Da blir det ikke noe barn.., da samboer ikke mener forholdet

[Gjest]

ikke er klart nok enda..

Er super lei meg, men viktige er jo at han og jeg finner ut av ting før vi setter et liv til verden..Kjipt for skulle insemineres imorgen men men bare takker for meg jeg da..så kanskje jeg kommer tilbake hvem vet.

 

Lykke til alle sammen og takk for god hjelp og støtte!

[Emma*den lykkelige venter]

Huff da, dette var trist.

 

Sender over en stor trøsteklem og håper dere finner ut av det

[Høst72]

Det var leit! Men er enig med deg i at det er viktig at dere finner ut av det før dere får barn!

 

Trøsteklemmer fra

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Dette var trist...

Håper dere finner ut av det..

 

Er det fordi han gruer for morgendagen...?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Hae?? Skjoenner godt dere maa finne ut av forholdet foer et barn bringes til verden, men er det ikke litt kjipt aa si det av han naa dagen foer inseminasjon?? Eller er det bare jeg som synes det var litt kjipt sagt??

 

Oensker deg hvertfall lykke til og haaper alt ordner seg for dere begge

[Alvepia *happy mum*]

Hei...

 

Dette va trist å høre....

Håper dere finner ut av ting:)

 

Ønsker dere lykke til videre:)

 

Klem

[Flippa m Frida]

Det var da veldig trasig, håper dere kommer til en løsning.

Og håper du tilgir typen din for å komme tassende med de kalde føttene sine dagen før inseminasjon....

 

Lykke til

[Gjest]

Det var trist å høre. Håper dere finner ut av ting.

Ønsker deg lykke til!

[Alabana]

Trist å høre. Leit for deg.

På en annen side bør det kanskje ringe en varselbjelle. Går ut i fra at dere har vært sammen en stund siden dere skulle til inseminasjon og så lurer han på om forholdet er klart? Dere ble vel ikke sammen i fjor, går jeg ut i fra? Han bude vite nå om han vil satse på deg og en fremtidig familie. Kjener faktisk at jeg ble litt engasjert av dette her.

Ikke ta det ille opp, men la ikke de beste årene av ditt liv gå til en som vil sette deg på ventebenken.

Kanskje harde ord fra meg, men søren heller, det er ikke i så mange år man har mulighet til å bli gravid. Da må mannen jammen meg vite hva han vil.

Mulig jeg tar feil, men pass på så du ikke kaster bort tiden på en som ikke vil.

 

Hilsen ivf-mamma

[Aguin]

Mannfolk !

 

Dette var utrolig kjipt.

Enig med forrige innlegg.

Ikke kast bort tiden på noen som ikke vil satse.

Har selv vært i dårlige forhold for lenge og er nå i et godt heldigvis.

 

Håper du kommer deg gjennom dette, kjenner ikke historien din, og vet ikke mye om hvor gammel du er og hvem som er grunnen til inseminering, men vit at du er en verdifull person og at du fortjener en bra mann som setter pris på deg som den du er !

[Aguin]

Ta ham med til noen som kan snakke med ham om det som plager ham. Tror menn kan ha litt problemer med å levere varer slik.

Kanskje det bare er et midlertidig nedbrudd fra en ellers god mann...

 

( Forsøker å nyansere litt tidligere negativt innlegg.. )

 

Lykke til videre !!

[Gjest]

hei jenter!

 

tusen takk for fine ord, ja merker jeg også synes dette er utrolig dårlig gjort dagen før..er sånn jeg gråter bare jeg tenker på det og har det ganske vondt innvenndig.

Men hva kan jeg gjøre? VIL JO IKKE HA BARN for en hver pris og ville jo ha det med han...

noen mener jeg bør komme meg videre her..?

er det verdt det? hvem kunne han i såfall prate med?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Tror dere maa prate skikkelig sammen og du maa tenke litt paa hva du vil..

Som de andre sa, du kan jo ikke faa barn hele livet, og vil du evt gi opp det bare fordi han ikke vil ha barn, eller vil sette deg paa vent fordi han ikke vet om han vil ha barn med deg?

 

Hvor lenge har dere vaert sammen da? Og hvor gammel er du?? Det finnes sikkert noe familieraadgivning eller en psykolog han kan prate med, evt med en lege, da han kanskje er redd/usikker paa hva alt gaar paa

[Gjest]

ja takk er 27 begge to,..ja han har sagt han vil ha barn og jeg spurte isyed om det var med meg? jaa svarte han og vil ha barn men føler nå vi bør vente litt. Så som jeg sa at jeg må vite om han en gang blir klar for ellers så kan jeg gå videre nå. Men han vil det og jeg føler og håper og tror når den tid kommer så er han helt helt sikker og angrer ikke! Har nevnt for han at vi kan gå og prate med noen..men vi hadde lang samtale igår hvor det var litt andre problemer som kom opp så vi får se om ting bedrer seg og at han ikke føler seg så innesperrret..Jeg har ikke vært flink nok til å la han være sammen med vennene sine, dessverre ser jeg det nå og jeg må la det gå litt tid så ser vi.

 

takk for god hjelp!

[finetine]

Nå syns jeg veldig synd på deg! Syns du takler dette på en god måte!Veldig raust av deg å ikke be han dra dit peppern gror...................

Skjønner godt at du er lei deg og skuffet!

 

Men samtidig er det veldig vanskelig når man elsker noen, da gir man de nye sjanser og det er jo kanskje slik det skal være også.

 

Som du sier er jo frihet til å være sammen med vennene sine veldig viktig, for begge to altså). Det er jo ofte der man henter inn ny inspirasjon og hvis man aldri har noe nytt med seg inn i forholdet er det sjanser for at gnisten kan forsvinne litt. Men det er også vikitg at man opplever ting sammen, elllers kan man jo ikke kalle det et forhold. Ikke lett det her, vanskelig balansegang..............

 

Håper at dere kan ta tiden til hjelp og komme ut av dette sterkere, og det er det jo gode sjanser for at dere kan. Kjærligheten har styrke til å overvinne alt...............

 

Et vennepar av meg var redde for at et barn ville legge demper på muligheten til å reise og oppleve ting, men de har aldri reist så mye som etter at de fikk barn. Så mye kan fortsatt oppleves selvom man er fler enn to i forholdet...........

 

Ønsker dere lykke til!!

 

Trøsteklem

[Aguin]

Føler med deg nå.

På den positive siden er dere jo begge unge, så dere har tid til å vente noen år. Om han føler seg innesperret nå, er det store sjangser for at en baby ikke er det han trenger akkurat nå. Det kan være en ganske overveldende ting å bli vandt til at en faktisk må være hjemme hver kveld når man har små barn.

Dette kan selvfølgelig være mye enklere dersom dere har besteforeldre som kan sitte barnevakt.

 

Som noen andre også nevnte er det viktig å gi partneren luft slik at han kan få dyrket vennskapet med sine kamerater også. Så her må dere forsøke å bli enige om en balansegang som er bra for begge parter.

 

Jeg kan forøvrig anbefale sterkt å gå på samlivskurs. Vi gjorde det i løpet av første samboer-år og det var en svært positiv opplevelse.

Hvis forholdet ikke er på randen av stupet kan nok det være lurt.

Hvis det er krise tror jeg det må hardere skyts til. Kjenner ikke helt hvilke kanaler som finnes. Men tror det er noe som heter familievernkontor.

 

Håper dere finner ut av dette, og kommer styrket ut av det. Det er koselig å bli mamma oppe i årene også

[Gjest]

takk ja snakket om å gå på sånn familevernkontor..men samliv kurs er sikkert ikke dumt, hvor gikk du på det`? oslo?

 

jeg skal jo ikke være her inne, men er jo såå hyggelig å få fine ord og støtt her. Merker det er tung, men hvem vet kanskje når ting er litt mer ordnet så kommer baby av seg selv--per dags dato er vi uforklarlige barnløse så kanskje tiden ikke er inne(selv om vi nå har prøvd siden mai 2005) så kan man jo fortsatt tro på julenissen og tenke det vil skje når alt er 100% optimalt. Det at vi snakker om dette og finner løsninger føler jeg er fint, men som jeg og har sagt til han er at kanskje det ville være en ide ogse nå..og etterhvert gifte seg først. ..nei skal prøve nå og ike tenke på el dager osv..emn det har jeg gjort så lenge så blir vanskelig å ikke tenke barn, når egentlig det står øverst på ønskelisten ..(men seff sambo forhold øverst!!!)

[Aguin]

Hei igjen. vi var på noe som heter PREP kurs på Modum Bad. Veldig positivt. Det var overraskende mange der kanskje 70 stykker. Og mange hyggelige.

Fokus på å lære å kommunisere med hverande, og å bli oppmerksomme på negative kommunikasjonsmønstre.

 

Du har jo god tid, og kan studere noe eller gjøre noe for deg selv nå, så kan barn komme etterhvert.