Jeg har født...og tror IKKE jeg gjør det igjen! (laaangt)

[Hjemmemamma_for_tiden]

Heisann alle sammen !

 

Nå er jeg endelig hjemme, etter over 1 uke på sykehuset.

 

På termindagen, 19.februar, startet fødselen med at syndefloden skyllet over oss ! Vi satt og spiste middag 15.30 da vannet plutselig FOSSET. Jeg hadde aldri i mitt liv innbilt meg at det var såå mye fostervann, det rant litervis.

 

Siden hodet ikke var festet, ringte vi ambulansen og jeg ble fraktet til sykehuset i horisontal stilling.Stemningen var mildt sagt forventningsfull, tenk at nå skulle det endelig skje, dette store som vi hadde gledet oss til i flere år! Jeg hadde på følelsen at det kunne gå fort, for jeg kjente murringar like etter at vannet var gått.

 

Vi ankom sykehuset kl 17, og da var hodet fremdeles veldig høyt oppe og bevegelig. Jeg måtte derfor bli liggende til sengs. De neste timene kom riene med 10 minutters mellomrom, og det var utrolig frustrerende å ikke kunne reise seg opp og jobbe fødselen videre.

 

Rundt 23.30 var hodet endelig festet, etter nesten 7 timers venting og stadig økende frustrasjon fordi vi ikke kom videre. Vi fikk tildelt fødestue, og jeg trasket og gikk rundt mens riene tok seg kraftig opp. Etter en god stund med skikkelig vonde og tette rier hadde jeg 3 cm åpning, gjett om jeg ble skuffet og demotivert! Etter såå mange timers venting og så mange vonde rier, så hadde jeg oppriktig trodd at vi var kommet mye lenger.

 

Jeg hadde på forhånd sett for meg en sånn naturlig fødsel med smertelindring i badekar, dempet belysning og vakker musikk; men nå når jeg sto midt oppi det var det ingen ting jeg heller ville enn å bli bedøvd sanseløs! Riene var så utrolig vonde og de kom tett som hagl. Jeg begynte nå å forlange epidural, og prosessen med å skaffe anestesilege og diverse ble satt i gang. I denne fasen av fødselen kjente jeg panikken kom, jeg ble liggende til sengs og vri med i uutholdelige rier som kom så å si uten stans. Det tok en hel time før legen endelig dukket opp, og ALDRI har klokken tikket så sakte av gårde (det skulle forresten vært forbudt med store veggklokker på fødestuer..). Jeg gikk fra 3 cm åpning til 8 cm på litt over en time, så det var ikke rart at det gjorde vondt.

 

Klokken 03 fikk jeg epidural i ryggen, det tok litt tid før de fikk satt den på riktig plass. Halv 4 begynte den endelig å virke, det var en helt utrolig befriende følelse ! Riene var fremdeles kjempevonde, men ikke sånn at jeg var sikker på å dø under neste ri.

 

Så kom pressriene, og jeg trykket som en gal! Lå på siden, med ene beinet i fotstøtte, og dette var en veldig mye bedre stilling enn å ligge på rygg (knakk halebeinet forrige fødsel). Etter bare 8 pressrier kom gullgutten endelig ut, og jeg var så lettet at jeg nesten ikke turte å tro at det hele var over! Forrige fødsel presset jeg i 1 time, og jeg var livredd for å måtte gjøre det på nytt, for det var VONDT!

 

Den vesle skatten klynket litt og fikk rensket lungene, og siden har jeg knapt hørt lyden fra han. Er så rolig og grei, spiser, sover og betrakter verden med dype nyfødt-øyne. Han var 3340 g og 49 cm. Jeg rivnet litt og ble sydd, men morkaken lot vente på seg. Det tok faktisk flere sprøyter, pressing, akupunktur osv før den endelig kom ut, halvannen time senere. Da var den forkalket og delvis ute av funksjon, og det var hinnerester igjen i livmoren.

 

Den neste uken ble jeg sengeliggende med spinalhodepine og muskulær reaksjon langs hele ryggsøylen pga epiduralen ble stukket for langt inni ryggen. Jeg har gått på sterke smertestillende medisiner for ryggen, ligget på rygg i over en uke pga hodepine, og i tillegg gått på rietabletter for å få ut hinnerestene etter morkaken.

 

Trenger jeg si noe mer for å beskrive den første uken som nybakt tobarnsmor??

 

I går reiste jeg hjem, så nå ligger jeg flat på sofaen døgnet rundt, er kun oppe for å gå på do. Er kjempesliten etter å ikke ha sovet mer enn noen få timer den siste uken pga sterke smerter.

 

Blir det flere barn på oss..?? Det tror jeg faktisk ikke, jeg orker ikke tanken på å gå gjennom så mye som jeg faktisk har gjort for å få dette etterlengtede barnet vårt. Har ventet i 2 1/2 år, hatt 2 senaborter med diverse komplikasjoner og nå alt dette.

 

Dette ble et kjempelangt innlegg! Kunne sikkert skrevet en hel roman om den siste uken.

Alt i alt så er jeg overlykkelig for at veslegutten er født og at han vertfall er i god form.

Dere kan se bilde her : http://www.barnimagen.com/content/view/imageingallery/474093

 

 

Lykke til videre og takk for meg her inne på Bim !

 

PS: har alle dere med termin 19.februar født ?? er spent på å høre hvordan det gikk med dere andre.

 

Klem fra

 

[mona_k og lille brage;)]

gratulerer masse =)

synd det ikke startet fint for deg =(

men nå er det jo bare å se fremover =)

 

[Gjest]

oi, for en reise du har hatt...

Godt å høre du har kommet hjem omsider- det er deilig å få med seg den lille hjem!

 

Lykke til!