Gå til innhold

Når informerer dere nærmeste familie ( foreldre, søsken osv ) ?


Anbefalte innlegg

Hei hei.

 

Jeg og mannen min er litt uenige om når vi skal fortelle om graviditeten til famileien vår.

 

Vi er enig om å vente hvertfall til uke 12 før vi forteller venner om det, men jeg syns kanskje familien bør få vite det før.

 

Noen med synspunkter ? Hva gjør dere ?

Fortsetter under...

Vi prøver å vente til ca uke 12 før vi forteller det til "folk flest" men kommer til å fortelle det til familien etter at jeg har vært til legen første gang, så i uke 8-9 ca. Tror jeg da! Jeg har allerede røpet meg til en venninne, så vi får se hvor lenge vi klarer å holde det hemmelig! ;)

veldig mange tenker sånn at man kan fortelle det, fordi man vil fortelle det om man har en SA likevel...

Vel, det er ikke så enkelt som det høres ut til.... Min veninne ble gravid og fortalte det til alle. Eller, sikkert ikke til "alle", men det tok ikke lang tid før "alle" visste det likevel.

Vi bor på en plass med 20.000 inbyggere, så den er ikke så liten heller. Men du vet hvordan det er når man sladre. "Har du hørt?"

 

Men så opplevde hun en SA i uke 10, men det var det ikke alle som fikk med seg like fort. Tydligvis gikk gravid-sladderet fortere enn SA-sladderen... Lenge etter på kom folk bort til henne og gratulerte med svangerskapet, hun ble kjempelei seg av dette...

Det tok lang tid før SA-infoen nådde inn til alle som bare "hadde hørt" at hun var gravid. Og når det først er snakk om sladder så har jo det en tendens til å endre på sannheten. en spontanabort blir fort til en abort....

 

Nei, det var kjipt for henne. Så det at jeg ikke forteller det til folk enda betyr ikke at jeg ikke vil fortelle om en SA... Men da vil jeg fortelle begge deler på en gang slik at det ikke blir misforståelser. "Ja, jeg har vært gravid, men desverre opplevd en SA".

Annonse

Vi skulle egentlig vente til etter uke 12, men jeg klarte jo ikke å vente jeg så jeg fortalte det til nesten hele familien min og til mannen min. Kommer ikke til å si det til jobben enda. Jeg er ute i perimisjon fra før av og gravid igjen. Kommer ikke til å jobbe så veldig mye fra jeg kommer tilbake fra perimisjonen til jeg skal ut i perimisjon igjen. =)

Sånn kan det gå....

jeg tok test i uke 5 trur jeg det var.. første jeg gjorde ; ringte forloveden og vræla litt usammenhengende..haha! og så ropte jeg på mamma! så tok et to dager og jeg sa det te pappa og brodern, så litt etter litt vennegjengen..og han sa det te sin familie..

var litt engstlig for at noe skulle gå galt og brannslukkinga det evt medførte.. men så tenkte jeg at jeg ville mye heller at de rundt meg visste om det ennå ågå å holde det hemmelig.. forteller jo det meste ellers så hvorfor ikke noe så stort som dette?! nå er jeg så glad for at jeg gjorde det, fått masse støtte og råd og det har vært så betryggende i hele perioden..hele tiden hatt noen å vendt meg til.. sa det tilogmed til sjefen min en uke etter positive test!

hadde noe skjedd hadde jeg hatt masse støtte i ryggen oxo!

vel..det er min erfaring da... og har bare denne! gjør det magefølsen sier (hehe..være seg intuisjonen..det er som regel alltid riktig!)

vel.. lykke til alle sammen! imarra rusler jeg over te 2.trisemester! æææhh :-) regner me og håper mange av dere kommer etter snart!!! klem

vi fortalte d til min mor når eg va 6uker:)klarte ikkje holde meg, måtte si d til mamma.

Svigerfar fikk vite d når vi var 9uker, min svoger og konen i uke 10,og i helgen fortalte vi d til øvrig familie og venner

eg e 11+6 idag!

heia! vi fortalte det til foreldrene våre, og ett vennepar i uke 5, fordi jeg ville at de vordrene besteforeldre skulle vite det, og vet at det er bedre me støtte fra de hvis noe skulle gå galt! og det venneparet fordi de betyr så mye for oss, å vi to jentene skarvler alltid om baby når vi trefs:) nå er jeg i uke 9+5, og gleder meg til uke 12 for da slipper vi bobla for alle:)

lykke til!!

åh si det til noen venninner tidlig - det gjorde jeg, og var veldig glad for det da jeg mistet, i uke 12. det var så godt å dele sorgen med noen, det er en betydnigsfull opplevelse som jeg opplevde fortjente oppmerksomhet, fra noen få utvalgte. jeg fortalte det til noen venninner som hadde barn fra før - synes det var lettere enn venner jeg også vet forsøker.

så særlig hvis det, mot formidning!!!! skulle gå galt, er det godt å ha fortalt til noen i forkant, synes nå jeg.

Jeg fortalte mine foreldre og venner og de på arbeidsplassen det i uke 7, og alle var kjempeglade på våre vegne.

Da jeg mistet i uke 9 var alle veldig forståelsesfulle og jeg har fått veldig mye støtte fra alle hold, noe jeg er kjempe glad for.

Men det har vært en belastning og gå rundt og fortelle alle at jeg har mistet, så neste gang kommer jeg til og vente med og fortelle folk det til de merker det selv ( arbeidsgiveren min skjønte det tidlig fordi jeg var så mye kvalm) eller til det har gått 12 ukr og det er litt mer sikkert.

Men vet jo ikke om jeg klarer og holde det hemmelig da.... hehe.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...