AwholeNewWorld!!

[AwholeNewWorld]

IKM imorgen? Oj!! Jeg krysser XXX for deg :=)

Du fortjener en spire i magen nå!!!

 

IKM blir tirsdag for meg etter min siste syklus. Etter min vanlige, gamle, er IKM lørdag. Så jeg går rundt i helt IKM dager!!!

Vi reiser bort i påsken, så jeg holder på å pakke nå. Måtte liksom pakke med tamponger, i tilfelle TR kommer. Noe jeg selvsagt håper den IKKE gjør :=)

 

Ømme bryster? Hm.. Det er jo virkelig et tegn da! Jeg er trøtt hele tiden, jeg da. Det var jeg hele tiden da jeg var gravid sist. Så trøtt at etter 6 uker tok jeg en test, og den var pos. Men nå tror jeg bare at jeg er trøtt fordi jeg jobber så mye

 

Jeg skal holde deg oppdatert, jeg. Kommer tilbake søndag, da skal jeg logge meg på med en gang.

 

God påske til deg, Miriam :=)

 

Kosmos!

[2 tette - med flette]

Det gikk dårlig denne gangen også gitt

HUff, jeg som var så sikker på at jeg var trøtt kvalm og ømme bryster var et sikkert tegn, pleier ikke ha det

 

Men men..

 

Krysser fingrene mine for deg da.. Får håpe den sitter for en av oss

[AwholeNewWorld]

ÆSJ! Kom TR idag??

For noe kjipe greier!!

 

Det er sp kjipt med gravid tegn, jeg leter etter tegn på TR eller gravid, jeg også- men tør virkelig ikke håper på noe lenger!

Den forbaskade TR kommer vel snikende på meg i løpet av kort tid... XXX fingrene for at den ikke gjør det!!! Håper bare den kan ha vett til å vente til uken ihvertfall, vi reiser bort nå, og jeg håper jo på litt påskekos :=) Hehe!

 

Vi snakkes etter påsken!

 

KOsmos!

[2 tette - med flette]

Hvordan går det med deg da ? Tanta kommet enda ?

[-lucy-]

hei igjen dere to! tanta kom for meg også, det var pyton. midt i påskekosen, 3 dager over tida. fikk litt flashback til jula, mista lille julaften. nå har jeg så lyst på koselige ferieminner. ser ikke helt lyst på sommeren, hvis jeg ikke er blitt gravid igjen da når mine to veninner, som jeg hadde termin sammen med, får barn. Huff, at dette bare styres av flaks og uflaks er fælt.

krysser fingre for deg, a whole new, og for oss neste gang, miriam!

[2 tette - med flette]

Huff ja, det er forferdelig kjedelig med denne tanta gitt ;(

 

Vi får satse på at den sitter på oss alle før sommeren !

[AwholeNewWorld]

Fikk TR her lørdag og søndag var den ferdig... Tidenens korteste TR, tror jeg. Men idag ( onsdag ) så har jeg småblødd igjen.. Å! Jeg er i ferd med å bli gal. Imorgen skal jeg ringe legen min for å avtale en time, jeg tror jeg stresser for mye nå. Og da kommer det sikkert ikke til å funke. Alt jeg tenker på er barn og det barnet jeg kunne hatt i magen min nå... Det påvirker meg veldig og gjør at jeg teller dager til EL, tester EL etc etc.

Har dere det sånn også, eller tar dere prøvingen bare helt med ro?

 

Nå er jeg i tillegg veldig usikker på hvor lang syklusen min, så jeg kommer sikkert til å slite med å finne EL. Men jeg tror jeg bare skal slutte helt med det, og ta ting som de kommer. Får høre litt med hva legen min sier. Hun har sikkert noen gode råd til meg... Noen av dere som har vært hos legen etter dere mistet? Jeg "må" gjerne vite hvilket oppfølgning jeg får ved en ny graviditet etc. Er utrolig redd for å miste igjen...

 

Dette ble et langt og litt kjipt innlegg. Vi får bare følge hverandre videre, jenter!

Jeg krysser fingrene mine for at spiren sitter i oss nå!!!!!!

 

Stor klem fra meg!

[2 tette - med flette]

Jeg går bare og tenker på det jeg.. er jo ikke helt bra..

Går bare og teller dager til el og ikm, er inne på bim hver dag, og får tårer i øynene hver gang noen på "bli gravid" roper ut at de er gravide..

hehe..

Er jo ikke meningen, er jo selvfølgelig koselig at det klaffer for mange, men i dag er det kanskje 4 -5 stk som har testet positivt, og mange som bare var på 1 pp..

Men livet er urettferdig gitt

 

Jeg har ikke vært hos noe lege.. Legen min er så kjip så han føler jeg ikke vil hjelpe meg eller noenting, siden jeg er ung så har jeg jo så god tid..

Det er sinnsylt irriterende, for jeg vet jeg har mange år på å ha muligheten til å få barn på men det er jo ikke når jeg er 35 jeg vil få min første.. er jo en grunn til at man prøver på nytt hehe.. en liten utblåsing..

[AwholeNewWorld]

Hei!

 

Jeg ringte faktisk til legen min idag, for å få en time. Bare for å spørre og grave ang oppfølg. etc. Da svarte damen " legen din er i mammapermisjon og vil ikke være tilbake før om laaang tid". Jeg fikk hakeslepp. Legen min er godt voksen for å si det sånn, det er jo bare 3 mnd siden jeg var der på min 2. svangerskapskontroll og da så hun ikke gravid. Jeg ble skikkelig missunelig!

 

Jeg blir stresset nrå jeg begynner å telle dager til IKM etc. Jeg prøver å ikke være her på BIM så mye. Men jeg syns det er vanskelig å ikke være her også. Jeg liker å snakke med deg her på denne tråden :=) For å holde hverandre oppdaterte, eller så orker jeg ihvertfall ikke å vær einne på bligravid, der blir jeg også trist når andre hyler ut at de er gravide!

 

Tenker du mye på hvordan det hadde vært å fortsatt være gravid nå? Det gjør jeg! Det er til å bli gal av. Men, men! Jeg vet jeg bare må slippe det, men det er ikke så lett gitt...

 

Jeg tenker ihverfall masse på deg og håper vi kan følge hverandre tilbake til en termin klubb om ikke alt for lenge :=)

 

Stor klem til deg!!

[2 tette - med flette]

Oi.. det er ganske sprøtt..

Man får jo permisjon 6 uker før termin eller noe da, så det er ikke alle det synes på så tidlig

 

Jeg tenker veldig mye på hvordan det hadde vært å være gravid..

Er en jente jeg har gått på skole med tidligere som er gravid, hun har vel termin en mnd før jeg hadde.. også så jeg henne i dag da, med den store magen Får skikkelig klump i halsen når jeg ser det.. hehe

Er litt fælt da.. Hun ble jo også gravid ved et uhell.. Det var med eksen hennes, så nå prøver de på nytt da.. URETTFERDIG!!!!!!! hehe

 

Det jeg synes er værst med det hele er at jeg har blitt så pessimist, så om jeg blir gravid igjen så kommer jeg til å ta det for gitt at jeg mister igjen.. Håper jo ikke det, men 2. gangen mistet jeg litt motet

 

Men, men.. Jeg må jo si at lyspunktet er jo å prate med deg her inne på bim da.. Er ganske sprøtt hvor "lik" situasjon vi var i, og samtidig da.. Da har jeg troa på at vi blir gravide likt igjen, og at det går supert

[AwholeNewWorld]

Jeg er helt enig, verden er drit urettferdig! Men dessverre ingenting vi får gjort noe med... Mannen min sier hele tiden at jeg må slutte å tenke på "hvordan ting kunne vært " og heller fokusere på fremtiden vår. På en måte så har han jo helt rett, jeg får ikke forandret på fortiden, men kan kun påvirke fremtiden. Noen dager så savner jeg magen min så utrolig, at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Savner å stryke meg over å vite at det er liv der, savner måten mannen min tok på meg på, savner følelsen av å være gravid!

 

Så er det som du sier, noen som ligger med X`n så blir de gravide! Kunne ønske jeg ble like fort gravid... Men neida! Unnskyld for at jeg spør, jeg har sikkert spurt deg før: Har du mistet en eller to ganger, Miriam?

 

Enig, lyspunktet mitt her er deg :=)

Ja, vi har vært og er vel kanskje i en ganske lik situasjon! Jeg setter ihvertfall utrolig stor pris på å snakke med deg, Miriam :=)

 

Må gå, holder på å lage middag. Svigerrinnen min kommer på lasagne ikveld.

Skriver mer til uken!

 

God helg til dere!

 

Stor klem fra meg!

[2 tette - med flette]

Har mistet 2 ganger..

En sa og en ma.. sa var ikke like trist som ma, selv om det var veldig leit så hadde jeg ikke visst det mer i en ukes tid, blir noe annet når man går over de 12 "sikre" ukene, og så mister.. Hadde litt bedre tid til å fundere og forestille meg ting da

 

Håper dere har hatt en fin helg, vi har hvertfall kost oss i solen både inne og ute.. hehe

 

 

[AwholeNewWorld]

Trist å høre at du har mistet to ganger. Gikk det lang tid mellom gangene?

Jeg og mannen min har mistet en SA ( i uke 5 ) og en MA nå i midten av uke 13. Så hadde jeg en SA for 8 år siden også. Da visste jeg ikke engang at jeg var gravid, før jeg mistet.

 

Helt enig i det du sier, at det er annerledes å miste over de 12 "sikre" ukene. Jeg hadde også mer tid da på å tenke over det som var i ferd med å skje.

 

Det er grusomt å miste uansett! Håper ingen av oss trenger å oppleve det noen sinne igjen! Vi krysser fingrene for det, ikke sant?

 

Ja, vi har hatt en strålende helg. Hadde svigerrinnen min på middag i går kveld, kjempekoselig. Mannen min har kjøpt båt, så vi har vært ute med båten i hele dag. Og nytt det flotte været! Utrolig deilig :=)

Har dere gjort noe spesielt, eller har dere bare slappet av hjemme?

 

Kosmos!

[2 tette - med flette]

Det gikk 1 år før jeg ble gravid første gang, og så tok det 4 mnd mellom sa og jeg ble gravid igjen, så håper det ikke tar så lang tid nå heller

 

Ja, ingen fortjener å miste så mange ganger!!

 

Jeg var en tur på byen jeg da.. samboern min har begynt å tattovere ( av alle ting ) og det hjemme i leiligheten vår.. huff.. det er litt slitsom lyd og lukt og alt, så da ble det en jentetur på byen..

 

Og på søndagen slappet vi av og koste oss veldig.. Var med hunden vår på et jorde man kan slippe hundene sammen med gjerde rundt og slikt, så det var veldig koselig

 

Heldiggris!! Jeg elsker å være ute på sjøen.. Jobbet tidligere i en barnehage på en båt avdeling, hvor vi var ute hele året, hele dagen, og masse på sjøen om sommeren.. Det er så behagelig og avslappende

[AwholeNewWorld]

Tatovere?? Hjemme?? Oj!! Jeg har tre små tatoveringer, og hatet lukten like mye hver gang jeg tok en :=) Hvor bor dere?

 

Morro med en jentetur ute! Jeg har ikke vært ute på en hel evighet, jeg. Tror nesten ikke jeg har drukket siden rett før jeg ble gravid i begynnelsen av oktober i fjor! Har ikke orket eller hatt tid. Har en del å gjøre på jobb, og når jeg først har fri, så vil jeg bare slappe av. Men det er virkelig på tide å komme seg ut og feste en dag, tror jeg. For å kople helt av! Tror jeg kan ha godt av det! Kanskje ikke dagen derpå, men, men :=)

 

Må spise litt middag, jeg :=)

Snakkes!

[2 tette - med flette]

hehe.. ja han tattoverer uheldigvis hjemme

Den lukten er helt pyton!!!!

 

Bor i en blokk i asker

Det er deilig å dra ut en gang i blandt, er veldig sjeldent ute selv, og hver dag etter jeg har vært ute så kommer jeg på hvorfor jeg ikke er så ofte ute lenger.. hehe..

BLir jo enda mer fyllesyk når man ikke har vært ute på en stund

[-lucy-]

hei dere to! jeg kjenner meg også så veldig godt igjen i det dere skriver! prøver å ta litt pauser fra å være her, fra å tenke på det, men det er jo umulig! kjennes nesten som om livmora har forflytta seg opp i hodet, og blåser alle fornuftige tanker bort var sammen med venninne på lørdag som har termin 2 uker før jeg skulle hatt, ikke lett, men vi snakket en del om det. er ellers en del barnesnakk i gjengen min, vi er i beg. av 30 åra, og det er ikke så mange som vet at jeg mistet. synes det å lyve om det, er noe av det mest slitsomme, neida, vi prøver ikke riktig enda, osv. synes alikevel det er bedre enn at alle vet og følger med. godt da å ha noen som vet, som kan redde meg litt ut av baby snakket.

denne runden skal jeg prøve å tenke at jeg ikke er gravid før et egg har festet seg, og gir utslag på en test. trodde så veldig jeg var gravid forrige runde, og når tr kom 3 dager over tida ble jeg helt knust. nå skyver jeg og skyver det unna, og lurer på om vi bomma på el igjen, var fra hverandre i 5 dager pga reising. sliter med å få positive el-tester, har ikke fått det helt til enda. fikk ganske sterke streker på søn og man, testet ikke før det. surr etter ma. jeg testet ikke de to forrige rundene, pga test-hat, og tar ikke grav-tester heller, for jeg tror ikke helt på dem før tr kommer, likevel så da blir det bare mange små skuffelser.

Jaja, det ble litt langt fra min side også. Varme klemmer til dere begge to!

 

[AwholeNewWorld]

Hei på deg!

 

Det er tungt å se andre gravide! Kjenner den følelsen, ja! I tillegg så har mannen min og jeg slitt litt med vårt forhold midt oppi dette. Vi taklet det å miste på to helt forskjellige måter. Som igjen har ført til at vi har glidd fra hverandre. Idag var jeg så trist og lei meg at jeg måtte bare dra hjem fra jobb. Var der halvvannen time, så måtte jeg bare dra.

Hvordan har det påvirket forholdet deres å miste? Vi har hatt det veldig opp og ned i perioder, noe jeg syns har vært utrolig tøft midt oppi det hele. Jeg føler meg unormal! Fordi jeg trist som faen, og det 3 mnd etter vi mistet. Trist hele tiden. Klarer ikke å tenke på barn uten å bli trist. Klarer ikke å se på andre gravide uten å bli "missunnelig".

 

Når det gjelder prøving og oss, så har vi lagt det litt på hyllen. Vi " tar ting som de kommer" - som mannen min hele tiden sier. Jeg tror han har fått en veldig sterk reaksjon nå i den senere tiden. Mens jeg reagerte med engang, og gjør det fortsatt. Det har liksom vært vårt problem som par oppi dette. Heldigvis så snakker vi masse sammen og det hjelper. Han er og har vært en enorm støtte for meg når jeg har trengt en skulder å gråte på. Jeg vil jo gjerne være det samme for han, men han lar meg ikke. Han stenger det bare inni seg! Det kan da ikke være godt på sikt?

 

I tillegg så jeg på Kongen av Queens igår, der ble Carrie gravid, var på kontroll, alt var ok. Så mistet hun. Jeg klarte faktisk ikke å se på engang. Sånn er jeg blitt.

 

Beklager jenter, dette var en skikkelig utblåsning fra meg. Som dere skjønner så har jeg en meget dårlig dag. Håper den blir bedre når mannen min kommer hjem. Typisk at han måtte jobbe overtid idag også! Jeg har virkelig behov for en klem fra han.

 

Stor klem til dere begge to fra meg!

[-lucy-]

hei igjen! jeg føler så med deg! var overrasket selv over hvor stor sorgen er og har vært. ikke så mye kanskje fordi jeg hadde sett for meg med en baby i sommer, men jeg tror kroppen var så innstilt på å bære fram et barn, at den liksom nekter å innse det. Da kommer fornuftige stemmer som "ta det med ro, det skjer når det skal skje, ikke tenk på det" osv fullstendig til kort. i tillegg til kjærsten min, har jeg snakket med venner om dette, og har møtt stor forståelse. jeg er også heldig å ha en jobb hvor jeg bestemmer hva jeg skal gjør når og hvor, så jeg blir ikke presset til å gjøre noe eller være på jobb når jeg ikke føler for det, og det har nok gjort det enklere å også ha mange gode dager. Jeg har kunnet ta ting i mitt tempo. Når det gjleder meg og samboeren min, har dette mest vært min sorg. han har vært lei seg på mine vegne, men er veldig rolig på at dette ordner seg snart. han har vært veldig tolmodig og hørt masse på og trøstet. jeg har nok ønsket at han skulle være mer trist selv, at vi skulle være mer sammen i dette, og vært litt frustrert over det, men samtidig forsøkt å ikke ta mitt sinne utover ham. vi har begge to snakket om hva dette gjør med forholdet, og jeg har bedt ham være tolvmodig og ta i mot hvis jeg blir sint på ham. det har han stort sett klart, og det er jeg glad for. jeg holder også på med spennende skriveprosjekt på jobb, begynte faktisk i ny jobb i januar rett etter at ejg mistet, og den jobben er fantastisk, så det hjelper meg nok også. også ser jeg på dette litt som en øvelse- øvelse i å holde ut, leve med og komme gjennom smerte, for det skjer mye vondt i løpet av et liv, og det er hvordan man kommer seg gjennom det som er avgjørende. jeg lar sorgen komme, og klarer nå mer og mer og også sende den litt bort, når det passer dårlig.

hvis vi ikke blir gravide etter et år, vil vi adoptere, prøve prøverør, kanskje fosterbarn, så jeg tenker også litt at barn får vi etterhvert, uansett, selv om jeg jo allerhelst vil føde dem selv, hvertfall slik jeg ser det nå. jeg har et rom for sorgen etter at vi mistet, og mange supre rom for glede over venner, jobb osv, så nå kan jeg gå litt mer mellom dem.

Dette ble jo enda lengre, men jeg har snakket så mye om dette med noen venner, og vært opptatt av prosessen selv, så det var fint å dele noen av tankene med noen som har gått gjennom det samme som meg. nye varme klemmer.

[AwholeNewWorld]

Kjære deg!

først, tusen takk for at du er så snill og deler tankene med meg. Jeg kjenner meg veldig igjen det du sier om at det føles ut som om det er min sorg, ikke mannen min. På en måte så skjønner jeg han, fordi det var i min mage det skjedde noe. Det var på en måte ikke helt virkelig for han enda. Han var jo med på første UL og så hjertet slå, og selvsagt på den 2. da vi fikk dårlig nyheter. Men jeg tror som du sier, at kroppen hadde innstilt seg på å bære frem et barn...

 

Jeg frykter at min mann har fått en liten psykisk deprisjon nå. Han er kjempestresset og forvirret om dagen. Har pågått noen dager nå. Han sier det selv, at han ikke helt vet hva som skjer med han. Jeg tror dette kommer som følge av alt som har skjedd de siste tre månedene. Det har tæret på forholdet vårt og oss som individer. Vi mistet nemlig i SA rett før jeg ble gravid igjen. Så vi har hatt to rett etter hverandre. Jeg har faktisk ikke orket å snakke med venner om dette. Legen min anbefalte meg å snakke med en proff. Så jeg begynte å gå i terapi, faktisk. Følte at det hjalp på en måte. I tillegg i forkant av at jeg mistet har det skjedd en del ting i livene våre. Jeg mistet mamma rett før, blandt annet. Og nå kom liksom sorgen for alt! Om du skjønner.

I likhet med deg, så skriver jeg bok. Boken heter " prinsessen jeg aldri fikk" .... Har skrevet i mange månder nå. Det har hjulpet meg masse, fått ut mange tanker og mye sorg.

 

Sender deg en veldig stor klem, er takknemlig for at du tar deg tid til å skrive til meg!

Stor klem,

 

( Må gå nå, mannen min kommer hjem om ikke så lenge, og jeg lovet å ha middagen klar! Snill som jeg er :=) )

 

Håper å se deg her snart igjen!

 

Jeg har EL nå, så jeg håper på litt kos idag :=) Hihihi! Dagens oppdateringer fra meg!

Hvordan ligger dere an med prøvingen da? Er dere helt prøvere, eller litt sånn som oss? Som " tar det litt som det kommer"?

 

Kosmos!

[2 tette - med flette]

Hvordan går det med dere da jenter ?

Følte ikke helt jeg traff på el denne mnd jeg..

 

Men, men har egentlig begynt å gi litt opp :/

 

Hadde burdag igår da.. Hurra for meg

[AwholeNewWorld]

Det går sakte men sikkert fremover her ...

Etter min siste syklus hadde jeg EL den 18. Føler som deg at jeg ikke traff helt .. Men, men! Vi kan ikke gi opp av den grunn, ikke sant? IKM blir da 3 mai etter den siste syklusen... Men ikke godt å vite når den ikke er stabil. Jeg klarte ikke å dy meg, så jeg testet EL en gang denne PP og den var kjempepos!! Vi får se :=)

 

Når har du IKM da?

 

Grattis med dagen som var igår da! Gjorde dere noe spesielt? Håper du hadde en fin dag :=)

 

Hurra for deg som fylte ditt år, ja deg vil jeg gratulere! Osv :=) Orket ikke å skrive hele bursdagssangen!

 

Kosmos!

[-lucy-]

hei jenter! åh, denne uka er så kjip, nå begynner jeg å lete etter tegn igjen, selv om fornuften skriker at jeg skal la være!!! lurer på om vi også bommet, beg. å ta el-tester på søndag (dag 7), og fikk svakt utslag. litt sterkere på mandag, men ikke like sterke som kontrollstreken. tok en til på ettermiddagen, fortsatt halv-sterk strek, og nesten ingen strek på tirsdag. har ikke hatt utslag etter det. først ble jeg redd for at det er noe feil med hormoner i kroppen. har ikke fått utslag på el-tester tidligere heller, forsøke et par ganger, og det tok over en uke etter ikm før jeg fikk svakt utslag på grav-test. men da tenkte jeg bare et strek er strek, og gjorde ikke noe mer med det. men så mista jeg jo i uke 12. detaljer her, men jeg tenkte også at kanskje jeg hadde el forrige søndag, og da ville jeg jo fått utslag på fredag?? litt tidlig å ha el på dag 9, men denne syklusen er jo blitt litt vill. hvertfall var jeg og samboeren min borte fra hverandre fra onsdag til søndag i forrige uke, så da spørs det jo...

 

så bra du skriver, awhole, det er en fin måte å bearbeide på. jeg har også skrevet mye før, men ikke noe om graviditeten og å miste, faktisk, rart. skriver så mye på jobb, så jeg blir kanskje litt mettet.

 

tenker dere på prøverør eller adopsjon da, Miriam? vi har jo snakket om det allerede, for jeg orker ikke å gå årevis å ha det sånn jeg ahr det nå. vi må jo prøve en stund til, selvfølglig, men tror jeg har fått nok hvis det ikke er sjedd noe utpå høsten. da skal jeg kreve av lege, eller betale privat, for å få grundige undersøkelser.

 

vi har jo så lyst på barn alle tre - jeg krysser fingre så veldig for dere!! kan bli litt stressa når folk jeg kjenner blir gravide og snakker mye om barn, men med dere her vil jeg bare glede meg over det, NÅR det går bra!

solskinnsklemmer!

[AwholeNewWorld]

Jeg krysser også fingrene mine for oss 3 :=)

det gjelder å være opptimistiske!

 

Klem fra meg!

[2 tette - med flette]

Nei, er jo så ung så jeg har jo god tid Så det blir nok å prøve i noen år til gitt Forhåpentligvis ikke så lenge da.. hehe

Det er kjedelig å ha ustabli syklus.. Heldigvis har jeg 28 dagers, og både el slim, el og mensen kommer til omtrent samme tidspunkt omtrent på minuttet hver eneste mnd

 

Jeg har ikm neste torsdag, så det blir vel 3. mai det og

 

Vi var ute og spiste på big horn vi da, var det jeg ønsket meg i bursdagsgave av samboer så det var veldig koselig

Har så utrolig mye ting, og vil heller spare penger til bolig enn å kjøpe masse stasj