Gå til innhold

Hvordan hadde dere følt det..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei..

 

Jeg er 31 uker på vei med vårt andre barn og har til tider skikkelige problemer med bekkenet. Fra før har vi en gutt på 20 mnd som er full av livlig energi og som det krever en del å holde følge med!

Mannen min reise på hyttetur denne og neste helg. Ca 4 timers kjøring. Hensikten med denne turen er å feste med gamle kamerater, mens neste helg er poenget å bli kjent med nye medarbeidere han er blitt sjef for på jobben.

Jeg syns det er problematisk at han drar, først og fremst mtp sønnen vår, som jeg syns er kjempeslitsomt å ta hånd om alene en hel helg. Vi har ingen som kan hjelpe meg her vi bor, for jeg har sjekket alle muligheter. Jeg ønsker naturligvis at mannen min skal få disse "lufteturene", først og fremst fordi det er noe han har lyst til, og at det er lurt å benytte muligheten nå før termin virkelig nærmer seg. Men all fornuft føles lengre og lengre unna. Jeg er veldig lei meg og gråter. Jeg syns det er vondt at han ikke _ønsker_ å være her med oss (selv om det er naturlig å ønske seg tid med venner også men det er jo den fornuften som er vanskelig for tiden). Dessuten syns jeg det er sårt at han prøver så inderlig å finne løsninger for å få dratt; ved å sjekke med kjente til å stille opp, reise fredag kveld fremfor fredag formiddag osv osv.

Han prøver å "smøre meg" og har foreslått å kjøpe blomster, sende meg på svangerskapsmasasje osv osv. Tilbudene burde vel gjort meg gladere, men jeg blir bare veldig lei meg og gråter. Føler meg nedprioritert!!

 

Hva ville dere følt, jenter?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hmmm.. vanskelig det der altså. Gubben min drar på hyttetur i dag og blir borte hele helgen. Det gjør meg ingen ting ( har heller ikke en på 20 mnd men en på fire, kanskje litt lettere da). Men hadde ikke blitt så glad for at han skulle vært borte neste helg oxo.. men siden det er for å blir kjent med nye på jobb, nei jeg vet ikke altså. Tror ikke han hadde dratt på to turer etter hverandre.. men jeg hadde tatt i mot både blomster og masasje.. :)

 

Ikke så oppklarende svar men sender en klem i alle fall :)

Skrevet

Min samboer har vært litt på farten i det siste. Jeg sier at jeg er ikke begeistret for at han drar vekk helg etter helg mens jeg sitter hjemme. Jeg har riktignok ikke noe barn jeg må ta meg av, men en veldig krevende hund. Jeg synes det er tungt, fordi jeg ikke kan gå tur med den eller noe på grunn av ryggplager.

 

Jeg føler også at det er vanskelig å være fornuftig... Men synes ikke at jeg har rett til å nekte ham å dra. Sier at jeg synes han skal benytte sjangsen mens han ennå kan før babyen kommer. Da kan han ikke være spontan lenger og bare dra avgårde på gutte-turene sine. Tror han vil sette pris på det senere...

 

Men dere har jo barn sammen. Han må jo også ta hensyn til det... Synes du har rett til å si at han må holde seg hjemme for å ta vare på sønnen sin, ettersom du synes det er vanskelig!

Skrevet

Kjenner meg igjen her ja..

Forstår jo han, men selvfølgelig også deg.

Ikkje kjekt å nekta han heller. Vil jo at han ska få ha det kjekt med kompisane og.

Men eg hadde sagt at han kan reisa, Viss han får tak i någen som kan passe barnet på dagtid, både Lørdag og Søndag.

Ellers måtte han valgt 1. helg. Også tatt den med kompiser neste år, eller om et halvt år.

KEFFOR skal han kunne reise ut å ha det kjekt, men du sitter å har det vondt og gråter av smerte? Det er jo pga bekkenløsningen at du ikkje kan springe rundt med en liten gutt.

Og det er ikkje någe du har valgt å få!

Så du må for all del ikkje føle deg som "den stygge ulven" ved å sette betingelser. For hadde situasjonen vært omvendt, så hadde mannen din aldri latt deg reise, uten ENORM SKYLDSFØLELSE.

(viss han i det hele tatt hadde overlevdt så lang ut i svangerskapet)

 

Skrevet

Jeg er nok litt mer kynisk av meg..

Har en datter på snart 3, og termin idag.. Hadde aldri nektet min samboer å dra noe sted så lenge før termin. (min har vært borte 2 dager nå, og det på termin)

Min samboer jakter, så det sier seg selv at jeg har sett minimalt til han siden oktober, he he. pluss at han jobber borte 3 og 4 døgn.

Medmindre man er sengeliggende klarer man seg alltids alene 2 dager er min mening.. unnskyld. Ikke meningen å såre deg på noe vis, men man vet jo at det er slitsomt å være gravid med små barn.. sånn er det bare.

 

Legg forholdene til rette for å kose dere hjemme i helgen. Barnet sover kanskje på dagen ennå, så får du en "pause" da.

Skrevet

jeg må bare si at jeg synes det er uakseptabelt.. dere er 2 om barna og 2 om graviditeten, finnes ingen logikk i at han som er mann skal kunne "lufte"seg litt synes jo jeg.... selv har jeg en samboer som aldri hadde dratt på byen eller hyttetur alene nå som jeg er så nærme termin og ikke har han gjordt det ellers heller. han mener at "vi" er gravide,self jeg som føder og går med barnet i magen med alt det innebærer men han skal ikke dra fra ansvaret og dra og "lufte" seg. samtidig er jo alle forhold forskjellige men jeg synes ikke du overreagerer. stå på krava jente!!!! kommer ikke noe godt ut av å "ofre" seg heller. du har da rett på all støtte du kan få fra mannen din...

 

lykke til.

 

klemmer fra meg

Skrevet

Han bør kanskje vurdere å velge EN av helgene?

Lykke til - håper dere finner ut av det, med en god stemning i heimen når/om han drar.

Skrevet

Syns det er unødvendig av han å reise bort 2 helger!!

Tror kanskje du kan overleve 1 helg, men bare tanken på 2 er vel med på å gjøre sitt.

Dere er 2 om dette svangerskapet så da burde han møte deg på halvveien ihvertfall.

Hvis ikke burde han funne hjelp med barnet til deg!

Kanskje en av damene til kompisene hans kan hjelpe? Litt ihvertfall?

Men du hadde vel sjekket mulighetene!? kjedelig for deg det der.

 

Selvfølgelig unner jeg mannen din å dra på tur, men mener at passer det ikke så gjør det ikke det. Siden dere ikke har noen til å hjelpe deg.

 

uansett så må du bare stå på!

 

mvh

Skrevet

Hei.. Jeg er i samme situasjon som deg. Har bekkenløsning med gangvasnsker, er gravid i 28 uke og har en sønn på 21 mnd! Jeg ga klar beskjed til min samboer at å dra bort i helgene er helt uaktuelt. Jeg tror han forsto at det ville være umulig for meg, iom at vi har vært sammen i 7 år og jeg ALDRI har bedt han om å ikke gjøre noe for min skyld... Han prøver å reise med jobb ting i ukedagene. Da er det kun ettermiddagen og da kan vi jo være inne. Du må bare si ifra, det hjelper ikke å bære på en liten en hvis du har bekken vondt!!!!

 

 

Skrevet

Skjønner at det kan være vondt, men jeg tror det blir lettere for deg hvis du ser det på en litt annen måte. ikke tenk på det som at han smører deg. tenk heller at han gjør alt i sin makt for at du skal ha det best mulig når han ikke "kan" være der å hjelpe deg. høres jo ut som han strekker seg ganske langt med å dra senere på adgen, skaffe barnevakt osv. mulig jeg tar feil, men det blir kanskje enklere for deg hvis du prøver å se på det sånn...

Skrevet

Jeg ha ikke latt han dra bort 2 helge på rad.. vet ikke om han ha fått dratt i d heletatt.. å vi har ikke unge.. men har hatt litt komplikasjoner i svangerskapet da.. me mye kynnere å innlagt med spørsmål om premature rier 2 ganger da.. å den ene helga d skjedde var vi 10 mil fra hverandre og ikke noe artigt.

å jeg synes at han bare må holde seg hjemme dersom dere ikke finner noen som kan passe ungen.. Er ikke noe lurt å slite seg ut med å skal være snill.. DU tjener ingen ting på d annet enn atdu blir helt utslitt..

 

Han trenger jo ikke være borte hele helgen heller.. ei overnatting fks..

 

Skrevet

Vet han egentlig hvor slitsomt det er for deg å være alene med deres sønn? Kan han evt. ikke velge en av helgene? Jeg er selv ufattelig sliten nå uten barn fra før og jeg er i uke 33. Har han vært mye borte før? Eller er han den som har vært der sammen med deg gjennom mesteparten? Hadde det vært meg, så hadde jeg latt han dra en av helgene....selv om jeg kanskje hadde blitt veldig misunnelig for at han kan feste og ha det morro!

Skrevet

Min mann har også hatt en tendens til å prioritere seg selv, og ikke helt skjønne min situasjon..

 

Kjenner meg igjen. Jeg var vel like langt på vei som deg når han også dro på helgetur.

Men jeg la fram endel kriterier.

Jeg ville ikke være alene med bekkenet, og min høyst aktive 3 åring.Så jeg lot han dra om jeg hadde en venn eller familie i huset.

Han måtte sikre kjøringen med egen bil slik at han kunne komme når som helst om det skulle være noe.

 

Men to helger....ehh... da hadde jeg bedt han prioritere. Velg EN helg, den som er viktigst... Det er tid og sted for allt, dette er ikke tiden for to helger på rad!!

Vi har en greie i vårt forhold, jeg kaller det "frihet under ansvar". Han kan gjerne dra ut en kveld, men ikke kom hjem kl 06 om morgenen slik at han er trøtt og sur hele neste dag!

Så må han ta ansvar for de handlingen, eller avgjørelsene han tar. Da må han tenke selv, noe ikke alle menn er like flink til å gjøre!!!

 

Det er ikke bare jeg som skal ta vare på familien vår!!!

 

Skrevet

Huff, jeg hadde også grått hvis det var meg. Jeg synes godt han kan droppe i alle fall den helga der det handler om å feste med gamle kompiser! det med jobben er kanskje litt viktigere? Jeg er i uke 33 og er sykemeldt for bekkenet, selvom vi ikke har noen barn hadde jeg ikke syntes det var særlig artig å bli overlatt til meg selv en hel helg.

Skrevet

Hmmm..

Hva skal jeg si da,som er i uke 30 nå,og i uke 32-38 reiser mannen min på jobb på sjøen igjen. Han er hjemme igjen to uker før terminen min.

 

Nå har ikke jeg en liten å ta meg av(har ei på 8 år)

,men jeg syns da ikke det hadde gjort noe å sendt mannen min på hyttetur to helger på rad,viss jeg istedet kunne fått hatt ham hjemme i ukene

 

Jeg blir alene hjemme med datteren min i 6 uker,jeg har enkelt og greitt bare måtte innstille meg på at dette går fint.

Eneste som er noe dritt er viss fødselen skulle starte før han kommer , ja da går han helt sikkert glipp av den.. Men det er ikke noe å få gjort med dette...

 

Håper du ikke blir sur av innlegget mitt,men jeg syns mannen din har godt av å komme seg ut litt,for det blir garantert lenge til neste gang...

 

God bedring-klem fra

Skrevet

jeg syns det er viktig at samboeren min får gjøre slike ting før barnet kommer... selfølgelig ikke hver helg da, men om en stund kommer det ikke til å bli disse helgene..... jeg vet om mange menn som har prioritert å feste helga etter at banet er født og det syns jeg er noe merkeligere prioritert....

Skrevet

Sambo skal på årsfest med nye jobben når jeg er i uke 32 og jeg blir hjemme alene med gutten vår på 2,5.

Kan ikke si jeg gleder meg, for jeg har også problemer med bl (er sm pga dette)

Men han er så og si aldri ute på noe slik, og jeg synes han bør få dra!

 

Men i ditt tilfelle hadde jeg bedt han velge kun en av helgene!! Kompisturen kan han jo ta neste år/til sommeren, og så kan dere planlegge litt slik at du får besøk samme helg, og ikke blir alene med to små...

 

 

 

Skrevet

Jeg tror jeg hadde også streika på det ja.. Klart det er viktig for han og komme seg ut, det er det jo for oss også.. Jeg må si jeg har vært heldig der, han forstår at jeg ikke orker å være hjemme med barna alene.. vi har tvillinger på 2,5år.. ganske travelt.. jeg derimot har vært mer ute og kost meg enn han..

jeg føler med deg, og hadde nok grått noen tårer jeg også..

en kveld, og en morgning hadde vært nok for meg..

 

Stor klem

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg hadde følt, men hvis jeg hadde følt som deg så hadde heller ikke min mann reist i alle fall ikke det den første turen... Den andre turen er jo liksom litt viktig for jobben han også, men tanke på arbeidsmiljø senere og slikt...

 

 

Skrevet

Jeg hadde blitt veldig såret og sinnt om mannen min hadde reist på guttetur om jeg var i din situasjon. Ikke minst med tanke på at dere har en liten en fra før som er aktvi og der sitter du med bekkenløsning, ikke bra.

Det at du viser han at du blir såret og fortvilet over at han velger å dra burde være grunn nok til å lå være. Jeg hadde aldri klart å reise fra partneren min og barnet mitt så lenge du sliter som du gjør. Må si jeg synes det er egoistisk av han, kan ikke skylde på noe annet. Greit at han føler for å komme seg vekk litt og være med gjengen, men det skulle sikkert du også ønske at du kunne. Saken er at du er gravid og har en kjempe jobb og masse ting som du sikkert savner, men ikke kan gjøre pga graviditeten. Er jo like mye han sitt barn du bærer og jeg synes han skal stille opp for deg 110 prosent nå.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...