Unge!

[Anonym bruker]

Hei, vil bare si at de fleste her inne som spør og svarer er så veldig unge. Selv er jeg 31 og venter mitt 3 barn. Var akkurat fyllt 17 da jeg tok to aborter rett etter hverandre. ( Og ja det er pinlig!!!!) Den gangen var forholdet bare noen mnd gammelt og far var 20 år. Det er samme mann jeg har fått de andre barna med, men det betyr IKKE at jeg mener vi skulle ha beholdt det/ de andre. Vet ikke om et så ungt forhold tåler belastningen det faktisk er å få barn, for det er ikke bare lykke. Jeg har to nære venninner som fikk barn da de var 19. Ingen av de angrer for de er jo glad i barna sine, men ingen av de anbefaler andre å få barn så tidlig. Synes det er helt tåpelig å anbefaler andre å få barn som 16 åring, og ikke bør si de skal ta abort heller. Herregud det finnes da mange idoter som aldri bør få barn og som 16 kan det tross alt være mange faktorer som ikke gjør det så lurt. Jada, flere unge "svarere" her inn ( som faktisk sier de venter sin første og derfor ikke en gang vet hva de uttaler seg om) sier at barn er den største lykke..... Ja, da, men det gjør jo ikke noe å vente med å få barn til man er voksen. Jeg lurer jo ikke mye på hvordan mine ufødte kunne ha vært e.l. Sånn er det jo hele tiden når du bruker prevensjon. Man mister jo ørten potensielle barn gjennom livet. Vel, vil bare si at å ta abort er ikke noe man må angre på, noen gjør det, men veldig mange gjør det ikke.

Bruk prevensjon og følg med på syklusen deres så slipper dere å oppdage 5 mnd på vei at dere er gravide. PS: Historier lenger ned her om abort i 6 mnd i Norge tror jeg ikke litt på en gang!!!

[Lotta med novembergutt]

Hei du!

 

Ville bare si at jeg er veldig enig i det du skriver. Det er mange unge her inne som svarer med at selvfølgelig må man ikke ta abort - det å få barn er jo det beste som finnes, du kommer ikke til å angre, men du kommer til å angre på en abort etc etc. Det er vanskelig å ta slike svar seriøst da mange av dem ikke engang har født sitt eget barn, eller er kun i barnets første leveuker. Svarene som kommer fra de litt mer voksne damene her inne iser ettertanke og refleksjon, og det er tydelig at de vet hva de snakker om. Men - skal jo ikke dra alle under en kam; mange av de unge kan komme med fine svar de også!

[MrsDior & baby-Dior]

dumme DUMME damer dere to=)

[Incinta - snart]

Er helt enig med Hi og Katinka, det er horribelt at 16 åringer får barn.

 

og jeg er også drita lei av råd der man bare "IKKE skal bry seg om hva barnefaren har å si" Det er sikkert ikke bare bare å bli far når man egentlig ikke vil heller. De er jo i en situasjon der de har null kontroll.

 

Og selfølgelig! det er ingen fornuftige mennesker som angrer på barna sine, uansett om de får dem når de er 15 eller 30. Men MANGE sier at de hadde valgt anderledes, om de kunne valgt igjen.

 

Jeg håper disse veldig unge og gravide går og snakker med foreldrene sine, helsesøster ect, og ikke bare tar råd fra folk inne på "ung og gravid"

 

Alle kan bli gode mødre, det er det ingen tvil om. Men et godt utgangspunkt er nødvendig for både mor (og far!) og barn.

[Anonym bruker]

eh...og du selv?

 

 

[Anonym bruker]

var til diorjenta

[Anonym bruker]

Vil bare komme med en tilføyelse, og det er at mange unge faktisk greier å ta vare på barnet sitt like godt som en "voksen". Jeg fikk selv barn da jeg var 16...nå er hun 6 1/2 og jeg, hun og barnefaren holder fremdeles sammen. Mange undret seg på hvordan dette kom til å gå da jeg ble gravid, men jeg var sikker på at dette kom til å gå helt fint. Og det har det også...! jeg sier ikke at alle unge greier dette like bra, men det er det heller ikke alle såkalte voksne som gjør heller. Det finnes jo de på 30 som en skulle tro ikke var mer en 14....og så finnes det de på 16 som er minst like voksen som en på 25....så jeg skjønner ikke helt problemet!

Så klart går det utover den "herlige" ungdomstiden som noen kalle det, men det betyr nødvendigvis ikke noe negativt...jeg for min del føler jeg har fått mer ut av livet mitt enn mange av mine jevngamle venninner, og jeg kunne aldri tenkt meg å levd et annet liv enn det jeg har.

[_Noname_]

syns ikke 16 åringer burde få barn heller, (de burde iallefall ikke bli gravide med vilje). men om det med et "uhell" skjer at de blir gravide så er det vel uansett ingen lett avgjørelse å ta abort, så om man virkelig ønsker å beholde barnet og ikke greier å ta abort så syns jeg ikke man skal ta det bort. Det pleier jo å gå bra vanligvis, så lenge man har et nettverk som hjelper og støtter den unge moren.

 

Men jeg syns at når man er så unge så bør man være veldig nøye med bruk av prevensjon, det er jo ikke bra at de blir gravide når de nesten er unger selv

[Skurvelurven]

Jeg tror nok man skal være forsiktig med å råde noen til å gjøre både det ene og det andre.

Jeg ble gravid som 15-åring, og valgte etter sterkt press fra foreldrene mine å ta abort. Der og da elsket jeg jo barnefaren, og så for meg at vi skulle holde sammen for evig og alltid.

I dag er jeg sjeleglad for det valget jeg tok. Jeg ser også at samtlige av mine venninner/bekjente som fikk barn før de ble 20 lever som alenemødre uten utdannelse og med dårlig økonomi. De sliter med å få endene til å møtes, samtidig som det virker som det viktigste i livet er å få barnevakt så de kan komme seg på fest.

Jeg har hatt muligheten til å ta en utdannelse med fokus kun på studiene, og få jobbe i drømmejobben i 4 år før jeg nå er gravid. Ikke alle er så heldige at de kommer dit de vil i livet før de blir gravide, og jeg mener selvfølgelig ikke at man skal ta abort av den grunn.

Men tenk NØYE gjennom hvilket valg du tar. Et barn har du ansvaret for i 18 år, en abort kan merke deg for alltid hvis du angrer. Noen 16-åring blir flotte mødre, fordi de er ressurssterke, har et godt nettverk og en barnefar som stiller opp. Men jeg tror nok flertallet får det langt tøffere enn de tror på forhånd. Jeg angrer i hvert fall ikke på valget jeg tok for 11 år siden.