Hva er det som du er mest redd for med tanke på fødselen?

[Anonym bruker]

Hva gruer du mest for? Er det redsel fir det ukjennte, eller mer konkrete ting?

[Guldamedgull]

Hm. Her er det det ukjente å det å ikke ha kontroll. Ikke vite hvordan min fødsel blir. Ikke vite hva som skal skje. ikke vite om epiduralen virker eller andre smertestillende. Jeg er også fryktelig redd for smertene faktisk

jeg har aldri brydd meg så mye om det å sprekke eller å være naken som andre ofte tenker på . Angsten er veldig forskjellig fra person til person! '

 

Hva mener du da?

[Gjest]

Hei du

 

Jeg har født en gang og er gravid igjen. Når jeg fødte første gang var jeg egentlig ikke så redd. For man vet jo ikke hva man går til. Jeg regnet med at det ville bli mye smerter, men visste ikke hvordan smerter. Men for min del ble det en ganske bra opplevelse, det vondeste og beste jeg har opplevd.

 

Jeg ble satt i gang og syntes det ble mye "ekstra" i tilknyttning til det. Sprøyter og tabletter og ble koblet til både drypp og ctg måler hele tiden. Ble ganske bevegelseshemmet. Så håper ting setter seg i gang av seg selv neste gang og at jeg kan bevege meg fritt.

 

Men det jeg gruer meg mest til er riene. Spesielt de siste riene (ett par timer før du begynner å presse). Da kom jeg til et punkt hvor jeg sa, nå orker jeg ikke mer. Men da fikk jeg vite at nå var det klart for å begynne å presse. Da ble jeg glad og veldig gira. Så var det hele over etter 37min med pressrier. Men jeg kjente knapt riene når jeg presset, det er litt rart. Det sprengte litt i underlivet når hode kom, men det var barnemat i forhold til smertene jeg allerede hadde hatt. Jeg fikk ingen smertestillende, bare noe bedøvelse i livmorhalsen, men det hjalp ikke mot riene.

 

Min tanke om å føde er, det er en dag i livet ditt som er fyllt med kanskje de sterkeste smerter du har opplevd. Men barnet kan du glede deg over resten av livet. Det er absolutt verdt det!!

[Anonym bruker]

Jeg har født før og er redd for:

-smertene spesielt når de blir uutholdelige rett før pressefasen.

-å "dumme med ut" ved å gråte/sutre/klage for mye

-gjøre alt dette foran totalt fremmede.

[Anonym bruker]

Er mest redd for å revne/å måtte klippes... Og så er jeg redd for at fødselen skal ta lang tid...

Det jeg er redd for med revning er at det revner helt til lukkemuskelen i rumpa.. Jeg har allerede en sær angst for å ikke ha muligheten til å gå på do på vanlig do/ikke rekke frem...*flau* Så lukkemuskelen er hellig for meg..

Og så er jeg redd for smertene...

Vil ha ks,men i d siste har jeg blitt redd for smerter i etterkant... Uff.... Jeg leser for mye... Jaja.. Ungen må jo ut på et vis,for nå er det ikke noen vei tilbake.. Og jeg gleder meg jo til alt utenom fødselen:) Kan nesten ikke vente til jeg/vi kommer hjem med bebisen vår....!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Klart jeg tenker på smertene men det er ikke de som opptar meg mest... (er første gangs gravid)

Jeg er redd for den "ydmykende" situasjonen, sitte der å sprike for en haug av folk, og om det skal komme noe annet gørr under fødselen... Har lest så mange steder at det er normalt at man bæsjer og tisser på seg, dette nekter jeg å gjøre, for unngå det vil jeg heller la være å spise og drikke den når det nærmer seg og gå på do før jeg drar på sykehuset og nekte å presse... jeg ser jo at dette kan by på andre problemer, men jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå dette.... imens håper jeg på å kunne unngå dette på andre måter enn å nekte å presse.... Er også redd for å bli klipt eller revne, men der har jeg på følelsen at jeg slipper dette.. selfølgelig kan jeg ta feil, men det er lov å håpe..