeg er på en måte litt "blokka", ser ingen løsninger på en måte...dermed takker jeg for alle synspunkter...

[selfangerkjerringa]

Jeg syns det virker som om mannen din har et problem... hva med å sette det som ultimatum at du gir ham en siste sjanse mot at han søker profesjonell hjelp? Hvis ikke syns jeg rett og slett du bør bryte ut av forholdet. En skal ikke forsake enhver lykke for sin egen del bare for barnas skyld.. husk at ungene ikke har det bra de heller hvis foreldrene vantrives. Og det gjør du jo tydeligvis. Luft og kjærlighet er ikke nok, og tilliten i forholdet deres er søkk vekk.

[mimmi`80 - 07 & 09]

enig med ka-ping her jeg også. Barna merker vibbene du og mannen din sender ut og vet nok allerede mer enn dere tror begge to. Jeg ville råde deg tilå gå ut av forholdet, han har ikke bedratt deg bare en gang, ,men opptil flere...... tenk på deg selv og barna...barna har det bra når du har det bra.

[Anonym bruker]

Det er jammen ikke lett. Vi har bodd sammen i mange år. Har masse, masse gode minner, og jeg tuller ikke, men han er en helt fantastisk mann. Han innrømmer at han på en måte gir blaffen på fylla, og at det rett og slett er tilfeldig hvem han er med. Han ser ingen konsekvenser, og har det helt forferdelig etterpå. Så lenge jeg elsker han, klarer jeg heller ikke å se at han evt får ny kjæreste ol om vi flytter fra hverandre....åååååå...hater denne situasjonen. Ekkelt at det aldri, aldri går an viske vekk!!!!

[mimmi`80 - 07 & 09]

hvis dette KUN skjer når han er full og han sier at han elsker deg og bare deg, må det vel gå an for ham å ikke bli så full da.?

[selfangerkjerringa]

Det er nettopp derfor jeg tror han har et stort problem... og rett og slett trenger hjelp. Tror du han vil gå med på å søke hjelp? Jeg mener prate med psykolog, evt. få behandling?

[Anonym bruker]

sant, tror problemet hans ligger der. Mens vi andre klarer å kontrollere det, så klarer han det absolutt ikke. Han blir en helt aen mann. I hverdagen er han supersnill, tar m ungene på masse, masse ting, ordner godt mat på fredagskvelden, ja, i det hele tatt, han gjør mye fint!!!Men når det kommer til festligheter har han et problem med å styre seg..kjenner han rett og slett ikke igjen. Nå har han ikke vært ute på flere måneder, redd for at det skal skje igjen-jeg mener da at det blir helt feil for det er da han kan bevise for meg at han evt har tatt seg sammen...

Det irriterer meg sånn at han er slik for ellers er han drømmemannen og mannen i MITT liv!!

[Anonym bruker]

egentlig har han lovet å kontakte familierådgiver eller lignende, men det har aldri blitt noe av det. I går fikk han en frist på en uke!!! Må nesten smile litt for meg selv, er jo i ferd med å bli et monster. Er han helt unormal??Har aldri hørt om sånne folk før. Hvis han hadde vært mannen til noen annen så hadde jeg nok ikke trodd at han brydde seg så mye om henne. Puh, dette hjelper faktisk. Takk snille jenter.

[Anonym bruker]

Lei for det, men han vil aldri slutte å være utro mot deg. Høres ut som om dette bryter deg ned, det fortjener du ikke.

Både du og barna vil tjene på at du våger å være lykkelig.

Han har åpenbart ingen respekt for deg, dump ham!!!

[Anonym bruker]

Nå føler jeg meg skikkelig naiv, men tror du ikke det? Og evt hvorfor ikke?

[mimmi`80 - 07 & 09]

dersom det er familieterapi som er vinn eller forsvinn her ville jeg bestilt time hos familievernkontoret og sagt at han har å møte opp denne dagen hvis ikke så.....