Kjære slitere

[Babyheaven OVERTID:(]

Har tittet litt på innleggene deres og kjenner meg igjen i så mye. Jeg var selv sliter i mange år. Fikk diagnosen endometriose i 91, og var hardt angrepet. Etter lap sa de rett ut at sjansjene mine for å få barn på naturlig vis og ved prøverør var minimale. Dette var et stort sjokk og en tung bør å bære. Jeg ble satt på hormonkur etter hormonkur,og det eneste det gjorde for meg,var å øke vekta med 20 kg hver gang jeg gikk på ny kur. (slanket meg som besatt mellom kurene,Ikke noen ideell situasjon når man den gang led av spiseforstyrrelser på toppen) Men til slutt var det ikke mer de kunne gjøre,dette var et hardt slag. Men etter noen år hadde jeg vendt meg til tanken,det var jo fortsatt vondt for jeg har alltid ønsket meg barn. Så i 98 dro jeg og min daværende samboer på ferie,den ene uka jeg fikk fri fra jobb. Begynte på jobb igjen med en gang vi kom hjem,og det tok ikke mange dagene før jeg kjente på kroppen at noe var annerledes. sliten trøtt,vondt i magen og orket nesten ikke noe. Mistanken begynte å gjøre sin entre,så pga smertene ringte jeg gyn på kvelden og fikk komme. Jeg hadde ikke testet hjemme engang enda,men de testet meg med en gang jeg kom dit. Den var positiv på sekundet!!! De ville undersøke meg pga smertene og tok en ultralyd,og gjett hva jeg så der før gynrkologen så det....TVILLINGER Svangerskapet gikk bra og nå er de straks 8 år. Det hører også med at jeg hadde en SA 3 år før endometriosen ble oppdaget,og etter tvillingsvangerskapet har je hatt SA i 2000,2004 og en nå i oktober 2006. Men er nå gravid igjen,har klart å komme meg til 15 fullgåtte uker,og tror jammen det skal gå bra denne gangen. Blir ekstra oppfulgt,har vært på 4 ul allerede,og på mandag skal vi på enda en. Da håper vi å få vite kjønnet,og er ganske spent. Vet at det er liv nå hvertfall for den lille smurfen i magen,er rimelig aktiv om dagen:)

Så til alle dere slitere,uansett hvor tungt det er,ikke gi opp. Jeg vet det er lett å si,jeg vet også hvor irriterende det er når folk sier: ikke prøv så hardt/ ikke tenk så mye på det.. Det er søren ikke lett når man ønsker seg en liten krabat så sterkt. Jeg håper dere alle klarer det til slutt,ønsker dere lykke til alle sammen. Håper dette kunne gi noen et lite håp om at alt skal gå bra til slutt,det var hvertfall det som var meningen. Lykke til da alle sammen,hold ut og stå på)