Noen med hånden på hjertet som kan si at...

[-carina-]

...du og samboeren/ektefellen faktisk ikke har kranglet noe mer etter at dere fikk barn?

 

Inspirert av et annet innlegg, så er jeg bare nysgjerrig. Det å få barn sliter vel på alle forhold?!

Vi har det bra jeg og mannen min, men merker jo at vi har blitt litt mer slitne etter at vi har fått gullet vårt. Krangler ikke så mye, men må nok si at vi dessverre har kranglet litt mer etter at vi fikk Karsten. Men det er vel nokså vanlig, er det ikke? Finnes det noen der ute som faktisk ikke har kranglet mer etter at de fikk babyen sin?

 

[Hoppetussa]

Vi krangler mer, og det skyldes at vi er mer slitne. Egentlig føler jeg at mye av det står på meg, siden jeg "frivillig" tar på meg mesteparten av ansvaret for Ingrid. Jeg har ikke mye overskudd igjen til andre da, og det har vel blitt sånn at hvis jeg ikke får noe tilbake fra andre, gir jeg heller ingenting. Det er en veldig ond sirkel.

[bebito:-)]

Vi som aldri kranglet før har vært uenig om det meste etter vi fikk barn..Ikke høylytt krangling men diskutert det meste kan en si. Men nå er heldigvis ting så og si som før igjen, og kan le av ting som har vært. Det er jo en stor omveltning å få barn, og i tilegg lite søvn så er ikke så rart at lunta blir litt kort av og til. Og så er det kjekt å skylde litt på hormonene ;-)

[Sanna&Simen]

Hm...Krangler faktisk nesten ikke noe vi.. Iallefall ikke mer enn før vi fikk barn. Vi diskuterer da, men er sjelden veldig uenig.

[Gjest]

Vi krangler mer. Forholdet ble bedre etter vi fikk Emma, men etter vi fikk Sofie er vi konstant slitne, og da blir det mer diskusjoner og krangling dessverre. Men, er helt tåpelige ting vi krangler om da, som f eks hvem som har glemt å lukke skapdøra. Går heldigvis like fort over!

[Hoppetussa]

Vi krangler over bagateller, men jeg har på følelsen av at vi begge holder inni oss det som stikker dypere, de følelsene som skader forholdet mest.

[tæssejenta]

Tror faktisk ikke vi krangler noe mer nei! Vi krangler veldig sjelden faktisk. Men hvis vi krangler, er det som regel når vi er veldig slitne, og det er om bagateller:)

[*bolla pinnsvin*]

Vi hadde sjelden store krangler før og har det sjelden nå. Det som imidlertid skjer oftere er at en av oss kommer med en krass kommentar, fordi man er sliten akkurat der og da, men vi tar oss fort sammen og ber om unnskyldning.

 

Er egentlig veldig positivt overrasket over hvor bra forholdet fungerer etter å ha fått barn. Synes vi har det bedre nå enn før, jeg, for vi tar mer hensyn til hverandre og vi koser oss glugg i hjel med Sigurd

[tre små...]

samme her sparketassen.... vi krangler også lite men kjenner igjen det med krasse komentarer... her er det spesielt fra meg.. hvis jeg er sliten kan det gå litt utover mannen.. gir han skylden for ting som ikke er hans feil feks.... men han vet jeg ikke mener det og jeg sier unnskyld da!! heldigvis går det stortsett veldig bra.. er mest når vi er slitne eller stressa for å rekke noe:P

[Luni og go'gutten =)]

På en måte har forholdet blitt bedre, det å få barn har ført oss nærere hverandre og jeg merker at vi har blitt mye mer "voksne" på mange måter.

 

På en annen måte er det lettere å kritisere og komme med små "stikk" siden manko på søvn og generellt sliten tærer på. Spesielt fra min side, jeg har som Hoppetussa frivillig "tatt på meg" hovedansvaret med Ørjan og lar pappa'n bare kose seg istedenfor å ta litt mer av ansvaret. Det er min egen skyld, men jeg blir automatisk mer sliten tror jeg.

[Gjest]

De første mnd etter fødselen var det en del krangling ja.. Med en prematur kolikkunge og en svangerskapsforgiftet(hang i leeenge..) og trist mamma med jernmangel(hehehe høres tragikomisk ut) ble det litt mye press på min kjære kan man si. Han var utslitt, og jeg slet med amming og hormoner, så det ble en del dårlig stemning husker jeg. Men det handlet stort sett om bagateller. Skal godt gjøres å ikke ha kort lunte når man er så slitne.

 

Men -nå føler jeg at forholdet er styrket må jeg si. Krangler så og si aldri og har det egentlig bedre enn før Amanda kom. En slags trygghet å vite at når vi klarte dette så klarer vi det meste. Høres sytete ut, men for oss var starten på Amandas liv forferdelig tøff.

 

Jeg har heldigvis en mann som er ærlig og følsom, og som er lett å prate med om alt. Han er topp på alle vis, og det betyr mye. Hadde jeg hatt en sånn idiot som mennene ofte er på SOS Nanny eller hva det heter, så hadde jeg gidd opp tror jeg. Hehe.. Ja det hadde jeg altså.

[tre små:-)]

Vi har ikke så mye fartstid med bare oss to - ca 9 1/2 mnd (hehe) før eldsten kom... Nei, synes ikke vi krangler mye, og gjorde det heller ikke før vi fikk barn.

 

Jeg synes selv jeg har kjeftet mer etter de to første fødslene, men har kjent meg mer harmonisk nå. Vet ikke helt hvorfor, men vi er mer etablert, og lillemor er kronen på verket - kanskje derfor! Om vi diskuterer noe så er det penger - at jeg bruker for mye av de... til det jeg mener er nødvendigheter og han mener er unødvendig;-)

 

Krangler gjør vi veldig lite, men diskuterer. Og vi er flinkere til å la smilet komme inn i slutten av en idiotisk diskusjon, tror jeg:-)

[*Patrick*e blitt storebror]

vi har vel kranglet litt mere siden vi fikk Patrick,men som flere over her sier,så er det når vi begge er slitne og som regel går det fort over.

Var vel mest den første tiden også. Nå synes jeg nesten ikke vi krangler i hele tatt Etter vi fikk barn er vi blitt flinkere til å sette oss ned å prate om ting,før det blir diskusjon og krangling. Er blitt flinkere til å ta hensyn til den andre å.

 

Må ærlig innrømme at jeg trodde det sku bli mye vanskeligere å få forholdet til å fungere med en baby i huset. Får jo høre både her å der at det første året er en stor prøvelse for forholdet osv. Men jeg synes vi har klart oss kjæmpe fint :-)

[Benni-min]

Vi har verken kranglet før eller etter vi fikk barn. Begge to hater krangler. Jeg har faktisk aldri kranglet med noen. Ikke engang mine søsken eller mine foreldre i puberteten. Gosj, jeg er god. Rene englebarnet hehe.

Enten får jeg det som jeg vil, eller så bøyer jeg meg. Ikke noe å krangle over.