Hjertet mitt blør!!!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er grusomt at noen kan ligge å høre babyen sin gråte sårt i 10min. Jeg lot min gråte i noen minutt en natt for å se om hun sovna igjen, men det var grusomt. jeg gråt etterpå og følte meg ond. Hun trenger meg jo!! Hvorfor skal jeg da ikke gi hun det hun trenger. Mitt liv dreier seg om henne nå, ikke meg. Er jeg fryktelig sliten får jeg noen til å passe henne i noen timer og sover litt selv. om jeg så hadde kun sovet 2 timer en natt, så hadde jeg heller tenkt på hennes behov enn mine egne.

[Macmania]

Jeg skjønner hva du mener, men forstår samtidig at noen må ty til en sånn metode. Det er ikke alle som har noen som kan trille/passe ungen noen timer og det at mor også får søvn er kjempeviktig! Jeg håper jeg slipper å ty til en sånn metode selv og vil prøve annet først, men hvis det blir helt baluba her og ingenting annet hjelper så kan det godt hende at jeg også tyr til det.Men da skal selvasgt gutten min være mye eldre enn han er nå! Kjenner til at folk bruker skrike-metode på bare uker gamle babyer og det er helt grusomt!

[Anonym bruker]

Så klart jeg kan forstå det hvis barnet faktisk er litt oppi alder, MINST 6mnd. Å gjøre det på uker, ja få måneder gammel baby er grusomt.... Hvem vet.. gjerne jeg også må ty til det, men da skal virkelig alt annet vært prøvd. Tiden vil nok vise..

[shanty73]

Mitt har blødd i lang tid... og jeg har "tapt" kampen og gitt en pupp... Men dette tærer på alle i familien.. Og veslegutt på snart 7 mnd trenger det ikke.. Og dette gjør også til at han ikke får sammenhengende søvn- det trenger han nemlig for å klare dagen uten hyl og grin..

Jeg har nattavennet før med tidligere barn og det har gått helt greit, kampen har vært over på et par netter... men denne karen her..

[Anonym bruker]

Ja hjertet mitt blør også....Jeg håper virkelig at de som tyr til så drastiske metoder har prøvd alt, sjekket alt, prøver å sove på dagtid å samle krefter før de føler at de må overse sitt barns signaler! Jeg er overbevist om at barn klarer å regulere sånt utmerket godt selv og at vi ikke kan overprøve deres helt elementære behov for nærhet og næring. En baby på f.eks 9 mnd er jo ikke akkurat så innmari stor heller da......Ganske feige lag for et bitte lite menneske.....

[Ellewe2000]

Ja i utgangspunktet er jeg så enig så enig:)...jeg har ikke hatt hjerte til å lå mine små skrike seg i søvn (har 3 barn)...men...jeg lurer av og til på hvem sitt behov jeg setter først...?? barnet mitt? eller meg selv?...

for barnet trenger jo søvn!! det er vel ingen tvil om det...og hun greier ikke å hjelpe seg selv til søvn...derfor skriker hun på meg...og jeg kommer...men jeg hjelper henne ikke til å sove...for hun skriker jo bare enda mer når jeg prøver å bysse henne i søvn, eller kose henne i søvn, eller hva det er jeg finner på....så hvem sitt behov setter jeg først? hennes eller mitt?..

jeg orker ikke la henne skrike, så jeg kommer, men poenget er at hun sover jo ikke natta igjennom selv om jeg kommer og hun trenger jo søvn...og det får hun altså ikke....jeg hjelper henne jo ikke til å sove...men jeg er der....er det litt misforstått fra min side?

 

Jeg er jo voksen, og jeg trenger å sove natta igjennom, hva får meg til å tro at ikke hun trenger det?

jeg kan jo bare få barnevakt noen timer av og til hvis jeg trenger det og få hvilt ut, men barnet mitt kan ikke det, hun må lide seg gjennom hver kveld og hver natt uten å sove igjennom, hun som opplever så mye i løpet av dagen, hun trenger jo absolutt å ha sammenhengende nattesøvn, men får det ikke,

fordi JEG ikke orker å høre henne skrike... men hva med henne? hva gjør det med henne når hennes dager blir ødelagt av dårlig nattesøvn?

....jeg undrer meg...hvem tenker jeg på? meg? eller henne?

 

min datter er nå 10 mnd gammel...før de er 6 mnd trenger de jo mat, så da skal de jo bli tatt opp og matet...men etter det?