Min fødselshistorie.. veldig lang. (samme som skravle)

[fiona71*2pp]

Den 14.feb våkna æ kl 05:00 på mårran av nåkka vanvittige magesmerte.. Tenkte ikke så mye over det i øyeblikket,sto bare opp, gikk ut på kjøkken, og fylte opp varmeputa igjen. ( tell å ha på puppan, for å fremkalle rier, kjerringråd fra tingeling venter jente

Gikk inn i stua,slo på bim, og DER kom det ett eller anna igjen i magen., Det va så ondt at æ måtte bare pæse mæ gjennom det.Gikk rett inn på bim for å sjekke om nån va våken, og kunne fortelle mæ ka det her va.Det ante mæ selvsagt at det kunne være di berømmelige rien fikk til svar, at joda.. det kunne se ut som om ting va i gang. blei så redd me det samme,at æ lempa vekk varmeputa, he he..og satt og lurte på om æ hadde tenkt godt nok gjennom det her. Vel, ingen vei tilbake,og etter ca 10 min kom det ei ny rie. Satt aleina her i stua til kl 07:00.Tok tia på rien,og dæm kom tettere etterhvert.Da æ vekte samboern hadde æ rier på 1.30-1.55 min, og dæm kom me 6-7 min mellomrom. Gikk inn på rommet og sa tell samboern at æ trur ting e på gang,men du kan kanskje bare dra på jobb, så ringe æ hvis det blir riktig ille! Han så bare på mæ som om æ va sprø, og ga klar beskje om at HAN sku ingen plass no!

(Takk og lov )

Gikk rundt her i stua, hang oer spisebord, stolrygga, kjæresten,stueborde osv. sleit virkelig, og veksla mellom å være livredd, skremt,gla, spent,nysgjerring og alt.Det va helt uvirkelig nesten. Kl 11:00 ringte æ føden å sa ifra at æ trudde det ville komme en baby i løpet av det neste døgnet,og fikk beskjed om å komme op når æ følte for det.Va så redd å dra for tidlig,og at det skulle stoppe opp, så vi blei her tell kl kvart på ett.DA måtte vi bare dra.sleit endel da. På veien tel UNN, som tar oss ca 20 min fikk æ ingen rier, og æ va nesten helt på gråten da vi kom til rundkjøringa opp til sykehuset. Så for mæ at vi blir sendt rett hjem igjen. MEN, før vi hadde funne parkering plass hadde æ rukke å hatt tre tette. Va rimeli tøft å gå ned til føden fra parkeringa me rier å hele pakka,men æ nekta sambo og kjøre mæ inn akutten, ville ikke være aleina.

Kom inn og traff ei passelig travel jm.Ho tok mæ inn på et lite rom, setta mæ på ctg for å måle rier o.l, sjekka åpning, som va 1 CM, og ga mæ klyster.Vannet mitt va fortsatt ikke gått.

Ett er en halvtime fikk vi tildelt ei fødestue.Å der blei vi ligganes aleina i nesten 1 time!! ( pga at jm som hadde tatt i mot oss måtte i samtale me nån andre som kom )Skikkelig lei mæ, og følte mæ forlatt.Ingen smertelindring og ingen som forklarte nån ting.

Kl kvart på 3 kom ho inn igjen,å da lå æ midt i ei rie.Ho bråsnudde i døra,og sprang etter lystgass til mæ.Sjekka åpning på nytt, og fortsatt bare 1 cm.

Kl halv 4 va det vaktskifte,og vi blei igjen litt aleina.Sleit me å få til å bruke lystgassen, så den lå bare ved siden av mæ, og klamra mæ heller til sambo.Halv 5 kom ei ny og fantastisk jm inn til oss.sjekka åpninga igjen, og den va no kommet til 3,5 cm. Vannet va fortsatt ikke gått, og vannposen lå framfor hode på bane,så lilleknøttet va ikke kommet langt nok nedi bekkene mitt enda.Blei enig om å prøve prekestolen litt,og æ bare hang som ett slakt over den mellom rien.Det va så intenst at æ trudde æ sku deles på midten i baken.Hadde enorme smerte i baken for hver rie.Til slutt da æ krøp til seng igjen beli det fpreslått å prøve sånne steriltvannspipler ( e det det det hete?) i ryggen. Det svei nåkka inni helv.....men det varte bare i 10 sek,og etterpå va det bare godt.Hylte inni lystgassmaska da ho stakk,og sa sikkert nån ord som ikke burde gjentas, EVER!

Halv syv va det igjen tid for ny sjekk av åpning,og æ hadde da 7,5!!

Blei skremt,og spurte kor det blei av epiduralen min..? Men jm mente æ måtte vente litt til, for vannet va ENDA ikke gått,og bane satt for høyt enda.Det kunne bli problem me epidural som stoppa opp alt osv. Sette mæ så på en sånn fitness ball for å prøve å "sprette" bane lenger ned,og få vannet tell å gå..men rien va så sjukt intens da at æ satt bare me knepte hender og pæsa tulling.Fikk mye skryt for go pusting gjennom rien mine, og for å gjøre di rette tingan.(Men det bare kom.. Har aldri lært det i det hele tatt) Kl halv 9 kom ho inn å sa at vi kanskje kunne gå i dusjen å bruke vamrtvann på ryggen å magen min, men først sku ho bare sjekke åpninga.. Å pang. 10 CM åpning!!!!!!!

Å INGEN epidural.Ropte bare nei nei nei inni maska, og blei kjempe redd.MEN, siden vannet fortsatt ikke va gått, så fikk æ kvart over 9 beskjed om at æ sku få epidural allikevel.Dæm hadde diskutert at æ va så pass sliten etter den intense og kjappe åpningsfasen,og at bane ville bruke alt for lang tid på å klare å komme sæ ned enda. (jm sa forresten av ho va helt overraska over kor fort åpninga kom når den endelig kom,men tanke på at æ e førstegangs)Halv 10 kom anestesi legan ned,og æ ville bae omfavne dæm.Fikk først lpkalbedøvelse i ryggen,og etter det måtte dæm prøve tre gang å stikke epiduralen.Først stakk dæm feil,så fikk æ press rier,og så stakk dæm feil igjen.Kjæresten syns forresten DET va det verste me hele fødseln!

Etter ca 20 min va alt bare fantastisk! Æ lå bare å smilte,og sambo satt å fortelte mæ når æ hadde rier.Kjente ingenting.Men, så halv 11 kom ny jm.Atter ei helt fantastisk flink ei,ho sku inn å sjekke om bane hadde kommet lenger ned,og da gikk vannet,som va misfarga!I samme øyeblikk bynte pulsen på skatten å gå ned,og stoppa på 58! Æ fikk noia,sambo så ut som han sku besvime,og jm blei stressa. Det blei satt inn sånn greier i hode på ho for å følge ekstra me,og jm satt der inne hele tia me oss.Kl 11 blei æ satt på drypp,og dæm økte den hver halvtime for å forberede på at nåkka snart sku skje. Kl 00:30 en halv time inn på 15 feb, sa jm at no måtte vi få ho ut.Det va fare for at det kunne bli vakuum, el hastekeisersnitt,men ho sku gjøre ka ho kunne for å få babyen på naturlig måte ut.Fotbøylen kom opp,begge to. (Kunne ikke ligge på sia, som æ sku pga bekken, siden bane lå så skjevt me hode,og enda litt for høyt.)

La mæ til rette,og kjente at æ igjen blei nervøs.Dryppet va øka til 150..ka no det betyr,og æ kunne igjen kjenne litt pressrier.Kl 00:45 sa jm, PRESS! Å æ ga jernet så det holdt.Tre press så sinnsykt at æ trudde hode sku eksplodere, æ kjente ingenting,og ville bare ha bane ut! Ho blei så gla å ropte at æ måtte fortsette sånn,så kanskje vi slapp å bruke legen som va kommet inn for å overvåke det hele. Kjæresten va helt fantastisk å pressa lamme mæ.. å æ klamra mæ tell han.

Etter 3 omganga X 3 press pr gang, fikk æ en fantastisk liten skatt opp på magen!

Æ klarte å presse ho ut uten vakuum, og uten å måtte skjæres.Legen va gla, jm va gla å æ va henrykt. Bane va full av talg over hele kroppen,hadde øyan åpen fra første øyeblikk, og sutta på pekefingern.Vi fikk 3 tima lamme ho før dæm tok å stelte ho,og vi fikk eget rom for å være aleina me ho.Ho va 3770 gr, 51 cm, og h.o 36

Siden vannet va misfarga,måtte vi være på barselavd under hele oppholde våres, men det va nok bra siden æ sleit me å få melk,og ho tok masse av sæ di første dagan.Måtte få bankmelk til ho,og det va myyyye barseltåra ute å rant di fire dagan vi va der. I tillegg så klarte æ mest sannsynlig å briste halebeinet under fødselen,og bekkene blei absolutt ikke bedre.. ( ska på behandling på mandag/i mårra og sjekke ståa)så æ kunne ikke snu mæ i senga aleina engang.Huff.. Men alt i alt... Enn så intenst det va, så redd æ va...og alt som va skummelt... DET VA VERD DET!!!

Æ kan idag ikke huske korsen smerten va eller føltes..det va ondt, helt klart! Men idag kan æ bare huske det, at det va ondt. vi hadde musikk me oss,og alle sangan kommer for alltid til å minne mæ om di tolv timan det tok mæ å få ut den lille fantastiske prinsessa våres : Amanda Cecilie. Se gjerne bilda under fiona71 på våre album.

Beklage å at det blei litt langt det her.. Men det va jo umulig få det kortere..det e jo våres historie...

Lykke til alle andre... Det her e en opplevelse som ikke kan sammenlignes me nåkka...EVER )

 

[missamor proud parent.:)]

Gratulerer masse med jenta di..)

[Hippopotamu$]

Gratulerer, gratulerer!! :-)

 

[melinda]

Gratulerer så mye med jenta!

[kfitjar]

Gratulerer så masse! Så flott å høre at alt gikk bra. Kos dere masse fremover og lykke til!

[Gizom81]

gratulerer så mye!