Idag sliter jeg...

[noralill]

Hei alle.

Vet det blir mye negative tanker også i dette forumet - men det er godt å få luftet seg litt. Jeg har mistet 3 barn etter vår første datter.

Idag sliter jeg - er livende redd for at det skal komme blod, selv om all mulig fornuft tilsier at det som har skjedd ikke skal skje igjen. De to første mistet jeg tidlig, og den siste pga streptokokk b i uke 18.

Noen som har noen solskinnshistorier til meg?

Er idag i ca uke 8...

[Klokka tikker]

Uff, solskinnshistorie - ikke lett. Jeg vil si at det rett og slett er din tur nå! Statistisk og fordi det ikke kan være sånn at du skal miste nå. Det blir liksom helt feil i forhold til alle balanser i universet.

 

Jeg regner med at du har tett oppfølging. Er det sånn at du har er bærer av streptokokk B, og må behandles under fødsel, eller hvordan er det? I Norge tester de vel ikke for det?

 

Har du noe fagpersonell som kan berolige deg?

 

Andre som kan berolige her?

[noralill]

Hei du.

 

Ja jeg er bærer av det - og det som skjedde sist var at infeksjonen tæret på fosterhinnen slik at vannet gikk i uke 18 - barnet var det ikke noe feil med og det levde så vi måtte rett og slett avslutte livet hennes og gjennomføre en fødsel.

Vi går hos en spesialist som følger oss opp, men det var ikke noe poeng å ta test på det før uke 8-9 sa han så jeg skal dit neste torsdag. Han har også UL på kontoret så vi regner med å få se nurket da - (enn så lite det er ennå)

Han sa før jeg ble gravid at han ville teste underveis i svangerskapet og at han ville da behandle med antibiotika dersom jeg har oppblomstring.

Sist hadde jeg en haug med EKKEL utflod, men jeg ble bare avspist fra flere hold, lege og jordmor, at alt er normalt. Men det var det altså ikke - han spes sier langt på vei at hadde jeg fått antibiotika da hadde jeg antagelig ikke mistet... Bedre føre var enn etter snar...

[Klokka tikker]

Det er din tur nå - det må det bare være. Du fortjener at alt går bra, og still 100 000 spørsmål til legene og be om å få alle tester du kan. Ingenting skal ihvertfall være uprøvd.

 

Krysser fingre, bein, tær og tenner for at alt går bra neste torsdag.

Skjønner at dette er utrolig vanskelig, men det virker som du er i gode hender nå.

 

Håper du klarer å slappe litt av i helgen, og at dagene går fort til neste torsdag.

[noralill]

Idag er formen og humøret noe bedre. Er jo forsåvidt ikke noe jeg kan gjøre til eller fra, annet enn å ta det rolig og ikke løfte for tungt. Fortalte det til 4 åringen igår, for hun er vant til at mamma er litt "tøffere" når det gjelder løfting enn jeg er nå. Var veldig usikker på det, men sist fortalte vi henne det i uke 16 og mistet i uke 18 - så sikker er man jo aldri. Jeg bare håper og ber at det skal gå bra denne gangen.