skal, skal ikke..

[mor til en ny i juni]

jeg er allerede alenemor til en gutt på 2, å nå er jeg gravid igjen..

Far til den første stakk en mnd før fødselen, å faren til denne stakk da han fikk beskjeden.. Alt han hyler og skriker om er at han vil ikke ha noe barn utenfor ekteskapet, å dette var ikke planlagt, så da kan jeg gå å ta en abort..

 

Men for meg føles ikke dette riktig..

Jeg er egentlig fast bestemt på å beholde barnet, men det er noen dager jeg våkner å lurer på om dette er det riktige.. Og prøver hele tiden og berolige meg med jeg er da ikke den eneste alenemoren til to barn..

 

Men så kommer tankene tilbake til at, hvem vil egentlig ha en alenemor til to på 24, eller 25 er jeg vel når nr 2 blir født, å hva vil familien min si??

 

Er det egentlig det rette og beholde barnet, selv om jeg ser på det som en enorm glede, eller er det bare egoistisk fra min side og nekte å ta abort??

[Lotta med novembergutt]

Aller først: Du må ikke ta abort om du er i tvil - den angeren som kan komme er så vond!

 

Men som du sier; Hvem vil ha en alenemor til 2, med 2 forskjellige fedre, og det før du er 25? Veldig stygt å tenke sånn, og absolutt ikke vondt ment, men det er jo noe i det?! Er dette barnet verdt den risikoen du må ta med tanke på å kanskje finne en solid frasfigur til det barnet du allerede har? Har du nok å tilby dette nye barnet? Risikerer du å ødelegge en annen familie (faren til dette nye barnet) ? Hva skal du svare når barnet vokser opp? Hvordan er det å forklare begge dine barn at faren stakk av?

 

Virkelig ikke meningen å være så negativt innstilt her, men man må jo tenke realistisk, og dette er alle realistiske spørsmål som du blir nødt til å forholde deg til.

 

Noen ganger må man kanskje sette seg selv i første rekke og tenke etter hva som er best for deg her og nå. Hadde jeg vært deg hadde jeg nok tatt abort, og heller konsentrert meg om det barnet jeg allerede har. Også med tid og stunder møter du kanskje mannen som du vil skal være en pappa for barnet fu allerede har, og som ønsker å lage et barn til sammen med deg. Du er jo ung, så du har god nok tid til å få flere barn. Selv om det virker fælt å ta abort, så må du se det i sammenheng med alt det andre som betyr noe i livet ditt. Selvfølgelig kommer du til å elske dette nye barnet om du beholder, men vil det gjøre hverdagen din noe bedre?

 

Men som sagt - om du ønsker å beholde så gjør det - men tenk deg veldig godt om!

 

Lykke til

[Incinta - snart]

Må bare si, at jeg tok abort når jeg var 18- var veldig i tvil, men jeg valgte altså å gjøre det. Idag, 3 år senere er jeg veldig glad for at jeg gjorde det! Så man må ikke nødvendigvis angre selvom man er i tvil.

 

Provoserende når folk råder andre til å ikke gjøre det hvis de er i tvil. Det er HELT inviduelt.

 

Du klarer helt sikkert å ta en avgjørelse som er riktig for DEG!

[Lotta med novembergutt]

Okei, er litt enig med deg at dette er individuelt. Uttrykte meg kanskje litt feil. Det jeg mener og ønsket å si var at det er viktig at man er sikker i sin avgjørelse når man tar abort/beolder. At man er sikker på at det er dette som er det beste for meg nå - i min situasjon. Og at du finner deg til rette med at det ble slik det ble, og det var en mening med det.

 

Dersom man er tvilende og veldig usikker på valget sitt så er det dumt å gjøre noe. Men på en annen side - kan man noen gang bli sikker i et slikt valg?

[Anonym bruker]

Jeg stusset også over den første setningen i innlegget, men ble beroliget da jeg leste resten..

 

Til HI; Du står ovenfor et veldig vanskelig valg.. Jeg tok selv abort for noen år siden, men var da sikker i min sak. Både tid, far og livssituasjon var feil. Jeg har aldri angret. Nå, etter at jeg har fått ett barn vet jeg ikke om jeg ville klart å ta abort, siden jeg "føler" mer for fosteret nå som jeg har opplevd å få barn..

 

Det er ikke spesielt gunstig å være alenemor med 2 barn og 2 forskjellige fedre, men det er nok mange der ute i samme situasjon. Det kan være du møter fordommer hos folk, og som du selv sier, det kan være vanskelig å finne en fyr som både er bra for deg og for begge barna.

 

Kan du snakke med noen i familien din? Skjønner på innlegget at du er bekymret for hva de vil si også..?

 

Jeg føler ikke at jeg kan råde deg, men vil ønske deg alt godt, og lykke til uansett hva du velger. Ta hensyn til deg selv, og velg utifra hjerte og hode!

[mor til en ny i juni]

nå ska det vel sies at min mor var alenemor med meg og søsteren min, og i 2001 ble vi søstre til en gutt, å i 2003 giftet mamma seg med hans far. I 2004 ble vi storesøsken igjen, til ennå en bror..

 

Så lykken finner man vel alltids..

 

Far til barne mitt er ikke norsk, så han har ingen familie i norge.. Så at jeg skal ødelegge noe familie er vel heller minimal, da han ikke kan ha kontakt med familien sin..

 

Det som er verst er måten han forholder seg til meg på nå..

 

I dag fik jeg meldinger om at, hvis jeg fjernet barne så kom han tilbake..

 

men jeg mener at er man gammel nok til å ha sex, så er man gammel nok til å ta ansvar for sine handlinger også..

 

Å begge mine barn er p-pille barn

[Incinta - snart]

å ta abort er faktisk også å ta ansvar for sine handlinger.

[Anonym bruker]

Hei Italiana. Du sa at du valgte å ta en abort da du var 18 (tre år siden) Du er da 21 år nå. Kan jeg få spør hva du gjør her fremdeles? Ikke misforstå meg, du mener det sikkert godt med dine trøstende ord etter erfaringen. Men jeg har stusset litt over noen av utsagnene dine angående til de tvilende. Tvilen kommer jo ikke av seg selv....Det ligger kognitivt i tankene våre. Hjernen må modnes, og på en måte må bli fast bestemt på det valget man tar. Det jeg mener da, at når tvilen ikke får bearbeidet seg, før man endelig tar et valg. Så kan det gi sterke følelsesmessige problemer i ettertid. (merk at det er altså dersom man er i skikkelig tvilende sit. ?)

Jeg har fra før av en datter og studerer fremdeles, og er blitt gravid på nytt. Med samboer som støtter meg, men som likevel ikke ønsker dette barnet nå og ser helst at jeg tar abort. Men abort har jeg tatt fra før( -97) og angrer ikke på det, for jeg var ikke i tvil den gangen, etter flere bearbeidinger med meg selv.

Ønsker ikke å lage noe uvenn med deg har altså, for vi skal på en måte trøste hverandre her da...

Anonym må jeg bli, pga at jeg har mange venner i dette forumet som jeg ikke ønsker skal få vite om min nåværende situasjon, før det er sikkert-

[Lotta med novembergutt]

Veldig enig med det Italiana skrev. Det å ta abort kan i mange tilfeller være å ta ansvar for egne handlinger. Og kan også i mange tilfeller være det beste å gjøre ...

 

Synes forresten det er kjempefint at de som tidligere har tatt abort kan være her inne og råde og hjelpe andre som er i en liknenede situasjon!

 

[mor til en ny i juni]

vel vel, nå er avgjørelsen tatt.. Å her blir det ingen abort.. Denne siden gjorde vel heller det stikk mot satte av hva jeg trodde den skulle gjøre..

Å glad er jeg for det=)