Gå til innhold

** Vi som nærmer oss 1 år med prøving sin skravletråd **


Anbefalte innlegg

Eller de som er rett over 1 år også....her skal vi være inkluderende ;o) Her kan vi få ut frustrasjoner, sinne osv... og kanskje gi hverandre noen gode og støttende råd? Vet jeg trenger det! Vi får se om det blir futt i denne tråden, om det er beohv for den. Ha en riktig flott søndag videre :o)

Fortsetter under...

gjelder det også oss som litt i skjul har prøvd i snart ett år.. sluttet på pillen i mars-april og håpet kanskje det skulle skje litt av seg selv.. men fant ut i oktober at det må nok litt med drastiske tiltak tilverks....

 

har begynt å teste etter el nå og tror jeg fant den denne pp.. men hjalp svært lite, tanta kom på dagen..

 

positive med det er jo at det betyr at jeg klarte å finne el og at jeg faktisk har el...

så bra..

 

vi giftet oss i sommer og etter det har "alle" begynt å mase etter barn.. har så lyst å skrike ut at det er ikke bare å si:ja vi vil ha barn. og så blir man gravid av den grunn

 

skjønner ikke folk at det kan være følsomt dersom man sliter med å få det til???

 

har aldri vært gravid før og da begynner jo tankene å komme om man i det hele tatt klarer det på egen hånd

 

lurt med denne tråden..

takk

Annonse

jeg har heller aldri vært gravid før og er i min 10 aktive pp nå. Snart 11 for jeg har begynt å spotte.. Ikm idag.

Er egentlig så dritlei hele greia at jeg orker nesten ikke snakke om det, men klarer ikke å holde meg vekk herfra.

Kankje jeg ikke kan bli gravid? Hmm..

Kjempefin tråd emblamamma:)

Klar dere blir gravide, det blir vi alle!! Får bare tenke at vi kommer nærmere og nærmere for hver pp!!

Dette klarer jeg å si idag, fordi jeg har en fin dag:)

Men i morgen er jeg kanskje dritt lei og deppa.. Og da er det så godt å ha noen som kan trøste meg litt:)

 

Personlig syns jeg alle som har prøvd mer enn 6 mnd bør få snakke med lege.. Hvorfor vente, hvis det kan være sa "bagatellmessig" som hormoner?? Noen tabletter, så er det kanskje i boks!! Vi har først nå vært hos lege, og han henviser oss videre! Gru-gleder meg.. Blir godt å finne ut om det er noen grunn, men hva hvis det er noe alvorlig?!!

 

Og mens jeg er så godt i gang her..; Så en tråd i går ang blodtyper.. Og da fikk jeg helt hetta!!! Har aldri tenkt på dette før, men jeg har da A rhesus negativ og sambo A+. Og dette er visst ett problem... Som legene helt sikkert tar tak i og følger opp.. :) Men måtte jo høre med mamma, om det hadde vært noe problemer for henne ( jeg har en bror også), og da skjønte vel hun lunta og vet nok at vi prøver... Men kjære mamman min var veldig betryggende å plutselig var det glemt igjen:)

 

Puhh... Munndiarè.. Bær over meg jenter...:)

Så kos med en liten slitetråd her også :-)

Føler meg bra forbigått om dagen - det suser forbi graviditetsmeldinger og jeg står betuttet igjen og skjønner ingenting.....

Føler at jeg ikke får lov til å sutre hjemme, fordi jeg har to søte små fra før....tenk på dem som aldri får!!!!

MEN DET HJELPER IKKE MEG - jeg har jo like lyst på nr 3 alikevel!!!!

Sukk!!!!

Hadde nesten lykka med i fjor sommer, men måtte melde avbud igjen i september, og etter den MAen ser det ikke ut til at noe skal skje.....

Er derfor i 11 pp og syns litt synd på meg selv, ja...

 

Tror ikke alle rundt meg gjør det... de syns det er rart at jeg gidder å starte med baby igjen - har to på 5 og snart 7... er vel ikke det alt for store spranget det, vel.... ?

Vet at dette er siste sjanse, for jeg har hatt to KS, og det anbefales ikke flere enn 3. OG den sjansen har jeg veldig lyst å ha......

 

VEl, det var litt sutring fra meg - skal komme sterkere tilbake på neste innlegg :-)

Ikke sant....synes også det er bare gravide rundt meg.....nå er min tur!!! Skjønner godt at du vil ha barn nummer 3, jeg vil jo like så mye ha barn nummer 2....... vil vil vil.....hehe. Så her kan vi sutre så mye vil vil!!! Vi får satse på at 2 007 - med rett til å bli gravid - er året for oss ;o)

Kjempeflott skravletråd Emblamamma!!

Akkurat det jeg trenger for å få ut frustrasjon. hihi

Starter rett på jeg:

Gruer meg så sinnsykt til timen på Ullevål i morgen. Da får vi endelig beskjed på hva de vil gjøre for oss( utredningen var visst over)

Og det bare etter noen blodprøver.

Er så redd de har funnet noen alvorlige kromosomavvik eller noe, som gjør at vi ikke matcher så fosteret kan være levedyktig.

Har tenkt masse på alt dette i det siste, for synes det var så rart at utredningen startet liksom før vi hadde begynt?

Men, men, hvem vet. Kanskje de har en vidunderkur til oss?

 

Har fortsatt vondt etter siste sa (sluttet å blø søndag) stikker innmari nedi der fortsatt... Så jeg er litt småbekymret for det og jeg da...

 

Men uansett: vi får det alle til, til slutt :) :) :)

Noen ganger må¨man bare gjennom litt ekstra galge for å få det til...

Annonse

Ja det var jo litt pussig?? Vi skal også på utredning, bare tatt blodprøver hos fastlege foreløpig..

Men kanskje de har funnet ut vidunderkuren for dere!!?

 

Herregud, tenk deg ting hadde vært annerledes hvis man hadde visst på forhånd hvor lenge man måtte prøve.. Hadde ikke hatt håpet og skuffelsene, ikke minst...

Noen ganger hadde det vært greit å vite...

 

Men du verden, så glad jeg plutselig ble når jeg så kirsty er gravid!! Det er jo virkelig håp, uansett!! :) Dagens beste:)

ferdig med mensen i dag.. endelig.. godt bli kvitt tanta. forrige pp var første pp med el-testing og klarte å finne el. så denne gangen skal vi teste etter el og virkelig stå på rundt de tider. kanskje det klaffer.

 

prøvde å si til meg selv i dag at hver pp er en pp nærmere, men hjalp vedlig lite.. føler at hele livet blir satt på vent.. for tenk om jeg blir gravid.. tør ikke bytte jobb eller planlegge noen store ferie.. skulle bare ønske som du sier majja, at vi kunne vite når det skjedde.. hadde vært så mye lettere...

Ja, da hadde jeg hatt en helt annen verden.. Tenk så greit å vite!! Ihvertfall sånn ca..

 

Men ting er desverre ikke alltid som man kunne ønske.. Det kan jo vi i denne tråden signere for.. Men vi må bare prøve å backe hverandre opp! Godt å ikke være alene i denne situasjonen.. Har jo sambo, og glad for det! Men han tenker ikke helt det samme som meg gitt.. Har det ikke så nært innpå 24/7...

 

Håper så inderlig det snart er vår tur!! Hele 1års-tråden på 1.tri.. Det hadde jammen meg vært noe det:)

heisann, for en kjekk tråd :-) kjekk fordi her er det akkurat sånne som tenker akkurat som meg :D

 

jeg er endelig ferdig men mensen som denne gangen kom 10 dager for sent, jeg ble så forbanna!!!! sur fordi jeg alltid har 28 dagers syklus, og aldri går over tiden... så denne prøvinga begynner vist å ta knekken på hele kroppen både fysisk og psykisk...

 

denne perioden skal vi ta d ganske med ro, fordi det er så mye annet som skjer... men det er jo lettere sagt enn gjort ;-)

 

javel, ikke det at dette var så interessant, men for 15 gang sier jeg, ny pp nye muligheter!

Hei alle jenter som sliter!

Jeg føler så med dere! Selv var jeg gjennom 19 pp, før testen endelig viste strek for en uke siden. Nå er jeg 5+3 og er i den syvende himmel.

Vi var igang med utredning på sykehuset, og legen sa til meg at hun trodde at det var nok til at vi slappet av såpass at det gikk bra!

Så jenter, slapp av. Nyt sex. Dette går nok bra.

Hilsen en som vet hva dere er gjennom!

Gratulerer med spire madamene!! Godt å høre at alt slitet gir belønning:)

 

Jeg har faktisk vært ganske avslappet denne pp, helt utrolig!! Og det er utelukkende fordi vi nå er i gang med blodprøver og utredning!! Så får håpe jeg slapper av nok til at det klaffer!!

Legen sa jo til meg at 50% av slitere blir gravide mens de utreder!!:)

 

Så be om utredning alle sammen:) Kan ikke tape noe på det!:)

 

Men, nyt sex, det er jaggu ikke ofte for tiden nei..;) Dritlei haha..

Hehehe.. sex får en litt annen betydning når man river og sliter i mannen for å sikre seg noen gulldråper den riktige dagen, og ber han dra til h... langt unna fordi han skal spare til i morgen når han endelig tar initiativet til litt kos - på FEIL dag !!!!

Føler oss nesten uskikkelige når vi har sex rett etter TR.....

Sukk... jaja, får jeg bare de rette dråpene jeg så kan det være det samme men hele greia i minst ett år fremover !!!! hehe...

 

Noen som tester her om dagen ????

Fenomenalt å se at madamene og Kirsty har testet positivt, da kan vel vi trekke noen hakk frem i køa ?

Yey, bra initiativ! Har følt meg litt mellom to stoler - ikke helt sliter selv om jeg har passert 1 år, og i alle fall ikke "fersk".

 

Akkurat nå er jeg optimistisk :o) EL neste uke og greier, og til og med legen til tirsdag om en uke. Har deppet litt i det siste (grå krevende hverdager, slitne helger og "sliten" i forholdet til gubben), men fikk prata godt oss to i mellom og det fungerte som _den_ vitamininnsprøytninga! Deilig å føle man får en slags fresh start midt i dette her.

 

Og SÅ glad for å lese om kirsty i dag!!! Veldig oppmuntrende!

Vi er snart i vår 8 pp, og er temmelig lei, men eter mine ord når jeg ser hvor lenge andre prøver. Så jeg stiller meg fint bak i køen igjen.

 

Fin tråd dette her, tror det er en del som trenger å få ut litt frustrasjon.

Må si meg veldig enig med deg "Fant 6pp". Det verste jeg vet er når noen kommer med kommentarer om vi ikke skal få barn snart. Eller enda verre, når de som har fått barn for 1 mnd siden snakker om neste baby...at de vil ha den om 9 mnd.

 

Vi er som sagt i vår 8 pp snart, men skal gifte oss i august, så det er litt vanskelig å planlegge. Jeg har jo kjøpt kjole, men vet ikke engang om den kommer til å passe, tenk om jeg blir gravid. Men så tør vi heller ikke la vær å prøve for det tar jo sin tid, og plutselig er det vår tur...Det vil vi jo ikke gå glipp av.

Hadde gått 3 dager over ikm i går, og jeg pleier alltid være på dagen med TR. Sambo var helt turbo og gikk og klappet meg på magen. Men så kom tanta i går kveld. Snakk om nedtur. Kan trygt si at begge to var litt muggen da.

Men sambo er jo så søt og sier; Jeg er så glad i deg uansett, så det gjør ikke noe. Vi prøver igjen :o)

 

Ble litt langt dette, men....

lykke til videre med prøving alle sammen!

hei damer, dette var trivelig!

 

Jeg er i 7 pp, men jeg har brukt 10 mnd på de, pga lange sykluser. Så jeg nærmer meg den magiske ett- årsgrensa jeg også. Var ganske realist da vi startet, og visste det kunne ta lang tid- jeg visste at jeg har pcos og lange sykluser. Men innerst inne trodde jeg nok ikke det skulle ta såå lang tid.

 

Er i min andre pergo- syklus nå, forrige gikk i vasken pga at sambo reiste bort i el- perioden- det er pyton det!!! Men nå har jeg sanssynligvis hatt el i forrige uke en gang, og håper jeg har fått "påfyll" ofte nok! Var hos gyn i går og tok blodprøve for å sjekke om jeg har hatt el, så jeg skal ringe senere og høre. Spent! Finn el på den tiden forrige pp med pergo, så jeg regner egentlig med det nå også. Har i grunn en god følelse denne pp, samtidig som det å bli gravid virker helt fjernt og uvirkelig- at det aldri skal skje meg liksom. så jeg vet ikke jeg!

 

Jaja, nok om meg, ble det reneste dagbokinnlegg dette! Stå på jenter, jeg vet det er vår tur snart!

Hei dere !

 

Vi har prøvd siden mai i fjor uten hell, men ikke alltid like "aktivt". Alle venter at jeg skal ha kul på magen snart, og det er ikke like lett å takle. Det er bare et par nære venner som vet at vi prøver. Heller ikke så lett å høre at alle andre er gravid, blir misunnelig på dem og får dårlig samvittighet for det.

 

Det har vært mye stress i det siste med flytting og forandringer, så vi har hatt lite ork til å kose oss sammen om kveldene. Samboeren min sier vi er for gamle til det og at vi får bare vente. Nå har jeg blitt sykmeldt pga skade, og får god tid til å tenke ekstra mye på at vi ønsker oss så veldig barn, mange barn....

 

Stå på alle som prøver sjøl om pågangsmotet av og til er helt borte!! :-) Det må da før eller seinere slå til!?!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...