ahhh....bedre som alenemor???

[Anonym bruker]

er så shit lei typen,og det er ikke bare hormoner som herjer,hadde problemer for vi ble gravide også...poenget er at vi er to forskjellige mennesker,men fullstendig forskjellige personligheter,jeg har bare prøvd og fortrenge det før,for jeg er jo tross alt glad i han..men hvet ikke om det er nok,jeg greier rett og slett ikke til å kommunisere med han...og jeg gidder ikke noe mer,kan aldri ha en stille normal dag..og jeg syns ikke den lille spira mi fortjener dette...da er det kanskje bedre og være alene,både for ungen og for meg....noen som har råd,tips eller erfaringer??

[mememe]

sånn hadde jeg det med eksen min jeg å. Idag er vi kjempe gode venner! og han har støtta meg masse. Trodde ikke noen gang at vi kunne prate sammen eller noen ting med en rolig tone. men han er seriøst den beste vennen jeg har!! (han er ikke barnefaren)

 

Prøv å prat. Flytt feks ut en liten periode. de har en tendens til å skjønne hva de har når det er like før de mister det.

 

Lykke til

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg forlot barnefaren fordi jeg mente at d var for d beste for babyen og meg sjøl.

Bedre å vokse opp i et heim uten krangel, med to foreldrer som kan samarbeide, og som bor hver for seg.

Enn å vokse opp i et heim, der mor og far krangler hver dag.

D meine no eg i hvertfall.

 

D blir jo ei lita utfordring, men allikavel, eg synes at d e verdt d:)

[mamma til 2 små:=)]

ja d e mye bedre å ver aleinå då.når du har d bra har spira d bra.d er ikke verdens undergang for barne om dere ikke bor sammen.tenk så godt hu har d som har dokker begge e lykkelige på hver dokkers kant..

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Til hovedinnlegger.

Har du funne ut va du skal gjøre??

[Gjest]

lurer jeg å på

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært smart å tenkt på detta FØR du ble gravid??? Herregud!