Frustrert og utålmodig!!! Flere som har d slik???

[Hege & lille Hannah <3]

Opplevde en MA i 20. svangerskapsuke for 8 dager siden. Egentlig var det et uhell at jeg ble gravid, for jeg gikk jo på pillen. Men når jeg hadde vent meg med tanken, så var jeg kjempeglad for å skulle få et lite nurk. Nå er jeg gira på å bli gravid igjen, men samboer vil at jeg skal få en jobb med 100%stilling. Nå har jeg 60-70%, men jeg synes det er nok. Vi tjener jo ganske godt begge to, og blir helt gaaaal når han sier han vil vente! Og jeg blir lei meg fordi jeg føler at det er pga at han har en sønn fra et tidligere forhold på 5 år at det ikke haster for ham. Vi har jo både stor leilighet og god råd, så jeg skjønner ikke helt... Jeg er så gira på å få barn, men jeg har ikke samvittighettil å "lure" ham heller.... Flere som har det slik?? Hva skal man gjøre??

[*tybber*]

Så trist å høre om MA`en din! (

Skjønner godt at du gjerne vil bli gravid igjen nå da!

 

Jeg har også en sambo som ikke vil ha barn før jeg har 100% jobb.

(Men akkurat nå står jeg uten jobb i det hele tatt da, så der er det en vesentlig forskjell mellom deg og meg).

 

Har du mulighet til å få større stilling da?

Selvom dere tjener godt nå, så tenker han nok bare på hva som er best for babyen! Ihvertfall det samboeren min gjør..

[AwholeNewWorld]

Kjære deg!

 

Jeg har opplevd noe av det samme som deg. Vi ble gravide uten at det var planlagt, jeg gikk på P sprøyten. Mistet i MA og hadde utskrapning i uke midten av uke 13. Mannen min ville gjerne vente litt, dette er nesten to mnd siden nå. Mens jeg ville gjerne prøve igjen. Vi var igjennom en laaang runde med tårer og krangling grunnet dette. Jeg begynte på minipillen, men har nå sluttet fordi vi ble enige om det.

 

Mannen min er nok fortsatt ikke 100 % klar, men han sier han ikke blir redd om jeg blir gravid nå. Han trengte bare lengre tid enn meg til å bearbeide dette. Vi har i tillegg hatt to SA`r veldig tidlig, så jeg skjønner han veldig godt.

Menn og kvinner takler sorg helt forskjellig, har jeg lært av dette.

 

Mitt viktigste råd: Kommunikasjon!! Snakk om følelser selv om det gjør vondt. Vi hadde litt problemer med å snakke ut, hvilket førte til at jeg ble helt GAL i hodet. Jeg begynte å skrive i stedet, skriver nå en bok faktisk. Tittellen: Prinsessen jeg aldri fikk". Kanskje det er noe du kan gjøre å? Skrive?

 

Ønsker deg ihvertfall masse lykke til! Om det er noe, så er det bare å skrive :=)

 

Husk: Tenk positive tanker!

 

Stor klem fra en som skjønner deg godt,

 

[Hege & lille Hannah <3]

Tusen takk for svar. Vi har snakket masse, så han vet hva jeg vil, og jeg vet hva han vil. Men jeg har ikke lyst til å vente. Det er jo ingen som vet hvor lang tid det vil ta å bli gravid på nytt, og det er ingen som vet om det kommer til å ende i SA/MA... Vil så gjerne bli mamma. Hadde liksom blitt så innstilt på det.. Og jeg et det er dyrt å ha barn, men mener som sagt at vi har råd til det. Jeg blir bare så lei meg når jeg føler at han ikke vil, selv om han sier at han vil, men at han bare vil vente litt. Mens jeg vil NÅ. Hehe, huff...

 

Skriver faktisk jeg også. Men det blir mest dikt.. Har skrevet mange de siste dagene, og det er liksom som en slags terapi for meg. Det har hjulpet meg veldig. Jeg får beskrevet tanker og følelser så mye mer gjenom skriving enn snakking, og det er godt.

 

Tusen hjertelig takk for svar, det er så godt å vite at man ikke er alene.

 

Klem

[AwholeNewWorld]

Jeg forstår deg så alt for godt, kjære deg.

 

Bare ta kontakt dersom det er noe :=) Du har sikkert sett det, men det er forum for oss som har mistet og ønsker å bli gravid igjen. Det er en lett blanding av gravide og prøvere der inne. Jeg er en del der også, men mest her, for her "kjenner" jeg de fleste :=9

 

Husk å tenke positivt ihvertfall!

[Hege & lille Hannah <3]

Ja, men det er nesten slik at jeg ikke tør å si enda at jeg prøver å bli gravid. Jeg har jo så fryktelig lyst, men kan liksom ikke bare "lure" smaboer... Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Æsj, at d skal være så vanskelig!

 

Hehe, ja jeg prøver å tenke positivt, selv om samboer er treisk og sta!!! (men d er jeg også)

[AwholeNewWorld]

Uansett hva du gjør, IKKE lur samboeren din. Det er det verste du kan gjøre! Selv om jeg skjønner at du ønsker å bli MAMMA så mye, at du vil gjøre hva som helt.

 

Vært tålmodig, så skal du se alt løser seg. Det er lett for meg å si det , men det er jo sant. Jeg er nemlig absolutt ikke kjent for å være tålmodig, men jeg har klart det hittil. Selv om det har vært krangling!

 

Kosmos!

[Hege & lille Hannah <3]

Nei, jeg kommer aldri til å lure ham. Det hadde jeg rett og slett ikke hatt samvittighet til. Får bare prøve å overtale han etterhvert, og håpe han blir lei av maset og gir opp ;P hehe.

 

 

[AwholeNewWorld]

Masse lykke til ihvertfall :=)

[Hege & lille Hannah <3]

Tusen takk, og masse lykke til til deg også

[AwholeNewWorld]

Takk!

[♥Tullerusk♥]

Uff...Trist du mistet...Må ha vært hardt...*trøsteklemme*

 

Vel sambo og jeg har en sønn på 3 år og jeg har sååå lyst på en til nå, men sambo vil vente litt til, for han føler seg ikke klar ennå og at tiden ikke riktig...

 

Vel den siste vil jeg forstå siden jeg er student og ikke i arbeid...Men hadde jo håpet at det ikke var så vanskelig å få han med på en til...Tok feil der ja...

 

Har også lyst å lure han men det har jeg ikke samvittighet, så vet hvordan du føler...Men det eneste som virker nå er å bite i det sure eplet og holde ut i 1 mnd om gangen og spørre litt forsiktig hver gang..hehe

 

 

Klem

 

[Hege & lille Hannah <3]

Huff, sitter her og gråter mange, mange tårer... Hadde nettopp en krangel med samboer rett før han dro på nattskift nå. Det er så fryktelig,fryktelig vondt. Er så sliten av dette savnet.. Og det verste er at det virker som om ingen bryr seg lengre. Det er så vondt.

 

Uff, ikke meninga å syte, men jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle bli så jævlig. Føler at jeg ødelegger hele forholdet vårt med å være så trist og lei. Sier til meg selv at alt vil ordne seg, men jeg tror det liksom ikke selv...

 

Føler meg helt utrøstelig. Tusen takk for svar.

 

 

[rampejenta - ny spire]

kjenner meg litt igjen her ja.. er så dritt lei av å høre at samboeren har en sønn så for han er det ikke så nøye liksom.. verdens dårligste unnskyldning..

 

[Hege & lille Hannah <3]

Ja, men enda verre er det når han selv påstår at det ikke er derfor han vil vente. Men jeg vet det jo. Jeg ser det med mine egne øyne, og det både sårer og irriterer meg at han ikke i det minste kan innrømme det. Men men. Skværet sånn halvveis opp nå når han kom hjem fra natt. Jeg vil ikke lure han, så da får jeg heller bare vente da...

[AwholeNewWorld]

Forstår deg godt, slik følte jeg det til tider etter vår MA og, men nå syns jeg det går mye bedre. SOm sagt, ta tiden litt til hjelp, så skal du se at det ordner seg, kjære deg!

 

Sender deg en STOOOR klem!

 

Ha en fin dag!

[Hege & lille Hannah <3]

Tusen takk =) Det har vel seg bare slik at jeg er så lei at jeg ikke klarer å tenke helt klart. Det blir sikkert bedre hvis jeg gir alt litt tid. Av og til er det kanskje greit å ikke la alt skje på en gang.

 

Ha en fin dag du også!

 

Klem

[AwholeNewWorld]

Jeg kjenner igjen tankegangen din.

Men det er fint at du "ser" det selv, at det kanskje er lurt å vente litt.

 

Du skal se, at ting ordner seg til slutt!

 

Kosmos!