Frøkna!

[Stadig optimist :0)]

Hei Frøkna. Har lest inleggene dine her inne, om din frudtrasjon over at ikke samboeren din vil ha baby men du vil. Jeg hadde bare lyst til å fortelle deg noe. =0)

 

Jeg kjenner meg veldig igjen, har vært sammen med samboeren min i 3,5 år og til sommeren skal vi gifte oss, og vi skal bli prøvere i Juni.

 

MEn tro meg det har ikke alltid vært så lett, kjenner igjen samboeren min i din, han forandret stadig mening om både bryllup og baby. Det som er med disse guttene er at de ikke helt vet hva de vil tror jeg, vi har et naturlig født morsinstinkt og derfor er det lettere for oss å ville ha baby. Ettersom jeg har forstått er samboeren din yngre enn deg, (min er faktisk 6 år eldre, og jeg er like gammel som deg. Og han er ennå ikke heeeelt klar) han er sikkert veldig redd får å bli bundet tidlig, og "miste" fritiden sin. Gi han litt tid, det funket veldig bra med kompromiss mellom oss. Spør for eksempel hva han synes om å få baby om ett år, det er leeeeenge til kan du si, ada virker det ikke så skremmende.

 

HAr også lest her inne at han er usikker på om han virkelig har lyst på barn, siden han er sammen med og vet hvor lyst du har på barn synes jeg det høres litt rart ut. Han burde i hvert fall ha såpass respekt for deg og fortelle deg dette nå.

 

Håper du kanskje hadd litt nytte av det jeg forltalte deg. Håper at du kommer inn på bli gravid snart. =0)

 

Klem

[-Mariposa-]

Hei:)

Jeg er temmelig sikker på at samboeren min vil ha barn, men å si til ham at et år ikke er lenge er som å si til meg at ti år ikke er lenge å vente...

Han kan kanskje se for seg å bli klar til å PRØVE om 5-8 år... Jeg fikk en kveld etter mye tårer, trusler og fortvilelse klart å få ham ned på 3 år. Da er jeg 30... Jeg har hele tida sagt til ham at jeg vil ha barn før jeg er 30 så han har vært klar over det. Men han er så redd for å miste/såre meg at han bare har spilt med og ikke turt å si at han ikke kommer til å bli klar på lenge ennå.

Kan hende jeg egentlig burde løpe fort fort vekk og finne meg en mann som vil ha barn innen rimelig tid, men når man elsker noen er det lettere sagt enn gjort.

Jeg håper selvfølgelig at han skal bli klar om max 2 år, men akkurat nå orker jeg nesten ikke tenke på det engang. Jeg skal prøve å fokusere på det å få ham til å tørre å gå av pillen og over på noe ikke-hormonelt. Bare det i seg selv vil være et stort stort steg i riktig retning.

 

Jeg håper også at jeg kommer inn på Bli Gravid, men dessverre så skjer nok ikke det på en god stund ennå