Hurra for Anne Lindmo og Helle Vaagland!!

[Sessa ruger igjen...]

Sitter og koser meg med boka Heia Mamma! På to dager har jeg lest over halve boka mellom bleieskift og grøtmating og jeg storkoser meg! Endelig noen som tør å si rett ut hvordan det er å være gravid, føde og være mor! Jeg kjenner meg sånn igjen i alle de små fortellingene.

 

Jeg sugde til meg alt som ble sagt om det å gå gravid og føde, men jeg følte vel ikke at noen var i nærheten av å fortelle meg sannheten. Jeg er samtidig glad for at ikke boka har kommet før nå. Når har jeg fått ting litt på avstand. Nå kan jeg lettere le av at jeg faktisk i det hele tatt tenkte på å føde uten bedøvelse (kapitulerte ganske greit når jeg kom på sykehuset etter å ha hatt veer i halvannet døgn og åpningen fortsatt ikke var mer enn 4 cm, likevel føltes det som et nederlag, for det er jo så mange andre som har klart det før meg!) Nå kan jeg tenke tilbake på hvor vondt det var å amme i starten... jeg hadde blødende sår på brystvorta... og trekke på smilebåndet fordi jeg nesten har glemt at det var sånn. Nå som morkjærligheten konstant er tilstede som et lunt og varmt teppe rundt hjertet mitt, er det lettere å innrømme at alt ikke var så greit når jeg satt med en nyfødt baby i armene. Det er ikke så lett å bli mamma som alle skal ha det til. Man føler ikke nødvendigvis morskjærligheten strømme med en gang man får en litt slimete og klump på brystet...

 

Tusen takk, Anne og Helle, for at dere har valgt å komme med deres versjon av det å bli mamma! Det gjør at jeg kan senke skuldrene og tenke at jeg nok er en perfekt mor uansett, for jeg er perfekt for Linea!

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner er det med at "alle skal ha det til at det er så lett å bli mamma". Syns vi fikk masse "skremselspropaganda" om både graviditet, fødsel, barsel og småbarnstid jeg. Både fra bekjente og litteratur og ikke minst disse sidene. Og det var jo på ingen måte så ille å bli mor syntes jeg da :-) Men alle har jo sine egne opplevelser :-)

[ukjent]

Signerer på denne. Jeg har ikke lest boka ennå,men lest om den flere steder. Det er på tide at noen tar bladet fra munnen og snakker om hvordan det føles å få barn!!

[Mammasin]

Jeg fikk boka som min første morsdagsgave fra mamma. Så fin gave!

Jeg og samboer har lest den høyt over et glass vin og ledd og grått om hverandre. Masse vi kjente igjen og masse som vi hadde unngått..en flott bok.

[Ruske-Sara]

Greit nok, men jeg skjønner veldig godt den kritikken som har kommet. Disse to damene sitter godt plassert i den øvre del av hierakiet med god økonomi og likestilt hjem med en mann som både deltar og tar ansvar. Det er klart at livet blir snudd opp ned når man får barn. Men hvor naiv er det lov å være?

[ukjent]

Vil understreke at jeg på ingen måte syns det var ille å få barn! Tror ikke HI syns det heller. Det må da være lov å fortelle hvordan man føler det slik disse damene gjør. Derimot ser jeg med stor undring på all kritikken som kommer mot boka fra barneleger og andre. Er det så utrolig farlig at noen forteller om disse tingene??Hallo, vi lever i 2007 og ikke i jernalderen.

[Sessa ruger igjen...]

Det er ikke illle å bli mor og det har jeg heller ikke sagt at det er. Men har ikke også du noen ganger følt deg helt lost??? Barnet skriker og du skjønner ikke hva som er galt, du har prøvd alt??? Har ikke du også lest at når man blir mor så skjønner man hva barnet vil når det gråter, morsinnstinktet liksom kommer med melka??? Har ikke du også av og til følt deg maktesløs???

 

Ja, jeg leste også om folk som revnet fra foran til bak, og jeg viste at noen babyer fikk kolikk, men det var bare en brøkdel av historiene jeg hørte og leste som handlet om dette. Hver gang noen var så ærlige og innrømmet at morskjærligheten ikke meldte seg med en gang kom måtte de signere med anonym fordi det var pinlig å innrømme at de ikke var perfekte!

 

Alle følelser, også negative, man føler som mor er normale og det er garantert noen som har følt det før deg, men det er ingen som tør å stå åpent frem og innrømme det. Man skal liksom opprettholde sin perfekte fasade. Jeg har gitt opp! Man får ta meg som jeg er. Jeg vet jeg gjør det som føles rett for meg og mitt barn!

[Mammasin]

Var bare så fint å lese en bok som beskrev mye av deg følte og føler her jeg sitter med babyen min.

Dette betyr jo ikke at alle andre bøker om graviditet og amming er avlegs..det er bare en ny like relevant vinkling. Og ingen ting er vel bedre enn det.

Gi meg gjerne flere bøker.

 

[Sessa ruger igjen...]

Jeg tror også disse to var klar over at livet endret seg, men du skjønner det jo likevel ikke helt før du har opplevd det! Når du plutselig står og synger vuggesanger midt på natten med en lysvåken baby på armen og begge puppene hengende fritt i desperate forsøk på å få ungen til å sovne igjen, fordi du trenger bare en time til med god søvn. Du skjønner det ikke før du tar deg selv i å ta i mot bæsj med henda fordi du så gjerne vil slippe å bytte håndkle på stellebordet for tredje gang denne formiddagen.

 

Og uansett hvor du er i samfunnshierakiet blir du ganske maktesløs av å se at de andre mammaene klarer å invitere til barseltreff i et plettfritt hus og med nydelig mat og likevel er sminken og håret på plass og de har ikke en gang gulpeflekker på klærne sine. Det å dra inn deres økonomiske og samfunnsmessige høye plasering i debatten skjønner jeg egentlig ingenting av. Det er jo ikke noen lettere å ha barn slevom man har god råd er det vel?? Jeg kan ikke si at jeg har fått Linea til å ro seg noe særlig med å pakke henne inn i penger??

 

Jeg skjønner at boka ikke treffer alle, men jeg vil i hvertfall si at for meg var dette deilig lesning! ;-P

[Sessa ruger igjen...]

Når jeg får skikkelig mye tid (det blir vel nrå jeg uansett er så gammel at jeg bare husker det positive og fantastiske med å bli mamma) så skal jeg skrive ned min historie! ;-P

[belli72]

Jeg har ikke lest boken, så jeg skal ikke uttale meg om den enda. Gleder meg til å lese den!

 

Som HI sier, så er det ikke å forvente at den skal treffe alle (det samme gjelder i høyeste grad for andre bøker skrevet som det å få barn...)

 

 

[~mamma~]

Jeg har ikke lest boka, så det er kanskje dumt å uttale seg, men jeg gjør det likevel:

 

Så de to damene på Først og sist for et par uker siden, og de imponerte meg ikke. De virka utrolig negative! Tror ikke min erfaring med å bli mor, stemmer overens med deres... For meg har det vært en stor opptur å bli mor, selv når jeg er stuptrøtt og gullungen nekter å sove lenger, kan jeg kose meg med henne. Hun er jo sååå nydelig! )

[kvirrevirrevitt]

Trenger ikke lese boka nå.. Blei rørt av bare innlegget ditt, jeg )

 

(sier den boka noe om hvor overfølsom man kan bli etter man har fått barn?)

[Anonym bruker]

Tydeligvis noen som ikke skjønner humoren til de damene:-)

[Catania]

Har ikke lest boka ennå men er helt enig med det prinsessemari skriver!!! ;-)

[Yara]

Jeg er helt enig med deg mamma.

 

Jeg er helt ærlig ikke enig med forfatterne av boken! Jeg ser det ikke slik de gjør..

[moo]

Ja, mamma, dette føler jeg også. Etter å ha sett de to jentene på Først og sist, skjønte jeg at denne boken nok ikke var noe for meg, i hvert fall. Jeg synes nesten det var flaut å høre på dem.

 

Men alle er selvsagt ulike, og det er fint om noen andre finner en slags støtte i den boken.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg prinsessemari. Jeg løp og kjøpte boka med en gang den kom ut og leste den ut på to kvelder. Kjente meg igjen i veldig mye! Det var befriende å lese historier som man kjenner seg så igjen i, og som ikke har vært belyst så tydelig før.

 

Synes kritikken som har kommet er litt malplassert, det virker nesten som de som kritiserer ikke har lest boka. Den inneholder masse positivitet, damene forteller om intens kjærlighet og følelser for barna, men i tillegg har de tatt med de slitsomme og vanskelige tingene. Hurra for det! Jeg satt og lo og gråt om hverandre.

 

Det er også så typisk at noen skal kritisere disse damene for at de er klagete. Er det ikke bra at noen har turt å stå fram med at ikke alle opplever den første tiden som udelt positiv? Det er liksom litt tabu å forelle om dette tror jeg, glad disse gjorde det! Tror veldig mange kjenner seg igjen i at det er utrolig mye positive følelser, men samtidig negative. Man føler hele aspektet!

 

Gratulerer til de mødrene som ikke kjenner seg igjen i det hele tatt, men la nå de som gjør det få lov til å vite at man ikke er alene om disse følelsene og opplevelsene!

[Sessa ruger igjen...]

Må bare si en ting til dere som ikke har lest boka og av den grunn ikke tror dette er noe for dere... (litt merkelig at man kn kritisere noe man ikke har lest forresten...):

 

BOKA HANDLER IKKE OM AT DET ER FORFERDELIG OG FÅ BARN! Det forfatterene belyser er hvordan hverdagen faktisk er når man får barn, i hvertfall er hverdagen sånn for meg. DE ER FULLE AV KJÆRLIGHET TIL BARNA SINE, men de forteller om det som følger med, fødsel, amming, barseltårer, våkenetter, osv... på en måte som jeg føler meg mye mer komfortabel med enn noe av det jeg har lest tidligere. Faktisk så svartmaler de ikke alt heller. Fødselen til Anne LIndmo høres ganske grei ut, der hun står og titter ut av vinduet på de som går forbi.

 

På først og sist ble de intervjuet sammen med Gro Nylander, selve nestoren innen graviditet, fødseler og amming. Hun vil jo selvfølgelig ha oss til å fokusere på det positive, men av og til er det bare deilig og si ting rett ut som det er.

 

Jeg har absolutt tenkt noen ganger at dette var litt mer jobb enn jeg hadde forestilt meg, jeg har hatt kolikk unge og måtte opp og amme annen hver time de første to mnd. Nå er frøkna 6 1/2 mnd og er inne i en "ikke så veldig interessert i pupp" periode og jeg er fortsatt oppe to ganger hver natt og ammer. Men jeg elsker jo selvfølgelig min lille elskling over alt på denne jord (ok så er det kanskje fotofinish mellom henne og mannen min). Og selvom jeg står og banner ved senga hennes når hun bestemmer seg for å være våken en time midt på natten så betyr jo ikke det at jeg ikke ønsker å gi dette lille vesenet alt på denne jord. Det er bare det at akkurat der og da... så kunne jeg kanskje ønske at ting var litt anderledes (kanskje aller helst at det var mannen som ammet).

[Sessa ruger igjen...]

Takker! Selv satt jeg og gråt da fyrverkeriet ble fyrt av for kongen i går... Men jeg tror nok det heller er pga mitt forhold til monarkiet enn hormoner. ;-)

[Gjest]

Har ikke lest boka enda, men gleder meg til å lese den.

 

Jeg har også vært forundret over hvordan det har vært å bli mamma, og jeg har tenkt: Hvofor sa ingen noe til meg? Hvorfor sa ingen hvor vondt det er å føde, og hvorfor sa ingen noe om alle følelsene? Men så gikk det opp for meg at dette nok var fordi det ikke går an å forklare det. Det må bare oppleves. Uvitenheten skyldtes mye at jeg ikke var interessert før jeg visste hva det dreide seg om.

 

Jeg har vært mamma i 6 år, og ble det mens jeg var så ung at jeg har mye erfaring i det å være på fest og andre ting sammen med bare barnløse på egen alder. Jeg vet at hvis jeg prøver å fortelle hvor spesielt det er å bli mamma, blir jeg fort sett på som selvgor, og tatt for å være ei sånn ei som tror at de uten barn har dårligere liv. Men hovedgrunnen til at dette har vært umulig, er at de er totalt uinteresserte i temaet barn. De synes det er et dønn kjedelig tema - i hvert fall i settinger der de barnløse er i flertall.

 

I likhet med moo så jeg diskusjonen mellom forfatterne og Gro Nylander på Først og sist, og jeg ble så flau på forfatternes vegne at jeg nesten måtte krype under stolen! Det er greit at de synes at deres bidrag fyller et tomrom, men det må da gå an å vise litt respekt for andre som har jobbet i flere tiår med opplysning!Nylander er lege, ingen humorist, og vil derfor ha en annen innfallsvinkel. Det får være måte på å opphøye seg selv. Litt folkeskikk og ydmykhet skader ikke. Det kan vel hende at Nylander har ett og annet i sitt hode som Lindmo og Vaagland ikke har helt oversikt over.